Ti uker = 70 dager

… til vi reiser på vår aller første tur til Syden. Det er ikke fritt for at gutta gleder seg. De sier at de aldri har vært i Syden, selv om vi hardnakket prøver å påstå at de har vært i Syden. I 2006 kjørte vi nemlig bil helt til Venezia, det var litt av en ferie (som jeg kanskje burde lage et mimre-innlegg om en dag). Men neida, i Syden har de aldri vært, en sånn tur skal nemlig foregå med fly, på rettelig chartervis. Så dermed blir det vår aller første når vi 31. mars klatrer ombord i et fly med en eller annen ukjent logo. Joda, vi gleder oss vi voksne også 🙂

Et av de klassiske skuer i Venezia

Men jeg mener fortsatt at Venezia kvalifiserer til Syden like godt som noe annet sted. Som bildet viser; været (og varmen) var upåklagelig da vi var der. Dagen før ankomst og dagen etter avreise hadde vi så voldsomt regnvær at det var vanskelig å kjøre bil! Litt flaks skal man ha, og vi får håpe Gran Canaria viser seg fra sin beste side når vi kommer oss dit.

Gutter på verandaen

Sist helg tok karene affære og brøt seg på snøen på verandaen. Det var nokså mye snø, og i tillegg meldt mer og mildere, sånn at den var våt og tung. Like greit å kvitte seg med den da. Olav og pappa hadde litt av ei økt, med særdeles god hjelp (eller var det undeholdning kanskje?) av Lukas.

Olav ser ikke ut som han gleder seg til å ta fatt på jobben
Lukas klatrer mest mens han beundrer bestefars håndlag

Snø og sjø og bursdag

Både Lukas og jeg lengter tilbake til hytta. Det er ikke akkurat fristende å kjøre på vinterveiene for tiden, så en kort helg blir neppe brukt til hyttetur riktig ennå. Jeg håper uansett på en ukestur med hunden, en slags vinterferie kanskje. Snart.

Vinter i fjæra er også fint!

I dag er det stor bursdag på haugen – gratulerer med rund dag, papsen min! ♥ På forrige runde dag fikk han en flott krone av barnehagen til gutta, for krone måtte det være på bursdager. Det dukker kanskje ikke opp en slik hodepryd i år, men vi ønsker i alle fall hjertelig til lykke!

Bestefar med bursdagskrone!

Paraskavedekatriafobi

Det høres ut som en skrekkelig lidelse, ikke sant? Det er da også navnet på det å være redd for fredag den 13. Nå er ikke jeg spesielt overtroisk, så jeg tror nok dagen vil forløpe omtrent som en annen. Bortsett fra at det er vinter, mye snø og fryktelig glatte veier, så frykter jeg ikke datoen. Det er mulig jeg trodde at jeg utfordret skjebnen da jeg en gang som barn valgte meg lykketallet 13. Det har jeg holdt på siden – hvis jeg må velge et tall, liksom. Men jeg har aldri verken vunnet eller tapt noe på grunn av tallet. Den største ulykken her hjemme blir antagelig for Lukas som må være hjemme alene mens jeg er på jobb. Så tvi-tvi, bank i bordet og alt det der – ha en fin dag!

Tiddelibom

Det snør, det snør! Det er nesten vilt, sånn som det snør. For en gangs skyld bestemte jeg meg for å ta med kamera ut og få noen skikkelige snø og lys i mørket-bilder. Men hvor er kameraet?! Den første hektiske leteaksjonen (fullt påkledd med tjukk jakke og støvler) ga ikke noe resultat, så den ble avblåst og bildene ble tatt med lillekameraet i steden.

Vel, hvis jeg ikke finner speilrefleksen snart, så får dette bildet representere vinterhuset for en stund. Kanskje jeg har glemt det på hytta? Jeg må lete litt mer…

Hyttaaaaah!

Lukas og jeg kom til Solfang i dag. Vi var så heldige at vi fikk skyss med mamma og pappa, så nå skal vi kose oss her noen dager. Vi har fyrt grundig i peisen, for selv frostfri hytte er ganske kald – det var 6 grader inne da vi kom. Nå har vi for lengst passert 20-tallet og gleder oss til å sove, spise, snuse og slappe av. Vi skal rydde litt etter Dagmar, men hun ser ikke ut til å ha gjort mye ugagn her – bare røsket litt i utemøblene. Jeg tipper Lukas gleder seg til å få løpe litt fritt i fjæra og skogen, selv om han er et skikkelig murmeldyr foran peisen!

Lukas har inntatt horisontalposisjon foran peisen

Aha, der er silda

I fjor sommer fikk vi ikke sild. På en av fisketurene fikk vi to stykker, det er ikke akkurat noe å salte ned til julesild. Men det finnes sild – eller fantes – i sjøen. Se bare her:

Fryktelig mye sild – som vi ikke fikk på hekla i fjor... (Bilde fra Dagbladet)

Får håpe en del av disse fikk sildebarn som vokser seg passe store til den nye sesongen i sommer.

For spesielt interesserte

Jeg er antagelig mer enn middels opptatt av ved. Glad i vedfyring. Liker å sage, kløyve og stable ved. Jeg tenkte egentlig ikke over det selv, men de to tingene på årets ønskeliste hang litt sammen. Begge ønskene ble oppfylt også.

Vedstabler og vedbok. Helklaff.

Jeg synes denne vedstableren fra Hamre er ganske fin, ikke for ruvende og med plass til ganske mye ved. Og boka til Mytting har jeg ønsket meg helt siden den dukket opp i butikkene her i sommer.  Boka kategoriseres som sagprosa. *fnise*

Minner fra eget vedarbeid på hytta