… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Maria har regnet og kalkulert og testet og har nå omsider publisert oppskriften på Ishavsgenseren som jeg en gang startet på. Jeg må si jeg er litt fornøyd med å bli nevnt som opphav her, jeg tegnet det diagrammet som brukes og laget igrunnen design på både min Ishav #1 og #2 som jeg døpte Lagune. Artig. Håper riktig mange Ishavsgensere blir å se fremover!
Her er blogginnlegget mitt fra den gangen jeg mente jeg var i mål med prosjektet. Denne genseren bruker jeg fortsatt mye 🙂
I fjor høst fikk jeg omsider hjelp med tinnitusen min. Det vil si; så mye hjelp som det er mulig å gi. For tinnitus blir man (normalt) aldri kvitt. For meg er det det vanskeligste med hele pipelyden – å vite at den alltid vil være der. Til og med hvis jeg skulle miste hørselen helt vil lyden likevel finnes inni hodet mitt.
Jeg har fått en del hjelpemidler, først og fremst et par lydmaskeringsapparater. Disse ser ut som høreapparater og gir en suselyd i øret. Poenget er ikke å overdøve tinnitusen, men å lage en annen lyd som skal gjøre at jeg ikke like lett konsentrerer meg om pipingen. Jeg synes så langt ikke de har veldig god effekt, men jeg gir dem en sjanse innimellom.
Det hjelpemiddelet som gir meg best nytte er bordmaskereren, en liten høyttaler som kan spille ulike lyder. Jeg liker lyden av regn og lar den stå på en times tid når jeg legger meg for å sove. Jeg kan også velge musikk, skoglyder eller noe annet.
Og så har jeg kjøpt meg formstøpte øreplugger, veldig nyttige når jeg skal høre på musikk. De stenger ute all annen lyd – og stenger forsåvidt tinnitusen inn – men gir meg i alle fall muligheten til å beholde noe i øret uten at det gjør vondt; vanlige plugger passer ikke i mitt trange øre. Disse kan også være et godt alternativ til sov-i-ro i ørene og jeg kan koble dem til lyden av regn hvis jeg vil.
Noen ganger er det alt for stille rundt meg og jeg klarer ikke å la være å høre tinnitusen. Med litt bakgrunnsstøy går det relativt greit, med radio eller TV, eller bare folk som lager normale lyder.
En av tingene vi lærte på kurset var at det er normalt å kjenne mange følelser omkring plager med tinnitus. For eksempel føler mange sorg, som et tap – vi har jo for alltid tapt stillheten. Det er ikke en god følelse, og omtrent umulig å forklare til andre. Mange blir også lett irritert eller sinna, jeg håper ikke jeg er en av dem men jeg er nok ofte frustrert over at det ikke finnes noen kur …
Ti råd til tinnitusrammede
Ettersom jeg var så godt i gang med lapper til Ull & omtanke ble jeg inspirert til å lage et teppe til meg selv også. For å holde disse prosjektene adskilt har jeg valgt å strikke mine lapper litt større. Og jeg prioriterer U&O slik at jeg strikker 3 lapper dit før én til meg selv. Restegarn har jeg masse av fortsatt, men det kan sannelig hende jeg virkelig får slanket garnlageret nå.
Jeg er ikke helt sikker (ennå) på hvordan jeg skal fordele lappene, men jeg har i alle fall begynt med strikkingen. Og enn så lenge har jeg reservert de varme fargene til teppet mitt, så holder jeg meg innenfor ett område liksom. Jeg satser på å få dette fullført mens det er vinter og størst behov for et godt pledd i sofaen, oppdatering kommer.
Den svenske kunstneren og bloggeren Pia, Queen of Kammebornia, har skrevet et veldig bra stykke om prisen på et par vanter. Hun har virkelig satt ord på det jeg har tenkt lenge; hvorfor er vi strikkere så håpløse til å selge ting, og til en korrekt pris? Akkurat som hun skriver, så tenker jeg også at jeg nødig selger det jeg strikker. Dersom det skulle være betaling for arbeidet, så vil neppe jeg som mottar penger være særlig fornøyd med det som oftest ender i et kompromiss mellom en ellevill stykkpris for votter, eller en genser, og den prisen man for skams skyld syns man må betale.
Og for å gjenta meg selv (og bloggeren); jeg gir veldig gjerne bort gaver, jeg strikker minst like mye til andre som til meg selv. Jeg håper selvfølgelig de som mottar noe fra meg setter pris på det og verdsetter den jobben som faktisk ligger bak. Jeg vil også naturligvis at plagget brukes, ingenting ville gledet meg mer enn om noen kom tilbake med en oppbrukt genser og sa “denne har jeg brukt så mye at den er helt utslitt, kan du strikke en ny til meg?“.
Jeg håper dette forklarer litt hvorfor jeg ikke setter en pris på håndarbeidene mine. Er du snill og grei, og kanskje har bursdag eller noe, så kan jeg jo finne på å strikke noe til deg helt av egen vilje. Men jeg er vrien på bestillinger.
Sånn er det bare, sorry!
Jeg har så smått kommet i gang med å strikke lapper til Ull & omtanke-prosjektet. Dette går kort og godt ut på å bidra med små strikkelapper som sys sammen til vakre pledd. Pleddene sendes til noen som trenger ekstra omtanke i en vanskelig tid når de gjennomgår tøff behandling mot kreft. Bildene under er lånt fra Oslo-gruppa
Prosjektet startet i Fredrikstad i 2012. Etter den tid har det kommet til lokale prosjekter i omtrent hele landet, organisert som grupper på Facebook. Søk etter ull & omtanke og hiv deg med på en lokal gruppe!
Selv har jeg forsøkt å engasjere mine strikkende kollegaer og har en boks stående på jobb der man kan legge lapper som er ferdige. I mars skal jeg være med på strikketreff, der en del av overskuddet går nettopp til dette prosjektet, i tillegg til Kreftforeningen. Dit blir alle lappene fra jobb-boksen med, og jeg tenker også det blir strikket mange nye lapper den helgen.
Tenk, en ny liten verdensborger er på vei inn i familien. Fredrik og Ingrid venter barn i juni, Ida Sofie blir storesøster og jeg blir bestemor en gang til. ♥
Det hvite teppet jeg strikket skal babyen få – kanskje blir det flere små strikkeprosjekter fremover også.
Når jeg faller for noe så er det ikke håp for meg. Sånn er det bare. Og jeg falt for garnet som heter All American Sport Weight Rambouillet, 100% ren ull, spunnet og håndfarget i Maine, USA. Dette måtte jeg bare ha!
Håndfargingen gjør hvert enkelt parti helt unikt, se bare på den herlige orange Poppy her! Fargespillet i garnet fant jeg ikke maken til hos noen andre i nære nettbutikker, så jeg endte med å bestille garnet fra Swans Island Company – et lite foretak som setter kvaliteten i høysetet for sine organiske produkter. Med personlig og rask service fra andre siden av dammen er jeg lett å få som lojal kunde! Nå skal jeg strikke en ny genser med dette garnet, en genser jeg håper skal bli en fin vår-favoritt. Venter veldig på pakke, kjenner jeg!
I dag har jeg vært med på tur! Det er uhorvelig mye snø nå, og litt utfordrende å holde balansen, men med Olav som hundefører klarte jeg meg brukbart på runden, vil jeg si. Lukas og jeg tok oss tid til en liten stopp med basing i snøen, det har jeg savnet, merker jeg.
En kjapp shoppingtur på gubbdagis resulterte i en liten snøfreser som vi kan bruke på verandaen – den voksne snøfreseren går ikke gjennom verandadøra, så dette ble en fin løsning for å slippe den tunge skuffingen.
Synd at det trolig kommer regn snart, ikke minst fordi det da blir glatte og isete veier.
… så er det greit å si noe om vinteren og snømengden også i år. Det er jo en kjensgjerning at manns minne ikke er spesielt langvarig. Så herved dokumenteres det mye snø i januar:
Jeg skulle så gjerne vært på hytta, lekt ute med Lukas, vært fotafør og måkt snø. Kanskje det blir en tur snart…?
Stakkars gammel-opel’n … Den har heldigvis fått lov å komme inn i garasjen en tur nå.
Jeg kjøpte et par nydelige kråker, tegnet av Tanja Vean, i femtiårsgave til meg selv. Jeg digger de kråkene altså! Og her om dagen fikk jeg se et lite bilde som jeg falt fullstendig for, så da kjøpte jeg like godt det også jeg:
Nå skal denne lille skatten også opp på veggen, jeg må bare tenke ut hvor – det bør jo være i nærheten av biblioteket 🙂