… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas har besøkt sin gode venn Soffi igjen i dag. Han gir seg ikke – det skal nusses og klatres og det som verre er… Heldigvis sier Soffi fra til slutt, men hun er overmåte tålmodig. Og Lukas er overmåte ivrig. De er skjønne å se på da. Lukas følger henne som en skygge og vil gjøre alt hun gjør. Og det virker som hun gjerne vil vise ham rundt også.
Nok en sommerdag har gått, og nok en dag med øs-pøs regnvær. Olav tok en omgang med motorsaga i skogkanten der det har ligget felte trær et par år etter at strømtraseen ble lagt om ned til hyttene her. Der fikk vi dratt ut litt av tømmeret som skal bli til ved, på tide å få det kappet og kløyvd før det råtner! Min viktigste oppgave ble å underholde Lukas som ikke skjønte hvorfor han ikke fikk løpe i beina på pappan med motorsaga. Vi ble ganske så våte alle sammen, da var det godt å komme inn til en varm dusj og fyr på peisen.
Selv om det har regnet i strie strømmer i hele dag – til tider skikkelige skybrudd – så har Lukas stort sett vært ute. Enten sammen med oss, eller på egen hånd. Han elsker å være på hytta, han løper rundt og snuser, graver der det faller ham inn og kommer når vi roper på ham. Men selv om han kommer, så er det ikke sikkert han vil inn – han sjekker helst om det vanker en godbit først.
Det var nødvendig med en god dusj før han slapp inn igjen i kveld. Etter tørking og risting spiste han faktisk maten sin, og deretter klatret han opp på sofaryggen med bakkroppen oppå skuldrene mine. Og der sovnet han. Jeg tror han må være aldeles utslitt, for nå snorker han! Skikkelig!
Jeg ble nødt å flytte ham fra den vaglete stillingen, men det reagerte han ikke på en gang. Godt å se at han har fått brukt seg masse, han er så trygg og god og sunn, atte.
Vi har satt pris på Siri Lill Mannes i TV2-nyhetene – Olav syns hun ligner på Pocahontas, så for oss har hun vært Pocahontas i mange år. Nå må vi bare føye oss inn i rekken av de som ønsker henne lykke til med nye prosjekter. Nysgjerrig som jeg er kommer jeg trolig til å lete opp noe hun har skrevet, for eksempel krimromanen 66 grader nord.
Været får vi dessverre ikke gjort noe med. Jeg har nok både irritert meg og følt meg værsyk, men tror jeg har resignert på en måte nå. Det tragikomiske er at det kjennes helt vanlig i dag. Så vidt tosifret antall grader, mer vått enn tørt. De samme klærne, ikke noe stress med å lete frem shorts og singletter.
Vi gjør det beste ut av det likevel, selvsagt. En liten bytur i dag – jeg fikk kjøpt litt småtteri for å få til noen små fiffige løsninger her og der.
Jeg har kjøpt en hylle til yttergangen som står rett innenfor døra. Der skal støvler plasseres, sånn at vi slipper å trampe inn med dem. Det viste seg raskt at det var litt upraktisk med en helt hvit hylle. I dag kjøpte jeg et par gummi-dørmatter som jeg har skåret til passe stykker av. Dette ble vel flott underlag for de etter hvert velbrukte go’støvlene mine?
På badet har jeg laget klesklyper med navn til alle som er på hytta sammen med oss. Meningen er at man fester den til sitt håndkle – dermed slipper jeg å gjette om det er i bruk eller ikke når det er tid for å vaske. Jeg syns det var ganske lurt. I dag kjøpte jeg en line til å henge dem opp på, da slipper folk å lete etter sin klype også. Og hvis du melder din ankomst hit, så lager jeg én med ditt navn også 🙂
Det ble varmt i dag! Vi hadde 22 grader på det meste, og fullstendig vindstille. Lukas, gutta og jeg har kost oss ute, både i fjæra og ellers ved hytta. Jeg har plantet solsikkene og erteblomstene, lukt litt ugress og til og med hengt opp klesvask utendørs.
Sondre og Tobias vurderte en stund seriøst å bade, vi er jo ikke vant med sånn varme. Men sjøen ser nok mer innbydende ut enn den i virkeligheten er. Skyene kom utover ettermiddagen, og nå er det en og annen regndråpe også. Back to normal, med andre ord. Vi får nyte temperaturen mens vi har den.
Tenk at det endelig ble både oppholdvær og sol! St. Hansaften (eller Jonsok) ble behørig feiret med bål i fjæra og trivelig selskap av Trine, Tor og Peder, mamma og pappa. Soffi og Lukas hadde en herlig stund i sjøkanten. Det vanket sotpølser og noe godt i glasset for de som ikke skulle kjøre bil. Men ikke alle har ferie, så det ble en rimelig tidlig avslutning på kvelden. Tør vi håpe at sommeren er i anmarsj likevel, selv om vi har passert solsnu?
Haha, det er bra sikkert at noen gartner blir jeg aldri. Men så kliner jeg til år om annet med å plante noe, og noen ganger blir det til og med resultat av det. For en uke siden plantet jeg utgått på dato-frøene – og se her da!
Lukas har blitt litt mer vrien i matveien. Han har spist jevnt helt siden vi fikk ham, selv om det har blitt hoppet over ett og annet måltid. Men for noen dager siden var det bråstopp med den vanlige maten. Den ville han absolutt ikke ha – kald eller temperert, tidlig eller sent. På fredag spiste han frokost, og på søndag gikk det ned en halv porsjon til kvelds. Det synes jo et matmorhjerte er alt for lite! Jeg fant frem en porsjon torsk en dag, han ville ikke ha den en gang. I dag kjøpte vi en pakke tørrfôr og den første porsjonen gikk ned på høykant. Vi får vel vente og se om han bare er lei av den samme maten hele tiden eller om han er i ferd med å regulere seg ned mot færre måltider. Litt variasjon skader sikkert ikke uansett.
Enda et minne og blinkskudd fra samlingen av gamle bilder – Sondre fikk beskjed om å lukke øyne og holde for nesen når han ville “dusje” (det vil si: tømme en vannflaske over hodet) i badekaret. Her er han fire år gammel, og gjør forsåvidt akkurat det han fikk beskjed om.
