… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… i livet sitt. Og heldige meg – jeg har TO! Denne helgen møttes de for første gang, vi hadde nemlig Vikanfestival på lørdag og hytta full av glade, gode venner. Det var særdeles fullklaff med været. Vi satt ute til sensommernatta ble svart under fullmånen. Nye hunder møtte gamle, nygamle og gammelnye venner og familie hadde en super kveld, natt og dagen derpå. Det er jammen en rikdom å ha venner som dere!
Hvis noe kan fjernstyres, så er det som magneter på gutter. Det er i alle fall min erfaring. For mange, mange år siden bygde pappa en båt, og her om dagen var det finfine forhold for å kjøre den på sjøen – blikkstille som det var i lang tid. De yngste guttene var ikke sene om å komme seg ned på brygga for å se på. En stilig liten yacht, ute på den store sjøen. Spennende.
Det er litt morsomt å se hvordan de små sjarmerer seg frem til det de vil ha – enten de er to- eller firbeinte 🙂
Uventet bistand med gulvtua her, gitt – Ida tok en real omgang med den! Kanskje ikke helt supert å spise på en våt grønnsåpefille, lille venn…?
Ideen om olabil har dukket opp fra tid til annen. I sommer har det vært både små og store planer – med og uten motor, karosseri, ulike styreanordninger, bremser, seter og i det hele tatt alt man kan tenke seg når gutter tenker bil. Å sette planer ut i livet er ikke alltid så fort gjort som man skulle ønske, da er det like greit å bruke det man har for hånden. Et par sekketraller, litt tau og litt fantasi blir fort til noen timer beskjeftigelse.
Vi har gått en tur på fjellet, opp til Svanavatnet. Det var som alltid en trivelig tur, artig gjensyn med gamle minner.
For tvillingene var det første tur helt frem til vannet, og da måtte det selvsagt bades.
Lukas storkoste seg på turen, han var til og med uti et myrhull (ufrivillig, tror jeg) der han måtte svømme i land. Det ser ut til at han blir mer og mer badehund i godt vær. Nå er ikke værmeldingene fremover veldig lyse, så vi får ta med det vi får!
Lukas er så snedig – hvis noen ser ut til å lete etter noe, eller kikke på noe, så gjør han det samme. Her er han fanget i et øyeblikk på kaia. Tobias kikker over kanten, Lukas likeså. Mon tro om de så noe spennende?
Den blir litt liten, lille Rappen, når den ligger side om side med storesøster SanMar. Men du verden, så mye moro man har med båt. (I bakgrunnen kan man skimte en av gutta som hopper i sjøen fra SanMar, forresten).
Og så må vi gratulere tante med ny båt, en skikkelig Knallkul én! 🙂
Olav sine besteforeldre feiret sølvbryllup i 1954, og da ble dette serviset kjøpt. Basisdelene i middagsserviset er produsert i 1953, så det er ærverdige gamle og gode ting vi har fått. Etter det jeg har greid å spore av historie om disse tingene, så er stempelet med steinøks og årstall en sikker datering.
Delene med skåler og mugger er stemplet FF Figgjo Flint. Dette stempelet ble brukt i starten etter sammenslåingen av Stavangerflint og Figgjo Flint, før navnet ble endret til Figgjo Fajanse og kun FF ble stemplet. Dermed kan disse tilleggsdelene til serviset dateres til omkring 1968.
Jeg kan tenke meg at det må ha vært artig å finne nye deler og å kunne supplere serviset såpass lang tid etterpå. Og for oss er det herlig å ha så mange deler til både middag, dessert, servering og pynt av festbord – vi kan servere både suppe og middag til 24!
Vi fikk serviset like etter at vi giftet oss, litt stykkevis og delt fordi det var fordelt hos flere av svigermors søsken. Jeg synes vi var knallheldige som fikk overta alt komplett til slutt. Nå er serviset i bruk (for det er jo ikke noe morsomt å bare gjemme det bort) og oppbevares synlig i skap med glassdører sånn at vi har glede av det hver dag.
Kaffeservise i samme design finnes også. Jeg funderer noen ganger på om jeg skal ønske meg det, prøve å skaffe det til veie gjennom brukthandel kanskje? Men så tenker jeg at jeg trenger egentlig ikke det – for mye av det gode vil kanskje ta noe av glansen fra det serviset jeg gleder meg sånn over. Jeg er ikke helt sikker på navnet på vårt servise, men fra litt søk på nett mener jeg at det må være Bygdøy. Det er en veldig variasjon av blomstermotiver, artig at alt er i samme form med forskjellig dekor. Den tynne gullkanten er intakt på alle deler – og altså ikke noe servise for bruk i mikrobølgeovn!
… designet av Thorbjørn Feyling (1907 – 1985). Han var Stavanger Fajanse sin kunstneriske leder fra 1946. Stavanger Fajanse ble Stavangerflint i 1952. Hans mest kjente former er modellene «Glatt», «Standard», «Skaugum» og «Bygdøy». Formene ble masseprodusert utover 50-tallet, og påført mange ulike dekorer. Noen dekorer ble malt på for hånd mens andre dekorer ble innkjøpt som silketrykkdekorer fra utlandet.
En ny feriehilsen fra Lukas, frisk og glad hyttehund! Etter fem dager med penicillin og streng diett (haha, akkurat som om han synes kylling er strengt!) er Lukas på alle måter tilbake i sin vante form. På hytta løper han rundt, passer på alt og alle, sløver i skyggen eller dilter i beina på oss. Jaktinstinktet våknet da han fikk øynene opp for tantes katt, det var ikke spesielt populært at han jaget den langt til skogs! Dermed blir det litt mer båndtvang enn tidligere. Men man blir sliten uansett – ingen er i ro veldig lenge i gangen her.
De siste dagene har vi ryddet bort trær og buskas nedenfor hytta, og vi kan se litt mer av brygga og sjøen. Det ble så lyst og lett utenfor, og det går til og med an å få bilde av hytta fra den siden nå.
Rekkverket på verandaen er ferdig malt, og verandagulvet har fått en omgang beis. Nå er det bare noe småtteri av pirk som venter på et malingstrøk – bak takrenne og oppå tak og sånn. Gleder meg (enda mer) til å få sommermøblene på plass og rydde skikkelig ute! Jeg har begynt å male de gamle hagemøblene, de holder sikkert enda et par sesonger til jeg får bestemt meg for hva jeg vil ha. (Jeg ønsker meg en hammock, men det må jeg vel bygge selv hvis det skal bli som jeg vil…)