… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Fredrik har vært på garnshopping på egen hånd og ønsket seg lue. Mor ble satt i arbeid, vi ble enige om at mariusmønsteret kunne passe bra. Ettersom jeg ikke hadde mønsteret helt klart i hodet og heller ikke med meg på hytta, så brukte jeg kaffekoppen som rettesnor. Det ble da en ganske knæsj lue, ikke sant?
Ingen tvil om at sommeren er i ferd med å takke av. Det er mørkt om kveldene igjen. Sola varmer, men skyggene er kalde. Skolen starter igjen på mandag og ferien er ugjenkallelig over for i år. Sent lørdag kveld gikk Lukas og jeg en liten måneskinnstur på Vikan, det var så utrolig vakkert med den trekvart-fulle månen, nesten vindstille og aldeles klar himmel. Ingen andre steder er det så stille, samtidig som det er så mange lyder – klukking fra sjøen, gnissing av tau på båtene, sus i trærne i skogen bak oss, fugler som skvetter til når vi passerer. Nå gleder vi oss til høstferie – Lukas og jeg bruker jo å ha noen dager for oss selv når det er som mørkest. Rart med det – selv om jeg elsker sommer, sol, lys og varme, så syns jeg (som Åge sier) at høst’n kainn vær fin!
Vi inviterte oss selv hjem til Trine & Tor på sushi vi. Medbragt fisk, ris og hjemmesylta ingefær, litt remedier og masse pågangsmot. Trine stilte med grønnsaker, mange skarpe kniver, mengder med serveringsfat og læringsiver. Det ble en veldig trivelig tilberedningsseanse og et kjempegodt måltid på oss alle sju (inklusive gutta boys).
Vi måtte jo innom martnan når vi fortsatt har ferie, såklart. Martna er martna, det kan vi nok kjapt slå fast. Guttene fikk kjøre så mye karuseller de orket på tivoliet – én ble kvalm og den andre hadde billetter til overs etter et par timer. Jeg trasket rundt og kikket for det meste. Litt snadder ble med hjem; Arnoldpølse, andre spekepølser, litt rognebærgelé (jeg orker ikke å lage selv i år) og badsturøkt elg som smakte aldeles vidunderlig. Shoppingen forøvrig foretok jeg på ordinære butikker, der var det nemlig ikke så mye folk så det var romslig nok å gå rundt der i stedet 🙂 Men martna er morsomt og fargerikt, vi kommer nok tilbake.
Jeg ble da ferdig med vm-genseren på anstendig tid, synes jeg. Det er ganske mange masker og ikke mange hvileskjær i dette prosjektet. Jeg angret en smule på valget om å lage modellen med glidelås da det var tid for montering. Ikke minst synes jeg det var litt underlig at glidelåsen bare leveres i sort, det er jo mange lyse modeller av denne genseren. Og så er det litt uvant at en ullgenser skal være såpass kroppsnær og trang. Men – alt i alt er jeg ganske så fornøyd, den ble riktig smekker, faktisk.
Jeg bare må skryte litt av garderoben – walk-in closet – som nå er ferdig. Det er helt utrolig hvor mye plass man kan få ved å fylle på med hyller og stenger i et rom i stedet for å ha skap med vegger og stengsler. Skjønner ikke hvordan vi fikk plass til klærne våre før…
Og så ble gulvet kjempefint også – billigste sort laminat (det er da tross alt et kott) gjorde susen. Etter at bildet ble tatt har vi supplert med nettingkurver – og fylt opp med klær. Juhu for praktisk rom!
Jeg er egentlig ikke noen samler, men har innimellom falt for fristelsen å ta vare på små skatter. Pappa har hatt litt mer alvorlige samlinger opp gjennom årene, og noe av det har vel smittet over. Mynter og sedler har jeg både fått fra ham og samlet selv – jeg jobbet en gang i bank og benyttet muligheten til å kjøpe utgåtte sedler en gang i tiden. Og minnemynter som har ramlet min vei har jeg snappet opp når det har passet sånn.
Denne mynten er det litt morsomt å ha, den er preget 200 år før Fredrik ble født. Tynn og spinkel, og bitteliten. Den er utrolig nok i sølv, preget på Kongsberg og bærer kong Christian VII’ emblem. Christian VII var konge over Danmark og Norge fra 1766 til 1808, enda noen år igjen før Norge fikk sin egen grunnlov.
Neste år er det 200-årsjubileum for Grunnloven, og i et anfall av nasjonalnostalgi ville jeg selvsagt gjerne ha en minnemynt i den forbindelse. Denne ble faktisk delt ut gratis (med unntak av porto og eventuell speisalforpakning) så da var jo terskelen lav.
Denne mynten ble laget for 100 år siden, men ble aldri utgitt til 100-årsjubileet. Snedig at noen dermed har latt den ligge i nye 100 år før den spres til folket. Artig dings å ha, da.
Jeg er så gammel at jeg husker godt den gule 10-kroneseddelen.
Selvsagt husker jeg også den blå – vår siste seddel med denne valøren. De ulike femti- og hundrelappene har jeg også noen varianter av, men større valører hadde jeg aldri råd til å kjøpe.
Den blå femkroneseddelen derimot, den kan jeg ikke huske å ha brukt noen gang. Men jeg har en 🙂
Og av alle merkelige ting har jeg en russisk og en ukrainsk seddel liggende. Disse er reiseminner og jeg aner ikke hvor mye de en gang var verdt sånn rent pålydende og de er neppe verdt noe i dag. Men litt artige da.
Oppussing av huset går sin tralt, om ikke i rasende tempo. Nå er det garderoben som får gjennomgå – lenge etterlengtet ekstra plass til klær og sengetøy. Vi har kastet ut de gamle klesskapene som sto der og nå blir det åpen løsning. Ikke så fryktelig interessant å ta bilder av rommet – det er liksom bare bittelite og helt hvitt, men jeg har gitt det et nytt strøk maling i dag. Og Olav har startet på gulvet, det blir nytt og fint det også. Og så har vi en ivrig liten medhjelper i heimen, alt nytt må sjekkes ut – også nymalte vegger …
Kanskje det blir så standsmessig når vi er ferdige at jeg kommer med et skrytebilde? Uansett skal det bli en lettelse å få plassert alt tøy som nå ligger i stabler.
Og hunden? Han er nydusja – igjen 🙂
Lukas vil gjerne ligge der noen sitter i ro. Når jeg finner frem strikketøyet er han fast inventar ved min side. Han er ikke like glad i gynging i hammocken som jeg er, så hvis jeg vil ha selskap må jeg stoppe bevegelsene en stund 🙂 Vi koser oss og smiler begge to!
Det er ikke alltid så mye nettfart her på hytta, både kvotebegrenset og noe begrenset med tilgang for mange brukere. Men akkurat nå er det et lite oppsving og jeg kan benytte muligheten til en aldri så liten oppdatering her. Sommeren på Solfang har vært aldeles enestående bra. Både været, gjester, Vikanfestivalen og feriehverdagene har vært av aller beste merke. For lettvinthets skyld kommer også denne gangen en liten bildesmak av halvannen ukes aktiviteter;
Det ble en snartur innom legevakta med et kne som nektet å bære meg, men (bank i tre) heldigvis har det gått finfint over. Krykkene får vel stå her i beredskap tenker jeg.
Heldige meg som feiret bursdag en gang til – gjestene på Vikanfestivalen hadde med så mye fint! Katrine har malt et fantastisk bilde som nå henger på hedersplassen i stua. Hun og Johnny hadde også med en deilig vin. Trine & Tor hadde med et nydelig sølvarmbånd og en flott samling lys fra Lysstøperiet (som nå sørgelig nok er nedlagt). Jeg fikk gavekort av Trine & Torbjørn, og enda mer herlig vin både fra dem og fra Unni. Jeg gjentar igjen jeg; Det er kjempeartig å ha bursdag!
Vikanfestivalen var et høydepunkt. Midt i alt godværet kom det meldinger om både regn og kjølig vær, men nok en gang ble det trivelig lag gjennomført med stil – det regnet som kom holdt seg unna både mat- og kakeservering og utover natta hadde vi nok plass inne til å la skravla gå videre. Og temperaturen kan vi i alle fall ikke klage på, faktisk opp mot 30 grader!
Vi satser på enda noen dager med sommer her i sjøkanten. Det er jo alt for tidlig å tenke på høst 🙂