Month: April 2011

Den forsvunne øya

Favorittutsikten min – den jeg ser fra vinduene på hytta – kan noen ganger spille meg et puss. Når det er tåke, for eksempel. Og heftig regn, sånn som nå. Otterøya har det med å forsvinne, og det er ingen liten øy. Og da tenker jeg noen ganger at det hadde nesten vært litt fint om det ikke var en sånn svær øy der, at det hadde vært fint om vi så rett ut på havet. Men så tenker jeg at det er jammen fint at Otterøya ligger der, og gjør vår lille del av havet til en indre del, ganske lun for vær og vind. Og det er en okei utsikt.

Øya som vokser ut av tåka

Rotveltrydding

I slutten av mars var det et forferdelig uvær i Trøndelag. På Vikan var det flere rotvelt, i tillegg til en del andre ting vinden rusket opp i. Den ene grana som takket for seg veltet fra trappa til Knausen og tvers over veien – flaks at den ikke veltet i motsatt retning! Det var heldigvis snøfritt da vi kom oppover forrige helg, og pappa hadde allerede kappet og kvistet grana. Så nå var det bare kvistbrenning og rydding som gjensto. Utrolig hvor mye greiner det er på ei sånn gammel gran, gitt.

Treet falt 23. mars i snøstormen
Flaks at ingen(ting) ble skadet i fallet
Ferdig kvistet og kappet i stokker
... og røyklegging av hele Vikan når kvistene brennes i tønna

Gleder meg til møkkavær

Selv om jeg gjerne skulle malt ferdig hytta, så ser jeg frem til noen dager med skikkelig drittvær. Tenk å bare sitte og glane i peisen, eller ta på slagstøvler og varm regnjakke og gå tur med hunden. Uten en eneste fornuftig tanke i hodet. Det gleder jeg meg til!

Sånn så værvarselet ut fredag formiddag

Nynappet nakenhund

Ja, jeg synes litt synd på hunden altså. To stive timer med lugging, og deretter ser man ut som en nyklipt sau eller en avart av nakenhundrasene fra fjerne Østen… Vi får kalle det årets sommerpuss, og bestille litt mindre total nednapping neste gang.

Ikke lenger noen løve-look å snakke om

Det kom frem veldig mye rødfarge, så i stedet for Lukas med løvemanke har vi nå en liten tigergutt. Jeg håper det gror til like fort som før og at vi har litt pels å rufse i om et par uker.

Små, sta og søte

Snøklokker er veldig søte der de kneiser stolt etter å ha strevet seg frem gjennom vårens siste snølag. Om det blåser, regner eller snør på nytt (som det har gjort i år også) så blir de stående som symboler på den herlige våren som kommer – åkkesom!

Lysende småklokker i det brungrønne

Intet nytt er godt nytt

Jeg er litt tom for tiden. Det er ikke det at det skjer lite, tvert imot. Våren er her, det blir en etterlengtet tur til hytta, flytte- og pusse opp-planer går sin gang. Men mest av alt bruker jeg nå tiden på å bli bra i halen min. Lukas er flink til å holde meg med selskap og da har jeg egentlig ingenting å klage på. Men jeg ville bare si det, i tilfelle noen lurer – jeg er her altså. Jeg har bare litt bloggtørke eller bloggvegring for tiden. I’ll be back!

Lukas holder meg med selskap – aldri mer enn en halvmeter unna!

PS – bildet er tatt med den nye linsa mi, Canon EF 50mm f/1.4 USM, den gleder jeg meg til å utforske litt mer. En herlig portrettskarphet, ikke sant? Det vises dessuten godt at Lukas trenger en aldri så liten tur til nappedama!

Enkle gleder

I dag fikk jeg et nytt par sokker. Snille Kolla har vært i New York, på min favorittbutikk Bubba Gump Shrimp Company og shoppet bygaver. Og litt bestillingsvarer, da. Men det er ganske utrolig hvor glad man kan bli for et par sokker. Jeg er sykmeldt noen dager mens jeg venter på å bli bra i halebeinet mitt. Og de myke, tøffe – og ikke minst bereiste! – sokkene varmer føttene mine. Jeg kan ikke noe for det; jeg bare må trekke på smilebåndet av dem, som jeg også gjør hver gang jeg ser eller tenker på Forrest Gump.

Fiiine go'sokker

Endelig er det vår!

Våren er her, helt klart! Om den skulle finne på å stikke av igjen, så har den i alle fall vært her i rikt monn denne helgen. I går var det hele 14° og med heftig regn utpå kvelden og natta. Sånt blir det snøfritt av. Når sola attpåtil stråler fra skyfri, blå himmel er det ingenting som frister mer enn en tur på stranda. Lukas viste ingen tegn på vannskrekk, han lekte og løp i sand og vann. Deilig!

Mye spennende å lukte på

Glad Lukas i frileik
En slags dukkert – vann over knærne=bading?

Lukas prøver å fange det som rører seg under overflata
Og mine første leirfivel for året – ikke spesielt tidlig, men veldig vakre

Ikke spesielt originalt blogginlegg dette – jeg gjetter på en ganske stor mengde “Våren er her”-poster i løpet av disse dagene.

Nytt gammelt kjøkken

De siste par ukene har det vært stor aktivitet på det gamle kjøkkenet som skal bli nykjøkkenet mitt. Vi har hatt en innleid handyman til å gjøre jobben – takk og pris! – og han har gjort en strålende innsats. Jeg tenker med skrekk og gru på hvor lang tid det skulle tatt å gjøre dette selv.  Jeg har ikke så mange bilder av hele kjøkkenet, men en liten før– og ettersmakebit har jeg:

Fortsatt mangler det en del detaljer; dørhåndtak og glassplate over benkene, blant annet. Så skal det monteres lysarmaturer under overskapene. Min jobb blir sikkert å kjøpe spisebord og lampe, men det skal jeg nok klare! Jeg synes kjøkkenet blir dritlekkert, faktisk 🙂