… på hyttetur! Sist guttegjengen var på Solfang var det fortsatt sommer, så det er jammen på tide å fylle opp med folk, mat, lyder og aktiviteter. Vi startet hvertfall med friskt mot, så får vi se hvor mange som blir hvor lenge.
For å holde på den største påskeklisjéen – å snakke om påskeværet – så kan jeg i forbifarten bare mumle regn. Mye regn. Så det er ikke det som er trekkplasteret.
Og dagens største overraskelse var et massivt snøfall, så hytta var i vinterskrud da vi ankom.
Det har vært vårligere – og blåveisen var nok like overrasket som oss.
Det varslede regnet har allerede fått has på snøen, så om det ikke er veldig vårvakkert er det hvertfall ikke hvitt lenger nå.
Month: April 2017
Snekkerbukse på gammelmåten
Det ble aldri så jeg kastet meg ut i prosjektet sy ny snekkerbukse. I stedet søkte jeg opp den butikken i New York der jeg kjøpte den forrige, og sannelig gikk det an å nettshoppe der. Dermed ble det god, gammeldags handel i stedet for et syprosjekt jeg ville fått trøbbel med.
Jeg er en smule spent på størrelsen, men det er helt lik snekkerbukse som jeg liker fasongen på, så jeg tror det blir greit. Om den ikke passer så kan den alltids bli malebukse den også. Og om du lurer på hva som er greia – jeg syns det er et helt digg plagg å bruke, spesielt om sommeren og helt spesielt på hytta. 🙂
Natt og sennep
I Dublin sporet jeg opp garnbutikken This is Knit, og der klarte jeg på forunderlig vis å ikke kjøpe meg til fant.
Men jeg kjøpte likevel med meg et par hesper nydelig, håndfarget garn. Det er nylonforsterket merino med 10% kashmir og det var bare én hespe av hver, så her må det tenkes nøye gjennom hva jeg skal bruke dem til.
Fargene heter Oíche og Mustard Seeds, som altså betyr henholdsvis Natt (på irsk(gælisk)) og Sennepsfrø. De er nydelige hver for seg og sammen. Så nå er jeg i tenkeboksen – syns liksom det er for gæli å bare strikke sokker av dem. Forslag?
Go4it
Årets Go4it på Rockheim ble en festforestilling!
Gutta spilte denne gangen i storbandet som Jacek (Tobias sin basslærer) har samlet. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette er et slags hjertebarn for læreren – knallflinke musikere og musikk som man bare må bli i godt humør av!
Og engasjementet til dirigent, lærer og arrangør Jacek er absolutt synlig når solist, band og blåsere er i aksjon. Her spilles Ole Børud – Backyard Party, det svinger godt!
På scenen fikk vi se mange dyktige elever, og enda et høydepunkt for oss var Mari sin opptreden, sammen med Ayan og band. Ungdommene er både dyktige og flinke, tøffe og modige. Som vanlig gleder jeg meg allerede til mer.
En tur til Baile Átha Cliath
Du kan jo prøve å uttale Baile Átha Cliath 😀 Vedder på du ikke klarer det. Da er det lettere å si Dublin, og det er der vi har vært i fire dager. Fin by, artige puber og butikker. Men langt å gå og mye mer å se enn vi kunne gape over.
En tur på The Irish Whiskey Museum fikk vi med oss da. Og vi lærte oss det gæliske navnet på de edle dråpene; uisce beatha – som du sikkert heller ikke klarer å uttale.
Vi fikk en grundig innføring i brennevinsproduksjon, mest av det historiske slaget – ikke så mye praktisk. Vi fikk lære forskjellen på irsk whiskey (ekte vare) og skotsk whisky (hermekråkene), hva er blended og hvorfor modning og hva smaker det egentlig.
I enden av rundturen vanket det både gave og smaksprøver, og for en som meg (som ikke liker whiskey) var det faktisk litt artig å få lukt- og smaksopplevelser med gode forklaringer.
Utflukt til Guinness Store House er antagelig temmelig obligatorisk for en turist i Dublin, så vi slo til og dro vi også. Og igjen, en som meg (som ikke liker øl) fikk nye erfaringer og sanseinntrykk som endrer litt på generell oppfatning av sånt. Bilde for bevis!
Guinness har mye å by på av historie(r), finurligheter og moro. Denne er kanskje spesielt kjent; A woman needs a man like a fish needs a bicycle.
Nå skulle man kanskje tro at en langhelg i Dublin bare dreier seg om drikking, men det var litt mer da. Mat for eksempel. Mye og ofte.
Trasking gjennom Templebar District på sørsida, store handlegater på nordsida og jakten på This Is Knit. Shopping av grønne souvenirer, og beundring av The Spire. Folkemusikk, fløyter, gitarer og riverdance. Vi fikk oppleve det meste.
Igjen dette festlige språket, som omtrent ingen bruker. For å oversette til trøndersk: SJÅPPE OILL 🙂
Ett av kjøpesentrene vi fant, der strikkebutikken lå – Powerscourt Centre – hadde vi nok gått rett forbi hvis det ikke var for iherdigheten i søking blant (én av) oss.
Og for en skjønn strikkebutikk! Så masse snavvel, men dessverre ganske kostbart. Det ble med noen små godsaker hjem da.
The Church besøkte vi bare fordi vi fikk den anbefalt. Det er nemlig ikke en kirke (lenger), men barer, puber og restauranter inni der. Utrolig støynivå der inne, så det ble med den ene runden øl.
Vi bodde fint, greit og sentralt. Deilig å ikke ha noe annet å tenke på enn å gjøre som man vil noen dager.
The Spire (Monument of Light – Gælisk: An Túr Solais) er Dublins millenniumsmonument. Det rager 120 meter til værs og kan lett sees fra hvorsomhelst. Imponerende.
Rusleturene langs elva Liffey ble både mange og lange, her er vi på sørsida på vei hjem til hotellet i venstre bildekant. Vårferie med gode venner anbefales, om ikke alt for lenge skal vi planlegge neste års tur 👍