En utrolig deilig vårdag med litt tidlig avslutning av arbeidsdagen i går, både jeg og Lukas var skikkelig fornøyd med å kunne ta en laaaang tur rundt haugen og i marka – til og med i småsko. Vårens aller første tur-selfie måtte vi selvfølgelig sørge for, og som alltid smiler vi begge pent til fotografen.
Dette var også vårens første tur i småsko, deilig å få gå uten tunge vinterstøvler. Det var riktignok ganske gjørmete rundt snøsmeltingen, men verdt en ekstra sko-vask!
Og hestehoven har allerede begynt å bre seg utover grøftekanter – vi så også hvitveis (!) men Lukas hadde ikke tid til å stoppe for bilder av den. På neste markatur skal vi nok finne den igjen. 🌱
Category: helse
Brilledilla
Herreguuud, så kule briller – tenkte jeg. Så jeg måtte liksom bare ha dem. Og ettersom jeg ikke har skikkelige lesebriller med min styrke, så gjorde jeg det litt orntli’ og fikk spesialtilpasset disse lekre røde ?
Tidligere har jeg bare kjøpt slike lesebriller på Rema, Nille eller Europris, og de funker jo til en viss grad. Men jeg ble litt overrasket over hvilken styrke jeg burde ha. Nå kan jeg lese med stil, ikke sant?
Spa-helg på hytta
Vinterferien er endelig her! Etter en drøy dose diskusjoner og kompromisser har vi kommet oss på hytta for noen dager rekreasjon – og jobbing. Det var ikke fritt for at snømåking ble en av syslene, altså ei skikkelig spa-helg 😂
Gutta spadde og skuffet snø i massevis – mye var etter takras og skikkelig hardt og tungt.
Olav startet med å lage åpning til storskuffa ved trappa, lurt å ha et sted å kjøre snøen unna.
Sondre brukte spa-seansen til treningsøkt; dette kvalifiserer vel til et bra markløft?
Jeg håper på enda større fremgang i bevegeligheten utover uka, sånn at jeg kan ta med Lukas på mange turer i sjøkanten og langs veiene. Foreløpig har vi herja litt rundt hytta, det ble både sliten hund og sliten meg av det. Og været var helt fantastisk fint i dag, krysser fingre for flere slike dager.
Snøat i by’n min
Adresseavisen skriver stadig om været. I disse dager er det mye snø i byen (og i marka). Jeg skulle ønske jeg var litt mer gangbar og kunne gå lange turer når det er sånn, for det er jo litt fint …
Tinnitus – din for alltid?
I fjor høst fikk jeg omsider hjelp med tinnitusen min. Det vil si; så mye hjelp som det er mulig å gi. For tinnitus blir man (normalt) aldri kvitt. For meg er det det vanskeligste med hele pipelyden – å vite at den alltid vil være der. Til og med hvis jeg skulle miste hørselen helt vil lyden likevel finnes inni hodet mitt.
Jeg har fått en del hjelpemidler, først og fremst et par lydmaskeringsapparater. Disse ser ut som høreapparater og gir en suselyd i øret. Poenget er ikke å overdøve tinnitusen, men å lage en annen lyd som skal gjøre at jeg ikke like lett konsentrerer meg om pipingen. Jeg synes så langt ikke de har veldig god effekt, men jeg gir dem en sjanse innimellom.
Det hjelpemiddelet som gir meg best nytte er bordmaskereren, en liten høyttaler som kan spille ulike lyder. Jeg liker lyden av regn og lar den stå på en times tid når jeg legger meg for å sove. Jeg kan også velge musikk, skoglyder eller noe annet.
Og så har jeg kjøpt meg formstøpte øreplugger, veldig nyttige når jeg skal høre på musikk. De stenger ute all annen lyd – og stenger forsåvidt tinnitusen inn – men gir meg i alle fall muligheten til å beholde noe i øret uten at det gjør vondt; vanlige plugger passer ikke i mitt trange øre. Disse kan også være et godt alternativ til sov-i-ro i ørene og jeg kan koble dem til lyden av regn hvis jeg vil.
Noen ganger er det alt for stille rundt meg og jeg klarer ikke å la være å høre tinnitusen. Med litt bakgrunnsstøy går det relativt greit, med radio eller TV, eller bare folk som lager normale lyder.
En av tingene vi lærte på kurset var at det er normalt å kjenne mange følelser omkring plager med tinnitus. For eksempel føler mange sorg, som et tap – vi har jo for alltid tapt stillheten. Det er ikke en god følelse, og omtrent umulig å forklare til andre. Mange blir også lett irritert eller sinna, jeg håper ikke jeg er en av dem men jeg er nok ofte frustrert over at det ikke finnes noen kur …
Ti råd til tinnitusrammede
- Skaff deg kunnskap. Bedre forståelse av hvilke mekanismer som har innvirkning på tinnitus, gjør deg bedre til å mestre det.
- Bruk bakgrunnslyder. Lyd fra TV, radio, andre mennesker eller en vifte er gode virkemidler for å få oppmerksomheten vekk fra lyden i øret.
- Oppsøk ekspertise. Det finnes gode behandlingstilbud som kan hjelpe deg til å mestre et liv med tinnitus.
- Forbedre din hørselssituasjon. Fire av fem personer med tinnitus har nedsatt hørsel.
- Kartlegg din tinnitus. Mange tinnitusrammede opplever at tinnitus er mindre fremtredende i perioder hvor de er lite stresset, har sovet godt eller gjør ting de trives med.
- Ha fokus på søvn. Tinnitus kan gi søvnproblemer som igjen kan føre til stress og tretthet. Det kan forverre tinnitusen.
- Lær deg avspenningstrening. Praktiser det jevnlig, helst hver dag.
- Ta vare på kroppen. Mosjon, frisk luft og et godt kosthold har en gunstig effekt på din livskvalitet, og dermed også på din tinnitus.
- Snakk med dine nærmeste. Forsøk å forklare hvordan du har det. Tinnitus påvirker ofte humøret, noe som fort kan gi opphav til konflikter.
- Snakk med andre som har tinnitus. Det kan gi deg gode ideer til hva du kan gjøre.
Ull & omtanke
Jeg har så smått kommet i gang med å strikke lapper til Ull & omtanke-prosjektet. Dette går kort og godt ut på å bidra med små strikkelapper som sys sammen til vakre pledd. Pleddene sendes til noen som trenger ekstra omtanke i en vanskelig tid når de gjennomgår tøff behandling mot kreft. Bildene under er lånt fra Oslo-gruppa
Prosjektet startet i Fredrikstad i 2012. Etter den tid har det kommet til lokale prosjekter i omtrent hele landet, organisert som grupper på Facebook. Søk etter ull & omtanke og hiv deg med på en lokal gruppe!
Selv har jeg forsøkt å engasjere mine strikkende kollegaer og har en boks stående på jobb der man kan legge lapper som er ferdige. I mars skal jeg være med på strikketreff, der en del av overskuddet går nettopp til dette prosjektet, i tillegg til Kreftforeningen. Dit blir alle lappene fra jobb-boksen med, og jeg tenker også det blir strikket mange nye lapper den helgen.
Surpompen
Kritiker i Morgenbladet Espen Søbye publiserte for en tid siden sin kritikk av strikkefenomenet som vi er så heldige å være en del av, i form av anmeldelse av et utvalg strikkebøker som er i handelen. Han mener at bøkene bidrar til å undertrykke kvinner, opprettholde et gammeldags kvinnesyn og at bøkene som hevder å gjøre kvinnene kreative, tvert imot gjør det stikk motsatte:
“Det er pussig – for hvor kreativt er det å følge en detaljert oppskrift? Det krever utvilsomt nøyaktighet og tålmodighet, men ligner det ikke mer på underkastelse og lydighet enn selvstendighet?”
TV2 skriver: Han mener at bøkene fremstiller kvinner som individer som «…liker å pynte seg og kle ut ungene».
“Barna blir nesten betraktet som dukker i disse bøkene. De fremstiller også strikkingen som noe naturlig og som kvinner har lært av sine mødre og bestemødre. De skaper et romantisk kvinnefellesskap som ikke finnes og som er undertrykkende”
Mange av mine med-bloggere og med-strikkere har tatt opp tråden (haha!) og kommentert utspillene hans, for eksempel amylin og hobbyugla. Og både VG (Strikking og dumskap) og Dagbladet (Tourettes og en vrang) har sine gode kronikker om temaet.
Hva skal man si …? Jeg klarer ikke å reagere på annen måte enn med et helhjertet sukk og med å tenke stakkars fyr, så lite du forstår av den kreativiteten, delingskulturen og skapergleden vi strikkere gleder oss over hver eneste dag. Stakkars surpompen!
Knekontroll
Jeg har vært på kontroll med kneet. Det var ikke bare oppløftende, faktisk nesten litt frustrerende. Jeg har en cyste i knehasen som hindrer meg i å bøye og strekke så mye som jeg burde. Det skulle man tro var en enkel sak å gjøre noe med, men det skal visst bare gå over av seg selv. Jeg får håpe det går over fort da. Det er nokså vondt, og da er det ikke så greit å presse gjennom treningen heller. Sykling er for eksempel litt begrenset foreløpig, jeg kommer ikke rundt …
Selv om jeg mangler noen grader på de riktige vinklene, så er i alle fall prognosene for både strekk og bøy ganske gode. Det er bare å fortsette å jobbe. Så da gjør jeg det – både hjemme og på orntli’jobben min!
Treg start …
Det kan nesten se ut som jeg helt har glemt bloggen i 2016, men neida! Jeg er her jeg sjø, har bare hatt en ekstremt treg start på året. Siden romjula har jeg vært forkjøla, og jeg har syntes skikkelig synd på meg selv – kan faktisk ikke huske å ha vært SÅ langvarig nedsnørra noen gang. Og så er det dette kneet da; det funker ikke helt som det skal ennå, og etter en ganske mislykket tur med Lukas i romjula der jeg ramla så lang (kort) jeg er, så har jeg igrunnen ikke vært noe særlig på tur heller. Men i dag klinka vi til, i stive minusgrader. Det ble ikke så lang tur, men en liten tripp i Kubakkan var fin trim for oss begge. Og årets første selfie ble tatt med skjelvende og iskalde fingre – vi får skylde på det …
Kne-status
Nå er det gått en måned siden jeg fikk nytt kne, og det er vel på tide å oppsummere litt. På den absolutte plussiden må jeg nevne at jeg så smått har vært på jobb. Riktignok bare noen få timer, men med unntak av juleferie har jeg planer om å stable meg dit jevnlig fra nå av.
Blåfargen har gitt seg. Treningen går stort sett for seg på hjemmebane, med øvelser tilrettelagt av fysioterapeuten. Jeg er ikke veldig imponert over verken strekk eller bøy ennå, men det kommer seg vel. Det er ganske smertefullt å gjøre disse øvelsene, men må man, så må man …
Og når jeg nevner smerter; jeg er rusfri nå, ikke mer piller jevnt og trutt. De daglige sprøytene er jeg også ferdig med. Jeg sover for det meste natta gjennom, men våkner jeg av at det er vondt, så kan jeg saktens spandere litt smertestillende. Kanskje det rett og slett hjelper bare å vite at det finnes hvis behovet skulle melde seg.
Det er dårlig med action-bilder, det skyldes faktisk at det ikke er så mye action for tiden. Juleforberedelser er omtrent fraværende, men det er en viss mulighet for at jeg kommer meg på en butikk før klokkene kimer. Kanskje.
Oppsummert: Jeg er optimist, dette blir bedre enn det var før i alle fall.