Tjue varmegrader og steiksol i oktober, det er ikke akkurat det jeg normalt forventer av høstferien. I år ble det ikke noen alene på hytta-uke for meg og Lukas, men en litt forlenget helg har vi spandert på oss hele familien.
Lørdagen laget vi sushi og fikk rima av fryseren som var alt for full av is.
Litt fyr i peisen og godt i glasset, og vips! var den dagen gått.
Det er – vemodig nok – tid for å pakke sammen sommeren denne helgen, så søndagens første post på programmet var oppsett av båten.
Vi har brukt den skammelig lite i år, selv om ungdomman fikk leke litt med den i sommer da. Den er fortsatt kjekk å ha, gamle Rappen. Lukas er standhaftig kai-vakt og passer på at alle kommer seg trygt på land igjen.
Litt vedarbeid fikk vi også begynt med, mange trefall og mye rot i skråninga ble saget opp og lempa ned til Solfang.
Greit å få brukt kroppen litt igjen. Og så varmt som det var – kunne like gjerne jobba i bikini!
Denne haugen skal nok gi varme i lang tid.
Søndagsmiddagen var (endelig!) fårikål. Med mat som lager seg selv ble det tid til både maling av verandarekkverk, tur med hunden, ku-safari, fuglefotografering og en stille stund ved den gamle butikken til farfar.
Pappas fuglemater har alltid gjester, dette er en svartmeis som koser seg med kosttilskudd på Utsikten Gjestgiveri.
Frøknan te’n Per har fortsatt gode utebeite-dager. De fulgte nysgjerrig med oss fra jordet nedenfor Kårstua.
Tobias har lekt med trefresing i dag, han fikk skikkelig dreis (haha!) på dette etter hvert. Og Lukas fikk sin egen luksuspinne å leke med. Det har med andre ord vært foill fræs i to dager, og enda har vi to dager ferie – juhu!
Etter turene til Svalbard har jeg skaffet meg opptil flere diller, gitt. En av greiene er at jeg er tussete etter sel. Selfie, kompisen i Ny-Ålesund rager selvfølgelig øverst på sel-tronen. Men vi får jo av og til øye på disse herlige skapningene også her i sør.
I nærområdet på Trøndelagskysten har Havforskningsinstituttet nylig hatt telling av selunger. Gjett om jeg gjerne skulle vært med på det da! Denne skjønnheten er en havertunge og det finnes omtrent 8000 av dem langs kysten vår. Jeg tror jeg må studere litt på de ulike selartene. Ikke at det er særlig aktuelt å skaffe seg en, men … ååå, så søt!
