Jeg kom over denne smijernsknaggen på nettet og bestilte den øyeblikkelig – jeg måtte jo bare ha den. Nå henger den på hytta og brukes til å henge opp båndene til Lukas. Litt andre ting også inniblant, men det er der vi finner halsbånd og turbånd.
Month: January 2011
Det var en gang…
.. og den var panelgul. Mørk og trist. Nå har jeg malt! Jeg er så fornøyd – spørs om jeg også får gjennomslag for å endre litt på innredningen der, for jeg er så lei av alt rotet som møter oss og alle som kommer innom… Fortsatt er det furudører i hele huset, og jeg skal forgripe meg på dem også. Og alle vindusposter. Og alt av listverk. Jeg tror faktisk jeg har et snev av furuallergi.
Jeg liker treverk altså, tre er et fantastisk flott materiale. Når det er nytt både ser det pent ut og lukter godt. Men samme hva alle lakkprodusenter lover – det holder seg ikke hvitt som nytt særlig lenge. Og gulnet, mørknet treverk er virkelig nitrist. Da får det bare være så flott det vil – det er for mørkt etter min smak og jeg får nesten klaustrofobiske fornemmelser. Heldigvis klarer jeg fortsatt å svinge malekosten. Mitt lille korstog mot mørkt tre er i gang. Kom lys! 🙂
Barndomsminne
Det ble en tur i Pirbadet i helga. Ettersom doktoren anbefalte svømming som trening for rygg og hale, så ble terskelen litt lavere. Selvsagt var gutta med, søster og nevø slo også følge. Det var utrolig godt å sveve omkring litt vektløst i vannet en stund, om det kanskje ikke ble så mye trening akkurat.
Søster og jeg frekventerte svømmehallen fra vi var ganske små – vi tok gjerne bussen til byen grytidlig lørdag morgen for å komme inn før de startet med halvtimespuljer senere på dagen. Svømmehallen – Sentralbadet – forsvant fra byen, og Pirbadet dukket opp. Første gang jeg besøkte Pirbadet ble jeg gledelig overrasket over at de hadde tatt med sjøløvene. De er virkelig et barndomsminne. Som liten måtte jeg alltid klatre opp på dem. Og nå kunne jeg ikke dy meg – voksen eller ei; det måtte bare gjøres.
Vind, vind, vind
Det blåser og blåser. Det er slitsomt med vind, den ødelegger liksom alt av utendørs trivsel. Det er desto koseligere å sitte inne og høre vinden ule rundt hushjørnene. Men nå må jeg jo ut jevnt og trutt uansett, så det blir antrekk deretter – store skjerf, hette og vindjakke – og ikke akkurat siste mote, må jeg innrømme. Heldigvis gir skogen en del ly for vinden, deilig å komme seg inn mellom trærne.
Jeg setter pris på mild temperatur altså, men kunne jeg byttet noen få sekundmeter mot grader for en stund, vær så snill?
Kosedyr
Lukas vil gjerne være med på soverommet når jeg skal legge meg, men jeg tror han synes det er litt kaldt utpå der. Men en smart hund vet råd – la oss krype under dyna til mamma!
Mjau, mjau, halen min…!
I hele dag har jeg gått rundt med denne lille barnesangen i hodet:
Lille kattepus
Lille kattepus, hvor har du vært?
Jeg har vært hos mamman min.
Lille kattepus, hva gjorde du der?
Jeg stjal melk fra mamman min.
Lille kattepus, hva fikk du da?
Jeg fikk ris på halen min.
Lille kattepus, hva sa du da?
Mjau, mjau, halen min…!
Grunnen til at jeg har denne på hjernen er at jeg har bristet halebeinet mitt. Au, au, halen min….! Og på samme måte som med bristede ribbein er det ingenting å gjøre med halebeinet – det må bare få tid til å bli bra av seg selv. Som doktoren sa; det kan nok ta noen måneder. I tillegg har jeg en avriving i en muskel i ryggen, med tilhørende volleyballforbud en stund. Det er kjipt! Jeg kan trene med beina, men ikke med overkroppen. Så da kan jeg bruke tiden til å gå turer med Lukas, synes synd på meg selv og nynne Lille kattepus og la være å sitte noe særlig en stund fremover.
Skogformørkelse
Det er mørkt når jeg står opp. Mørkt når jeg drar til jobb og mørkt når jeg kommer hjem. Og det er selvsagt mørkt hver eneste tur Lukas og jeg tar i skogen. Sånn går no dagan.
Det blir ikke så mange fotomuligheter heller av sånt. Kanskje jeg skulle tatt med stativ en kveld og prøvd meg på litt nightshoots i skogen? Det blir litt tragisk kvalitet av et blitzløst snapshot med hodelykt og gatelys som eneste lyskilder. Vi koser oss jo uansett der vi trasker (jeg) og snuser (Lukas) så jeg skal ikke mase for mye om det der med lysere tider ennå – men jeg skal utnytte helgene!
Hverdagskost
Med det nye året kom også kampen for tilværelsen – den normale, altså. Det er utrolig hvor raskt man venner seg til å sove lenger om morgenen, til å spise godsaker dagen lang, til å slenge seg på sofaen i stedet for å gjøre pliktlignende ting. Hverdagen kommer alltid så brått på, synes jeg. Men det er ikke så dumt å komme seg i gjenge med rutiner og ordinære gjøremål heller. Det er jo det som får feriene til å glitre som forlokkende premier langt der fremme.
Jeg er på grønnsakskjøret for tiden. En kjapp surring av det jeg har lyst på til middag – namnam! I går ble det blomkål, brokkoli, løk og gulrøtter. I dag supplerte jeg med champignon, sellerirot, squash og kålrot. Kjempegodt, sunt, raskt å lage og mettende. Gutta fikk kyllingvinger de, jeg får for det meste ha sånn mat for meg selv 🙂
Musejakt
På en av turene våre i går fikk vi øye på ei lita mus. Lukas var ellevill av glede og SÅ fornøyd med at han så ut til å mestre jaktkunsten – se mamma, jeg får tak i den altså! Og desto mer fornærmet ble han på meg da han ikke fikk lov å fange musa. Den stakkars lille prøvde å komme seg over autovernet, men trillet ned igjen fordi autovern er laget litt museuvennlig… Til slutt plukket jeg opp musa fra bakken og la den forsiktig på skogssiden av hindringen. Et kjapt lite pip – og vekk var den. Jeg håper den fant lykken blant trærne ved tjønna. Jeg har kanskje gjort opp litt for tidligere uhell? Og Lukas får vente med musejakt til han har en fristund i en skog uten meg.
På gjensnødde stier
Deilig med en lang og lat dag hjemme. Det har kommet mye snø, så vi blir liksom henvist til å traske på tur i boligfeltet (hvis vi ikke kjører bil til starten på lysløypa da). Det syntes Lukas og jeg vi måtte gjøre noe med, så vi lånte farmors truger og tok en runde i nærskogen. Planen er å tråkke sti rundt tjønna til kvelden. Tungt å gå, vi får ta litt i gangen. Det er jammen kjekt å ha stier å gå på for oss skogtroll.
