Jeg bestemte meg fort og gæli for å male panelet. Det var virkelig alt for mørkt fra før. Og hvis jeg ikke blir fornøyd med fargevalget i første omgang, så er det mulig å gjøre det omatt med en annen farge. Mamma har jobbet som en helt et par dager, tusen millioner takk! Og sånn så det ut med halve spisestue/peiskrok-veggen malt:
Ble det ikke litt mer levelig med maling på panelet?
Peisestua før maling
… og etter maling
Dette blir omtrent akkurat sånn som jeg vil ha det. Og jeg teller dager mer enn noen gang – det er tjueén dager til overlevering av huset på Bjørnmyra, og i praksis betyr det et par uker til vi flytter inn. Juhu!
Den lille meisefamilien på Vikan er ikke lenger så liten. Mor og far meis har fått ni små og dagene går med til å holde dem varme og mate dem. Det er fortsatt morsomt å følge med, å se de klassiske gapende nebbene – nesten synd det ikke er noen lyd å høre. Ekstra morsomt er det å se at paret holder trofast sammen og at også faren er innom jevnt og trutt.
En tilsynelatende stolt meisefar på barselvisittMamma-meisen mater de gapende småSeks av ungene i hylekoret
Den gamle minneboka mi dukket opp under flyttingen. Det var et morsomt gjensyn, jammen er det mange som har ønsket meg mye lykke i livet. Det var spesielt artig å se det mamma og søster hadde skrevet – mamma med skikkelig stedsangivelse og søster hadde for sikkerhets skyld tatt med etternavnet sitt sånn at jeg ikke skulle glemme henne 🙂
Minne fra mamma – nå flytter boken tilbake dit dette ble skrevet
Noe må man bare ta vare på, ingen har vel hjerte til å kaste en slik minnebok!
Stua på haugen har halvparten av veggene kledd med redwoodpanel. Det panelet har vært der så lenge stua har eksistert, og dermed mesteparten av mitt liv (og hele ungenes). Mamma har lenge hatt lyst å male det, pappa har protestert. Jeg tenkte også på å male det da vi bestemte oss for å overta huset, men så har det sneket seg inn en aldri så liten tvil. Maler jeg, så er det ugjenkallelig forandret. Og ungene er litt delt i meningene de også – det har jo alltid vært sånn. Det er ikke akkurat gulnet furupanel vi snakker om, da hadde jeg ikke vært i tvil. Dette er helt kvistfritt, slett og fint. Men mørkt, da. I tillegg er det noen falme-flekker etter bilder og ting som har hengt lenge på veggene. Nå lurer jeg fælt. Skal jeg male det, eller ikke?
Spisestue og peiskrok med redwood
Redwood-vegg mot inngangen
Ettersom resten av veggene på stua er nesten hvite, så vil jeg gjerne ha en kontrastfarge. Men mest av alt lurer jeg på om jeg i det hele tatt skal gjøre det. Male, altså.
(Mye flytterot på gulvet, en ny farge trenger ikke matche verken pappesker eller putekasse)
Det er nytt liv på vei. Mamma og pappa har flere fuglekasser i trærne rundt Utsikten, og i én av dem er det montert et kamera. Det er alltid morsomt å høre om fuglene, kampen på boligmarkedet og hvem det er som til slutt vinner plass til sin lille familie. Denne gangen har en kjøttmeis flyttet inn i den overvåkede boligen, og det er hele ni egg som skal passes på, ruges og forhåpentligvis klekkes. Pappameisen er faktisk innom med mat til mor innmellom. Artig underholdning 🙂
En samvittighetsfull meisemor på reiret sittMed ni egg skulle det være mulighet for en bra søskenflokkOlav kikker innom "Birdie TV"
Vi har vært på dagsbesøk på den nye skolen til Tobias og Sondre. Det var nok en del sommerfugler i magen hos oss alle. Guttene fikk velge om de ville at jeg skulle være der eller dra, om de ville være der en kort stund eller hele skoledagen. Det var utrolig morsomt å høre begge erklære at de ville være der resten av dagen og at jeg bare kunne dra. De fant umiddelbart tonen med sine nye medelever og deltok i både i prat og aktivitet. Etter at skoledagen var over gledet de seg til å treffe de nye vennene igjen på haugen, og de hadde masse godt å si om skolen, lokalene og lærerne. Dette lover godt!
To spente gutter på vei til nyskolen for første gang
Ida Sofie fylte ett år 12. mai, og i helgen var det endelig klart for bursdagsbesøk. Stor jente spiser selvfølgelig bursdagskake selv! Lillegullet ble ren etterpå, altså…
Jeg har hele tiden syntes vi var heldige som ikke trenger gjøre noen store grep før innflytting, vi skal bare male noen vegger. Og så fikk vi en hel uke med tid når guttene reiste på leirskole. Jommen sa jeg… En hel uke har nå snart gått, for i praksis er det jo bare fire knappe ettermiddager. Og bare male noen vegger – det tar tid, altså! Jeg har igjen drøyt halvparten av andre strøk på veggene på soverommet etter tre kvelder.
Soverommet begynner å bli lyst og fint, vindu mot inngangspartiet
Og da gjenstår 6 flater på to stuer fortsatt. Pluss yttergangen, som jeg også har tenkt å gå over. Jeg tror ikke jeg rekker det på siste “frikveld” denne uka. Olav har begynt å montere sammen skuffene på kjøkkenet, kanskje det kommer håndtak på dem i løpet av uka?
Monteringssjefen i arbeid på nytt kjøkken
Jeg har flyttet inn en del i skapene, det var deilig å begynne å plassere ting! Artig med så mange vitrinedører synes jeg, nå kommer endelig det fine arveserviset litt mer frem i dagen.
Fullbooket kjøkkenskaprekke
Å, som jeg gleder meg til dette er hjemme! (og ikke minst til vi kan si at vi er ferdig med flyttingen) Det er førtifire dager igjen.
Det hadde jeg nok ikke trodd da jeg flyttet hjemmefra for snart tretti år siden – at rommet mitt skulle bli rommet til min egen datter. Nå er det lagt nytt gulv, det gamle panelet er forlengst malt og lisjpia har flyttet inn med pynt og dill og stæsj. Artig 🙂
Nytt gulv kommer på plass oppå den originale nålefilten fra 70-talletFrøkna har fått på plass sine viktigste eiendeler
