Solfangsjarm

I dag var det ikke så kaldt, bare rundt fem minus – rene pingletemperaturen! Vi har vært på en liten bytur med førjulsshopping. Kvelden ble toppet med ribbemiddag på Utsikten, masse kjempegod mat og masse kjempetrivelig selskap med Fredrik på visitt hos bestemor og bestefar. Lukas ble antagelig så stappa av de små bitene som ramla på gulvet, han ville i alle fall ikke se på hundematen nå i kveld…

Lukas er alltid klar til å løpe ut fra hyttetrappa
Vår perle i nattemørket

Sprættkaldt!

Det er isende kaldt om dagene nå, ingen snø men steinharde minusgrader og snikende trøndersk sno som får temperaturen til å føles enda lavere. Tretten blå grader i morges – brrrrr!

Må ha en godbit, takk!

Lukas blir rimelig fornærmet når jeg prøver å kle på ham for å gå tur, så det spørs om han bare får klare seg uten. Det virker ikke som denne temperaturen bryr ham noe særlig, vi får vel bare la ham være pelsdott og slippe jakken. Og så rød da gitt…

Kaldt på hytta også, på brygga vises det at det ikke akkurat er badesesong:

Frostrøyk og et lite dryss nysnø på Vikan

Gleder meg til noen dager på hytta nå, drar dit om et par dager!

Sushi experience og andre utskeielser

For første gang har vi vært på sushi-restaurant hele gjengen! Vi har alltids prøvd litt, hver for oss og hjemme. Men når vi først var på bytur, så ble det full pakke denne gangen. Og godt var det – så godt at vi helt glemte å ta bilde mens det var noe på fatet.

Omtrent skrapa her …

Dessert og kaffe tok vi i Olavshallen før Ylvis-forestillingen. Det var ikke fritt for utskeielse der heller, gitt …

Fryktelig god kake!

Ylvis var forøvrig ganske okei, noen høydepunkter vil vi nok huske en stund. Så får vi se oss om etter nye show vi kan besøke, det er faktisk veldig kjekt å ta sånne familieutflukter!

Vi skal se Ylvis

Nok en opplevelse i Olavshallen står for døra, på lørdag skal vi se forestillingen Ylvis 4. Jeg gleder meg, disse gutta har litt av hvert å by på. Kritikkene for showet de reiser rundt  med har vært gode, så forventningene er deretter:

«Bård og Vegard Ylvisåker gir helhjertet av seg selv. Humrefaktoren er konstant, gapskrattene kommer jevnlig. […] De er profesjonelle til fingerspissene, men utførelsen er preget av en nonchalant sjarm. Som publikummer kan du lene deg tilbake og føle deg trygg. Du blir ivaretatt.»

Sprudlende brødre i fri dressur

Og så er det veldig kjekt å finne noe som tenåringene vil være med på, det er visst ikke alltid like kjekt å henge med oss gamliser har jeg skjønt … Denne helgen er i alle fall booket, så får vi finne på andre sprell senere.

Rekordtidlig start

Adventstiden starter ikke før til helgen, og jeg har allerede pakket inn TO julegaver! Så tidlig tror jeg ikke jeg har startet noen gang før. Eller så er hukommelsen min gått ut på dato, det kan jo hende.

To gaver som jeg håper skal glede mottakerne, like spennende hvert år det …

Det jeg allikevel husker best med dagen i dag er at jeg for akkurat ett år siden kom hjem fra sykehuset med fikset rygg. Det var greier det. Sånn sett er årets juleinnspurt en tanke annerledes. Og godt er det 🙂

En slags gatekunst

Jeg faller noen ganger for sære bilder, det er en del dyktige fotokunstnere der ute. En av dem er Christophe Huet. Besøk siden hans for overraskende motiver! Jeg har sansen for de som bruker kunsten til å annonsere for litt mer meningsfulle prosjekter enn det sedvanlige hysteriske forbruket vårt.

Bildeserie brukt i kampanje for Samu Social – en veldedig organisasjon som blant annet jobber for å bedre forholdene for fattige, hjemløse og gatebarn i mange land

Supersøndagstur

I dag har vi hatt en superduperfin tur i finværet. Lukas og jeg var enige om at vi måtte utnytte en sånn godværsdag siste helg i november, med sol og vindstille. Å vente på at resten av bønsjen i heimen skulle bestemme seg tok alt for lang tid, og armert med godbiter og kamera trampet vi ut alene vi.

Ganske lett å kalle inn hunden når han vet jeg har godbit
Sitter jeg ikke pent nok nå da…? Få godbit, pliiiis…
I alle dager, hva har skjedd med drikkevannet mitt?
Denne lille skjønnheten blomstret nok litt for sent i år

Kaldt og friskt var det riktignok, men veldig, veldig godt for oss begge to. Ukens dose dagslys, liksom.

Når godteri ikke er lov

Er det ikke typisk at man stadig ønsker seg noe man ikke bør eller kan få? Sett bort fra mange millioner på konto eller hotte gadgets, så er verden stappfull av fristelser. Jeg har vært en jävel på bamsemums i årevis (egentlig sjokolade generelt, da…) og synes jeg har vært ganske dyktig til å holde meg unna sånt de siste 13 ukene. Men noe smågodt må man ha lov å unne seg noen ganger, og jeg noterte meg selvfølgelig villig vekk alle forsikringer om at mørk sjokolade er litt lov, ja nærmest sunt! Det skal visstnok være minst 70% kakao i sånt for at det skal være lov, men litt slækk har det bitt her også. For jeg har funnet en ny favoritt – en kjempeKJEMPEgod (litt) mørk sjokolade med appelsin(smak) i. Nam-nam! Jeg klarer utmerket godt å fordele en slik plate utover mange dager altså. Syndig? Sikkert. Godt? JA!

Sånn kan jeg godt ønske meg i julegave

Klar for innekos

Jeg synes egentlig det snart kan bli litt kaldt, for nå har jeg strikket en skikkelig tjukk og god kosejakke. Jeg kjøpte særdeles billig og godt garn på Sparkjøp denne gangen. Garnet heter Naturgarn Soft og kan strikkes med veldig tjukke pinner, 9-10. Meeeen, jeg hadde ikke større enn 8, så det ble nokså kompakt strikketøy. Det gikk med 19 x 50gr til denne jakka. For aller første gang har jeg prøvd meg på en slags fletter også. Noen oppskrift hadde jeg ikke, fri fantasi og litt improvisasjon fikk holde. Hvis jeg bare øver litt til, så kan det hende jeg får til flere plagg med flettemøster. Uansett er jeg fornøyd denne gangen også – det er så greit å strikke til seg selv, ikke så kravstor jeg vettu!

Sofakrokjakke for kjølige dager – eller bare for frossenpinnen meg