Month: November 2010

… det er den eneste glede

Jeg hadde en lærerinne på skolen en gang som jeg ikke skal si noe særlig om, fordi jeg ikke har mye positivt å si om henne. Men hun lærte meg Arnulf Øverlands En Hustavle, og den har sittet spikret i alle år etterpå. Og det er jo ingen dum lærdom å ha med seg, sånn generelt.

I dag har Trine bursdag, gratulerer så masse med dagen! I helga ble jeg ferdig med anorakken jeg har sydd til henne, og det var kjempemorsomt at hun ble så glad for den. Den har sine skavanker med feil, skjevheter og mangler. Men den er i alle fall sydd med omtanke og gitt bort med glede, og jeg gjentar gjerne bedriften når den (forhåpentligvis) blir utslitt.

Trine har fått ny anorakk, stilig sammen med kortbukser i snøen!

Det er sant at det er en sann glede å gjøre andre glade. Det er bare blitt så forferdelig vanskelig. Alle har alt. Eller de har ønsker som min økonomi eller tid ikke kan etterkomme. Så når jeg hører “sånn ønsker jeg meg” og vet at jeg kan gjøre noe med det, da er det godt å kunne slå til. Det var nemlig det Trine og søster sa en gang sist vinter, og nå har begge fått anorakker av meg. Artig, synes jeg.

En Hustavle

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var forsent
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav å klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.

Arnulf Øverland, 1929

Neste år skal jeg sy mer. For eksempel en ny anorakk til meg selv. Den jeg har nå er nesten ikke lenger brukbar, men jeg har sydd på nye mansjetter på ermene, det hjelper nok en stund.

Rognebærmoro

Jeg tror jeg var ute i seneste laget. Jeg hadde bestemt meg for å lage litt rognebærgelé til jul i år. Det er mange år siden sist jeg prøvde, og jeg husker det som ganske vellykket. Den gangen var det Fredrik som kom hjem med flere bæreposer med rognebær, for han skulle lage blåserør (av tverrstangen på alle plastkleshengerne i huset). Det ble mer bær enn han kunne blåse, så jeg gjorde altså en husmoderlig innsats og fikk mange glass med spennende gelé som ble brukt til kjøttmiddager i julmåneden. Det er godt, sjø!

Jeg har lest at det er lurt å vente til det har vært en frostnatt før man høster rognebær, fordi de da blir litt søtere og egner seg bedre til menneskemat. Nå har det sikkert vært flere frostnetter, og det var nesten ingen røde klaser å se noe sted. Sondre var ivrig og hjalp meg med plukkingen, og etter at vi hadde plukket bort alt som var ubrukelig satt vi igjen med bare ei lita syltetøyskål med bær.

Nydelige høstfarger der de finnes, men det er ikke mye farger igjen nå som snøen har kommet...

De stakkars få bærene ble behørig kokt, og gelé ble det. Hvis jeg skal antyde mengden, så endte vi kanskje med 3 spiseskjeer. Så beklager, folkens – det blir nok ikke vakkert dekorerte glass med rognebærgelé i julegave herfra i år. (Nå tror jeg vel egentlig ikke at noen gråter av den grunn, men dere burde prøve det, dere som ikke har prøvd – mye bedre enn tyttebær til ribba, for eksempel)

Delikat farge og morsomt i fine glass (bildet er stjælt!)

Vinterstengt

Nå forlater vi Solfang for en stund. Det er ikke helt vinterstengt, for vi kommer tilbake og feirer jul. Og vinterferie. Men det er så avsluttet og ryddet at ingenting skal gå dukken om snøen kommer i store mengder (som i fjor). Det kom i grunnen nok i helga etter min smak, men jeg har resignert og innser at vi må holde ut med dette noen måneder. Det var i alle fall finfint å være på hytta i helga. Jeg får mer og mer følelsen av at jeg bare vil være der.

Slik så det ut på fredag kveld – ingen snø i sikte ennå
Men så ble det straks mer snø. Jeg har begynt å flytte ved innendørs
Mye ved å ta av ennå. Syklene må visst stå ute i vinter

Lukket og låst også på brygga
Boden er tett, saker og ting i hus eller dekket til. Vinteren kommer

Bestemoro

Ida Sofie er på bestemorvisitt, og denne gangen fikk vi det til å klaffe med en trilletur. Vi ruslet rundt på Vikan, frøkna sovnet og fikk en deilig lang lur på verandaen etter turen. Vi har dullet og dikket i hele dag, lille Ida-solstrålen har holdt hele familien i vigør, kan jeg vel trygt si. Spising har gått veldig bra, men soving er ikke like morsomt. Men jo lenger man er våken om kvelden, jo lenger sover man forhåpentligvis om morgenen?

Lukas og Ida koser seg på teppet
Ut på koselig trilletur i nysnøen. Sondre var fotograf

Starry, starry night

Endelig er vi på hytta igjen. På veien hit hadde vi masse regn, litt sludd, litt hagl og litt snø. Det var med andre ord jevnt overskyet, så overraskelsen var både gledelig og stor da skyene trakk seg til side og det åpenbarte seg en fantastisk stjernehimmel. Nå er det heller ikke noen måne som “forstyrrer” lyset fra stjernene, så jeg vandret ut i natten med hund, kamera og stativ.  Jeg ble ganske fornøyd med et par bilder – det er tross alt første gang jeg prøver meg på dette. Neste tur skal jeg prøve å få med Karlsvogna eller andre kjente stjernebilder, litt artig det også.

Stjernehimmel, med synlig stjernetåke
Vakkert og mektig

Leketøy

Store gutter har dyrt leketøy. Denne helgen (og noen dager fremover) får jeg låne denne lekkerbiskenen av pappa:

Canon EF 70-200mm 1:2.8 L IS II USM

Nå er det bare å komme seg ut og finne motiver, finne ut hvordan den virker og leke i vei mens jeg har sjansen! (Kameraet mitt ble fryktelig puslete og lite med dette monsteret på, men bare tanken på oppgradering gjør vondt langt inni lommeboka…)

Lukas ønsker god helg!

Nappedag igjen

Så var det tid for napping igjen. Lukas skal bygge pels, sa nappedama. Derfor har han fått litt grundig behandling nå i høst, med skikkelig stripping i september og oppfølging i dag. Typisk nok synes jeg han er på sitt fineste rett før napping. Og om bare en måned er det på’n igjen. Jeg synes litt synd på ham – et par timer med lugging og hal-i-og-dra er sikkert ikke videre behagelig.  Men han fikk god belønning i dag; en skikkelig langtur rundt Stavsjøen (i mørket) har gjort både hunden og meg passe slappe nå. Sofa, here we come!

Før- og etterbilde – han ser ikke aldeles fornøyd ut...

Alkoholreklame

Jeg kan ikke så mye om vin. Men jeg vet om jeg synes en vin er god eller ikke, og det trenger slett ikke være noen frøkenvin for at det skal smake. Denne vinen er god til mat med litt smak, men går helt fint også til bare stearinlys. Og det passer vel ganske godt nå som vi kryper inn i mørketiden?

Vinmonopolet sier: Mørk rød. Aroma av røde bær. Fyldig, elegant og velbalansert. Bløte tanniner.

Den kommer i en litt festligere 3-litersdunk, nemlig en sylinderformet en. Det gjør seg litt bedre på benken enn de kjedelige firkantdunkene, egentlig. Vinmonopolet karakteriserer den videre med kl.9 på fylde og kl.8 på garvestoffer – det passer meg også ganske godt.