Category: fritid

Kveldssyn

Det begynner å bli noen år siden jeg kjøpte nye briller – tre, for å være nøyaktig. De brillene er fortsatt gode de, men siden det er progressive glass i dem, så er de ikke like gode som lesebriller for en lese på senga-lesehest som meg. Der har jeg som regel brukt billigbriller og andre enstyrkebriller som har vært tilgjengelige. Olav fikk med et sånt par på kjøpet da han fikk nye briller, de passet utmerket til meg. Men du vet, ligge på puta og lese er ikke alltid det samme som å ligge helt i ro. En vakker dag var det en snuoperasjon som gjorde slutt på de gamle enstyrkebrillene. De ble så skjeve at jeg ikke klarer å plassere dem lenger…

Ikke lett å se kanskje? Men disse sitter ikke særlig bra på nesen…

Så da tok jeg en stor avgjørelse – nye sengebriller måtte til! Og igjen blir jeg litt forundret av prisen på ting. Jeg kjøpte altså helt nye briller, til den nette sum av 59 kroner. De gjør jobben, sitter godt og har riktig styrke. Hva i all verden er det brillebutikkene klarer å bruke så hinsides mye penger på ved tilpassing av briller? Jeg synes i alle fall disse er helt okei. Nå kan krimbøkene fortsatt slukes før sengetid.

Litt tøffe disse, vel? Jeg skal pusse dem, ser jeg…

 

Hellige helg

Jeg har funnet oppskriften. Hvordan sette pris på helgen. Det er bare å jobbe ræva av seg hele uka, ha fri når det er helg og gjøre det man liker aller best akkurat da. Jeg har liksom prøvd det før da, men nå ble det en skikkelig aha-opplevelse. Etter månedsvis med masse tid hjemme og liten forskjell på arbeidsdag og helg hadde jeg omsider både fredagsfølelsen og tid til å nyte minutter, timer og dager hjemme. Lukas og jeg brukte søndag formiddag til å gå en skikkelig tur i solskinnet. Det var sjeleterapi. Og kanskje også en liten fysikkopptur – jeg må virkelig komme meg i gang med trening nå.

Sånn ser vi ut på tur, vi go’kompisan!

Får ikke nok

Lukas ser ikke ut til å være det minste lei av vinteren. Han får bare ikke nok av snø, basing, løping, graving. Etter at vi kom hjem fra hytta til enda en omgang nysnø har han hatt storarbeid med å snuse opp dei faste postane, med å markere på alle de kjente buskene og hjørnene og med å løpe ut i hver eneste brøytekant for å velte seg rundt. Lysløypa er fortsatt en favoritt. Hvis vi passer på å gå tur når skiløperne er hjemme, så får vi boltre oss ganske fritt der.

Sånn ser jeg oftest hunden når vi er på vintertur

Nå har det regnet noen dager igjen – til min glede og hundens sorg. Hvis jeg skal gjette, så tror jeg kanskje han får oppfylt ønsket om nysnø før jeg får oppfylt mitt ønske om vår…

Godt skodd

Denne vinteren har det vært ekstra viktig for meg å ikke ramle på glatta. Jeg har prøvd ymse varianter av brodder, og til og med slitt ut mer enn ett par. Brodder er jo knalldyre, jeg har sett eksempler helt opp i fem hundre kroner! Nå har jeg funnet et par superbra brodder – som til alt overmål var kjempebillige og i riktig størrelse. Herligheten fant jeg på Mekk i Namsos, og prisen var 59 kroner. Til den prisen har jeg bare sett sånne mikroskopiske greier som ser mer ut som armbånd enn trygghet på isen. Way to go, sier jeg!

Nå kan det bare være blankis, jeg går trygt!

Min Svalbardopplevelse

Jeg har vært på Svalbard én gang. Det er nå straks sju år siden, og denne tiden på året får meg til å huske denne reisen. Etter at mange dager med jobbing var over hadde vi én fridag før hjemreise. Den brukte vi på en fantastisk heldagstur på snøscooter inn gjennom Adventdalen, til VonPost-breen, over frosset sjø og over fjellformasjoner. Høydepunktet for dagen var utvilsomt synet av tre isbjørner! Først en mor med en unge, deretter en diger hannbjørn som gikk og været etter denne binna. Jeg har ikke lyst å tenke på hvordan det gikk med ungen når hannbjørnen nådde dem igjen…

Jeg fikk oppleve et skikkelig vinter-Svalbard, med stormer og kulde, ned mot 40 minusgrader. Men også gnistrende sol og endeløse, fantastiske formasjoner i naturen. Fjellene der er helt spesielle. Det er byen også, med god varme innendørs. Og værbitte mennesker som må like å leve litt spesielt. Her er noen bildeminner:

Isbjørn finnes over hele øyriket. Det er bare å ta skiltet på alvor!
Kollegaer på rekke og rad, scootertur i ødemarka
Isbjørnbarn og -mor – på trygg avstand
Rast på VonPost-breen

Jeg har tenkt mange ganger at det hadde vært fint å besøke Svalbard igjen. Men jeg er ikke så fryktelig glad i å reise. Og jeg har jo vært der. Jeg tror på en måte ikke at en ny tur kan toppe opplevelsen av denne første. Så kanskje jeg lar den bli min eneste.

Snø i bøtter og spann

Vi ankom Solfang i går, endelig! Det har ikke vært mye hytteliv i det siste, så det kjennes utrolig deilig å skulle være her helt til helgen – en liten vinterferie. Og så mye snø som det er her! Det har aldri vært mer snø på verandaen i alle fall. Det meste skyldes nok ras fra taket, og når vi ikke har vært her for å ta unna etter hvert, så blir det vel sånn…

Masse snø – og mer kommer fra oven...
Hundehuset er nesten nedsnødd, Lukas leker like godt utenfor
Jeg rekker opp til takrenna – Lukas vil bare ha godteri

Lysløypesøndag

En deilig søndagstur i lysløypa – ikke så kaldt, men med masse nysnø. Lukas storkoste seg med å løpe fritt, snuse og få godbiter. Han syntes visst egentlig de med ski på beina var noen raringer. Og så syntes visst de med ski på beina at vi var på feil sted. Men jeg har sluttet å bry meg om akkurat det. Skogen er like mye min som skiløpernes. Og lysløypa er fin å gå tur i for meg uten ski. Dessuten har mange skiløpere også med seg hund. Skogen må vel være for alle vel, vinter som sommer. Vi hadde i alle fall en fin dag ute, vi toan!

Hva har de på beina? Kan jeg ta dem...?
Herlig med djupsnø, det ble mange avstikkere
Lyst å løpe inn i skogen, kanskje det er spennende dyr der?

Snøen som falt i går

Det fylles opp med snø på veranda, tak, plen og gårdsplass. Bra vi har snøfreser! Det er i grunnen litt fint når trærne er tunge av nysnø. Når det først er snø, mener jeg. Utenfor stuevinduet ser det sånn ut:

Syrintreet er fullt av snø
Og sånn ser det ut når snøen på gårdsplassen skal vekk...!