… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Mamma og pappa har gullbryllupsdag i dag. De har reist på ferie – til Split. Som mamma sa på facebook her om dagen:
Jeg synes uansett det er aldeles herlig å ha foreldre som mine. Hadde alle hatt det, så tror jeg det hadde vært fred i verden! Dere er gode som gull, mamma & pappa. Gratulerer så mye med de første femti!
Jeg har fått en bursdagsgave på forskudd fra svigermor – en nydelig blomstervase fra Hadeland signert Finn Schjøll. Den måtte jeg sporenstreks fylle med blomster, selvsagt. Den ble virkelig flott på spisebordet. Siden det har vært en ny gråværsperiode passet det ypperlig med litt glade farger inne. Og siden jeg tjuvstarter litt på sommerferien nå, så kan jeg også ønske god ferie til deg @-}–
Det er ingen grenser for hva barn og ungdommer kan utrette, hvis de bare får komme til og prøve seg. Selvfølgelig kan fireåringer snekre fuglekasser.
Salig Konfucius (eller Kon Fu-tze som jeg lærte på barneskolen at han het) har visstnok sagt mye og det finnes sikkert mange meninger om ham. Men én ting jeg tror han har veldig rett i er dette sitatet:
Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg leser husker jeg. Det jeg gjør lærer jeg.
Det sier seg nesten selv at ingen lærer å spille piano uten å ta på tangentene. Eller å strikke, sykle eller snekre uten å prøve.
Dette er et mimreinnlegg – jeg kommer noen ganger over historier og bilder fra tiden før blogg og synes noen av dem er for gode til å gjemmes bort. Tenåringene har vært små og selv om de ennå er bare tenåringer har de gjort mye. Jeg kommer nok til å mimre mer når jeg finner slike småperler 🙂
Tørrfisk er bare det beste i hele verden, synes Lukas. Han gjør hva som helst hvis det er utsikter til en slik godbit.
Når tørrfisken bankes på berget er det muligheter for ekstra smuler, da er Lukas ganske snar med oppryddingsarbeidet.
Og det er ikke fritt for at det blir litt rusk i bart og skjegg når man blir ivrig…
Så heldig du er, hunden. Kjekt at bestefar produserer så mye godteri!
Det var rektors ord da avslutningsfesten for grunnskolen ble holdt i kveld. Herlige unger som er en kjempestor vennegjeng. Flinke unger som synger, danser og spiller. Som kan utrolig mye og som til og med tar voksne på alvor. Det var en festforestilling av de sjeldne og vi som har vært ferskingene det siste året har sjelden følt oss mer inkludert. For oss og for tvillingene har lærer Anne Berit vært den mest fantastiske kontaktperson, klok og snill. Det kjennes om vi har vært med i sju år vi også. Beste læreren ever!
Jeg skal se gjennom bilder og filmer fra forestillingen og kanskje kommer det en sniktitt senere. Nå skal vi fordøye inntrykkene…
Fantastisk deilig å komme på hytta igjen etter en måned uten hyttetur. Og som alltid på denne tiden av året har det foregått en veksteksplosjon! Dagen i dag har blitt brukt til ugressluking, gressklipping og hagestell. Vi fikk en skikkelig oppsving i temperatur. Jeg måtte kaste ullgenseren med det samme jeg kom ut døra (for jeg hadde jo kledd meg etter de siste dagers grøssende kulde, selvsagt) og kunne gledelig nok tilbringe en hel dag ute i bare t-skjorte.
Særdeles gledelig å oppdage frodig blomstring på epletreet (eplekjeppen – fordi treet aldri vil få grener, det er et såkalt søyle-epletre som heter Bolero, faktisk velegnet til å ha i krukke på en balkong – som egentlig var et feilkjøp) etter nok en vinter der rådyrene har gnagd det ned til det ugjenkjennelige. Sondre har allerede bestilt eplekake en gang utpå høsten, så vi venter i spenning.
Rosebuskene har også hatt en stri vinter, det var ikke rare kvistene som dukket frem fra snøen. Men nå ser de friske og nokså lovende ut. That’s Jazz-rosene er så nydelige, jeg håper de klarer seg og blomstrer til ferien. Svigermors takløk har satt blomster og slengt ut sine utløpere også, sammen med sommerblomster er ikke blomsterbedet så verst så langt. Jeg har noen planer, det skal nok bli frodigere i løpet av sommeren.
I skråninga er det litt av hvert å fryde seg over – liljekonvallen blomstrer for første gang på nytt grosted, markjordbærene ser ut til å bli like mange som i fjor, rosenrot-planten som jeg hentet tidlig i vår har slått seg til ro og de (store) jordbærplantene jeg fikk av mamma blomstrer frodig. For aller første gang har klematisen vår blomster og den stakkars tørre kvisten fra kaprifolplanten vår er grønn og frodig – måtte den blomstre også! Fredløsen gror som vanlig villig, og tuntreet strutter nå omtrent 30 centimeter i været.
Lukas har hatt en deilig utedag ved hundehuset sitt. Når han ikke har løpt omkring, da. Mye tørrfisk, mye aktivitet og deilig vær gir en go’-sliten hund til kvelds. Kjenner jeg er sliten selv, men det blir vel ei råd med hvile nå når det er lørdagskveld!
Hagen i Solbakken er ganske bratt. Tobias startet med friskt mot på gressklipping med pappa som læremester, men Lukas syntes det var morsommere å løpe rundt omkring.
Vi vil ha mer sommer – selv om det er mye jobb med hagestell, så er det utrolig deilig å være ute i varmt vær! Og nå er det noen andre som skal klippe denne plena, vi får klare oss med den på haugen og farmor slipper å streve med tung gressklipper heretter!
Jeg har fått en skatt. Det er fortsatt saker og ting å flytte ut av huset i Solbakken, men snart er alt pakket og klart. I en bod stod noen gamle verktøykister som svigerfar brukte i sitt virke som blant annet rørlegger. Og en av disse kistene falt jeg pladask for – liten og nett som den er. Nå har den fått et par strøk maling (men alle hakk og sprekker får fortsatt være der). Litt sløvt at jeg ikke har bilde av kista før maling, men…
Alle beslagene er malt med rustmaling sånn at de er blanke, svarte og flotte. Jeg skryter gjerne av Hammerite, fantastisk stoff for å fikse sånne ting.
Kista skal nå få stå på stua og være oppbevaringssted for garn og strikketøy. En herlig skatt, synes jeg! Tusen takk til svigermor som lot meg overta denne morsomme kista.
Vi tjuvstartet årets tre bursdager-feiring med kakefest allerede i går. Tenk at tvillingene er blitt tenåringer. I år er det sparing som står på planen, for ønsker og behov har blitt så avanserte at vi tør ikke prøve oss på å kjøpe bursdagsgaver lenger. Utstyrt med hvert sitt rykende ferske bankkort skal de nå ut i den virkelige verden, på en måte.
Ettersom det er en viss vegring mot fotografering blant ungdommene, så får også årets tvillingbursdag markeres med et historisk tilbakeblikk.
Jeg er like fantasiløs som alle år når det gjelder gave til Olav, men han skal i alle fall få verdens største klem 🙂 Gratulerer med dagen, gutta mine! ♥♥♥
Den ballongen varte ikke så veldig lenge, kan jeg opplyse om. Det var en meget forbauset hund som lurte på hva som skjedde…
Jeg ønsker farmor/svigermor hjertelig velkommen til å bo hos oss mens hun venter på at den nye leiligheten skal bli innflytningsklar utpå høsten en gang. Hun har nemlig allerede solgt huset sitt og vi har kjørt flyttelass både hit og dit. Her på haugen venter nå både husrom og hjerterom frem til den store dagen da en splitter ny bolig står ferdig. Jeg håper mitt gamle pikerom har blitt et trivelig kammers å trekke seg tilbake på når det blir sengetid – eller kanskje bare litt for mye leven på gjengen i huset her…
Nå mangler bare resten av møblene før det blir innflytting. Jeg håper det blir et godt mellomlandingsrom!