… og sånn går no dagan


Joa, det går jevnt i strikking, faktisk. Hva som har vært på pinnene nå i høst blir ikke å se før jula er over. Men det er ingen overraskelse at det fortsatt er strikking som er hovedsyssel i disse tider. Jeg er så smått tilbake i jobb, men det er altså mange dager og timer som fylles med håndarbeid – og godt er det!


Skulle du være en av dem som synes jeg blogger lite for tiden, så oppfordrer jeg deg til å ta kontakt på andre måter enn å vente på innhold her – ring meg da vel! 🙂 ☎️

17. mai 2020

Hele gartneriet er fortsatt på spisestua …

I år, som tidligere år, hadde vi alt for mye mat, søtsaker og godteri tilgjengelig. Og egentlig alt for lite besøk til å bli kvitt alt sammen. Men noen kom da innom, og det ble en ganske koselig feiring tross både vær på vrangsida og manglende aktiviteter.

Pavlovabunner i muffinsformer – nytt eksperiment i år
Flagget vaier selv om regn og sludd pøser ned. Hipp hipp hurra!

 

Kan nesten ikke annet enn å le …

For dette var ikke akkurat hva vi forventet av våren, selv ikke i Trøndelag. Nå har det snødd og snødd og snødd. Det starta liksom så forsiktig, med bare et sludd-dryss over hvitveisen.

Og Lukas var ganske så fornøyd med noe som lignet snø igjen. Han skulle bli veeeldig mye mer fornøyd …

Jaggu hadde vinteren tenkt seg på litt lengre visitt. Det ble faktisk nødvendig å legge vinterdekk tilbake på én bil, valget falt på min lille ræser – ettersom den antagelig er lettest å skifte på. Så Olav fikk for en gangs skyld kjøre en skikkelig doning på jobboppdrag:

Vi trenger vel ikke legge ut puter og duker på verandaen riktig ennå …

Bare noen dager til 17. mai. Skal tro om vi får mest “Norge i hvitt” i år 🇳🇴

 

Ida på vinterferie

Togturisten klar for avreise

For første gang har Ida tatt toget helt alene og kommet på ferietur til bestemor!

Søte Ida har funnet Teddy og Tjorven

Etter den første dagen på jobb med vaffelsteking tok vi turen til frisøren, for Ida hadde lyst å stusse håret sitt litt.

Litt spent før saksa settes i håret

Her er det ingen vei tilbake! Men jeg tror ikke det var noen betenkeligheter. Og bare se så fin hun ble:

Veldig fornøyd med nydelig ny frisyre!

Snø, regn og is …


Én dag snør det – i voldsomme mengder. Lukas er lykkelig, snøfresen får kjørt seg og noen er ganske fornøyd med hvit vinter (les: de som liker å gå på ski).


Ikke alt er like bra med så store snøfall; syrinen måtte gi tapt ved siste storforsyning. Ikke hele da, men en bra mengde greiner har knekt, skal bli spennende å se hvordan den ser ut til sommeren. Den har kanskje godt av litt beskjæring, men det er jo et fint tre.


Og så; sludd, plussgrader og regn. Sånn har det gått hele vinteren, hvertfall siden begynnelsen av desember.


Og når regnet har gjort sitt, så er det meste av veier og stier dekket av is. Glatt for oss på to bein, men jammen er det verre for de på fire som ikke har isbrodder … Stakkars Lukas, leter etter fotfeste, sklir og plages.


Så fryser det til igjen, en dag med snø, plussgrader neste dag og ny forsyning med is. Sukk… det skal jammen bli fint med sommer!

Vinterens undeholdning på plass

Etter at frost og snedig meldte sin ankomst, så har også matstasjonene for småfuglene kommet på plass på verandaen. Herlig å se at gjestene var snare til å møte opp. Jeg synes de er så søte, så koselig å se på.

Foreløpig er blåmeisen i stort flertall, men etter hvert dukker det nok opp flere små venner.