Ida Sofie fylte to år for en uke siden, og nå har vi hatt gavedryss her på Vikan. Frøkna har nå ny dokkevogn med tilbehør som forhåpentligvis blir kjekt å finne hver gang vi får besøk på Solfang. Spørs om bestemor må begynne å strikke og sy litt ekstra dokkeklær også, sånn som oa har gjort – hun har en fantastisk samling med nydelige dokkeklær på Utsikten.
Spennende med stor pakke på bursdagsfest
Lillefrøkna fikk også nytt smykke fra tante & onkel, solbriller, hårbørste med navn på, nye klær, ball og puslespill. Det blir vel stas både å pynte seg og leke her fremover! Håper vi sees snart igjen, lille gullet!
Det regner og regner. Det er klissvått ute. Men vi har da feiret nasjonaldagen likevel – om ikke på den mest tradisjonelle måten. I formiddag var vi på fisketur med bestefar, han har nemlig funnet storseien og nå skulle vi få prøve oss.
Her bør det være mulig å få noe på krokenOlav fisker, bestefar klepper og Lukas vokter den farlige fiskenSkrekkingytende våpen, en klepp – eller en hyttMåsen venter tålmodig... og belønningen kommer!Litt av fangsten før vi bare måtte stoppe (har ikke stor nok fryseboks!)Solfang i 17. mai-skrud – måsen har fulgt oss hjem
Tobias lærer gjerne bort lure triks til farmor. Her er det Spotify som demonstreres! Veldig bra med en ung læremester som har den nødvendige nysgjerrigheten til å finne ut av ting.
Tenk at noe så enkelt kan være så tregt. Jeg plantet noen paprikafrø i fjor sommer. De få plantene som kom noen centimeter i været i løpet av sommeren overlevde ikke da det ble mørkere og kaldere, bortsett fra én. Den tok jeg med inn og satte i kjøkkenvinduet. Nå har den blomstret og bærer frukt – eh, paprika – etter elleve måneder. Kanskje det er dette de kaller kortvokst mat i den der reklamen på TV?
Selv om jeg er aldri så glad i den gamle åpne peisen på stua, så innser jeg at den brenner nokså uøkonomisk. Og at den ryker inn litt mer enn familien setter pris på. Så jeg har erkjent at dens dager er talte og at det blir utskifting. Og der starter forhandlingene på svært sprikende grunnlag. Noen her hjemme setter pris på en lukket vedovn, mens jeg har et sterkt ønske om at peisen skal være et møbel, et midtpunkt og ekte. Det skal vises at vi fyrer med ved. Og ved har vi jo i massevis. Derfor vil jeg ha en skikkelig peis. Og jeg har forelsket meg i Brunner sine produkter. De er så fine!
Ett eksempel på tunnelpeis fra Brunner
Tenk om jeg kan få en slik tunnelpeis som har lysåpning både mot stue og spisestue, det hadde vært lekkert!
Det er gromkoselig med hage, og vår er faktisk ganske så lettstelt. Veldig lite som skal lukes og pusles med – egentlig bare gressklipping. Men det er en del trær rundt omkring, og noen av dem er kjempesvære og kjempegamle. De er riktig flotte, men nå begynner det nok å nærme seg tid for å felle noen. Ikke bare skygger de for vår og naboenes sol, de slipper også fra seg både kvist, rakler og uendelig mye løv. Men å felle så store trær inni en hage i et boligfelt er ikke akkurat like rett frem som trær i skogen rundt hytta. Nå må vi rett og slett ha hjelp…
To digre, dobbeltstamme-bjørker bak drivhuset
Disse bjørkene har jeg minst lyst å ta bort, men det er disse naboene plages mest av. Hengebjørka (nærmest) er skikkelig praktfull, men et monster å felle. Gode råd tas imot med takk!
Selje med monsterstamme
Ikke så lett å se av bildet, men selja til høyre på bildet har en stamme som ingen jeg kjenner kan ta rundt! Den er skikkelig diger, sånn som treet Pippi Langstrømpe hadde brus inni, husker du?
En høy poppel med et skikkelig inngrodd rotsystem
Og så er det poppelen da, den skal vi nok greie å få has på selv – med litt strev. Men hvis noen kommer for å forbarme seg over resten, så kan de få ta denne samtidig…
Bussene i Trondheim er okei. Jeg har omtrent ikke tatt en eneste buss de siste tretti årene, skammelig men sant… I dag var jeg en tur på jobb, og da var det kjekt å gå til bussholdeplassen og oppdage at det var mindre enn et minutt å vente på den. Og så er jeg ekstra fornøyd med at busselskapet kaller hjemplassen min med det riktige navnet – Stokkhaugen. Her har det alltid hett Stokkhaugen, selv om noen luringer fant ut at det skulle hete Stokkanhaugen så snart de begynte å bygge hus her oppe i skogen.
Hurra for AtB som vet hva det heter her!Forvirringsskilt fra kommunen…?
Jeg regner med å ta buss noen dager fremover, så lenge jeg fortsatt har sitteproblemer. For på bussen kan man stå og henge, og så får jeg litt trim på turene til og fra holdeplassen. Dermed kan jeg stikke innom jobb nå og da som myk overgang til friskmeldingen min.
… skal jeg kjøpe meg scooter! En sånn fænsi en kanskje? Gleder meg til å kunne transportere meg til og fra jobb på denne måten så lenge vinteren holder seg unna, i alle fall!
Vi har vært på Brundalskveld, der alle elevene på skolen til tvillingene har spilt, sunget og danset for foreldre, søsken, familie og venner. Det var en strålende forestilling med stor underholdningsverdi. Og da vi endelig fikk gutta våre på scenen var vi sprekkeferdige av stolthet. De er så flinke! Virkelig artig å se all øving utløst i en flott oppsetning. Tommel opp for Brundalen skole og musikklæreren. Og to tomler opp for Sondre og Tobias som gjorde jobben sin så bra!
André, Tobias og Sondre utgjør et supert bandSondre spiller solo
