… for 35 år siden var jeg konfirmant i Moholt kirke. Kirka har siden byttet navn til Strinda, der ble Sondre og Tobias døpt og Olav og jeg giftet oss der. Jeg vet ikke om jeg husker så innmari mye av selve konfirmasjonen, men jeg husker veldig godt at jeg var ute og plukket hvitveis (mellom snøflekkene). Det har jeg gjort i dag også, på de samme plassene 🙂
En del av konfirmasjonsselskapet på verandaen på Stokkhaugen
Koselig å finne igjen bilde fra dagen, fra venstre ser vi meg, mormor, tante Sigrun, pappa, farmor, mamma, lille fetter Håvard og morfar. Snøen lå fortsatt standhaftig i Kubakkan, men jeg mener været var på vår side. Jeg husker forresten også at jeg tok med Håvard på bytur, vi kjørte trikk til Lian – det var nok stor stas for en sånn tøff liten kar. Utrolig å tenke på at det er så lenge siden. Og at neste år ertvillingene, yngstemennene, konfirmanter.
Det var utrolig deilig å få en solskinnsdag hjemme i hagen. Vi har fått unna masse arbeid – løvraking, trefelling, kvistbæring og garasjerydding. All veden fra fjorårets felling av trær er nå tørket (ute) og stablet inne i garasjen. Da er det bare å bryte seg på årets hogst, og det er ikke rent lite! Fortsatt er bare greinene av den ene bjørka klar for saging og kløyving, så denne dungen blir nok mer enn doblet:
Olav raker løv og gleder seg til å ta fatt på ny vedDette er mengden ved fra én poppel og noen bjørkegreiner fra i fjor
Det jeg har kost meg aller mest med denne helgen har vært innflytting i drivhuset. Nå er bord, hyller, krukker, potter, bøtter og utstyr på plass, og jeg er kjempeoptimist med tanke på avling – i år igjen. Jeg har stiklet og sådd, plantet om og plantet nytt, vannet og pyntet med flotte, fargerike sinkbøtter, avlagte gulvmatter og saker som jeg tror kan være til nytte og hygge i huset. Lukas har funnet seg godt til rette med teppe og vannskål. Den automatiske lufteluken i taket virker som den skal. Radioen likeså. Dette blir nok plassen det er lettest å finne meg de fleste sommerkveldene 🙂
Lukas synes det er kjekt å ha egen plass også i drivhusetArbeidsbord og stablebord på plass, sammen en praktisk gulvmatteHyller med plass til både planter og utstyrTomatplantene i sin spede ungdom – krysser fingre!Dette skal bli squash – namnam!To av bøttene fra Plantasjen, Ikea har dem også forresten!En enslig tomat i en frisk, gul bøtte
Jeg elsker sterke farger, spesielt på denne årstiden før naturen selv er i gang for alvor. Jeg tror det blir investering i flere av disse bøttene etter hvert. Og så håper jeg veldig på snarlig blomstring på noe av det jeg har sådd – blant annet blomstertobakk, lobelia, lavendel, stokkroser og stevia. I tillegg til tomater og squash har jeg også sådd en hel masse basilikum, persille, pipeløk og reddiker. Noe skal dufte godt, noe skal se fint ut og noe skal spises. Jeg håper at det er en hel masse å vise frem om noen uker!
Ute i garasjen står det fortsatt en pall med peis på. I stua er det fortsatt røyklukt, for jeg fyrer og fyrer i gammelpeisen. Vårvarmen har uteblitt hittil, så vi tar hele prosjektet med en slags ro – en stund til …
Ikke så mye varme herfra ennå …
Det loves bortimot tosifret antall plussgrader i dagene som kommer, kanskje vi skal tenke litt på det snart da? Jeg går rundt og nynner på den gamle Knutsen & Ludvigsen-sangen “Vi har en grevling i taket” lett omskrevet til “Vi har en peis i garasjen” …
Etter at drivhuset ble demontert og flyttet før felling av bjørkene har det sakte men sikkert gjenoppstått på ny tomt. Vi våknet til snø på 1. mai, så jeg drømte virkelig ikke om at vi skulle komme så langt som vi gjorde.
Grunnnuren består av trykkimpregnerte bjelker. Oppå der har vi bygd en platting med heldekkende tregulv. I ett hjørne er det åpning rett i jorda, der skal drueplantene få sin plass. Jeg har beiset gulvet med terrassebeis, både for utseende og fordi jeg trolig kommer til å søle litt med både jord og vann.
Snekkerne i gang med bygging av gulvet
Pappa og Olav snekret gulv i kalde kveldstimer. Jeg er bare så utrolig heldig som har sånne ressurser tilgjengelig. Lurer på hvor lenge jeg måtte herjet om jeg skulle fått til noe sånt alene …
Hele plattingen er snødekt!Rammen til drivhuset venter på grunnarbeidet – men det kom jo snø …
Men heldigvis tittet både sola og arbeidslysten frem og det ble sving på sakene igjen. Som vanlig var det pappa og Olav som tok de strevsomme arbeidsoppgavene.
Måling, kapping og tilpassing av “grunnmuren”Gulvplattingen er på plass og ramma er satt oppå. Passer perfekt!Det ble jammen tid til beising av gulv ogsåGrunnarbeidet er ferdig og huset står på ny tomt
Nå gjenstår bare montering av glasset før huset er klart til innredning. Jeg skal investere i hyller fra Ikea som jeg synes passer godt til potter og krukker, det blir også plass til litt utstyr i drivhuset; sakser, hyssing, jord og vannkanner. Et gammelt kjøkkenbord skal sages til passe størrelse og bli til arbeidsbord – helt og holdent tilpasset min egen arbeidshøyde. Det er nesten så jeg har lyst å sette inn en kurvstol, for her kommer jeg til å trives!
Nå er de store bjørkene i ferd med å bli borte fra hagen. Det er en lang og tung prosess, og veldig mye ved-arbeid gjenstår. Pappa og Olav har jobbet som helter med felling, kapping og bæring, og ikke minst bortkjøring av kvist. Fellingen gjøres stykkevis, det er ikke mulig å få ned så store trær på én gang.
Pappa klatrer høyt for å felle grein etter greinEt utrolig sevjeregn fra alle sår i treet
Tidspunktet for felling må vel sies å være i tide, trærne er stappfulle av sevje, men heldigvis rekker vi å ta dem ned før blomstring og før løvet kommer – tror jeg. Litt vemodig blir det nok å se dem forsvinne, men likevel ser jeg at det både blir lysere og mye mindre arbeid utover sommer og høst.
De første greinene er tatt ned, men ennå mye igjen av trærne
Jeg skal rapportere igjen når all bjørkeveden skal stables, tenker jeg. Det blir ikke rent lite brensel til neste vinter …
Nå er vi i gang med flytting av drivhuset. I dag har vi hatt en deilig travel hagedag, med nesten hele folket i arbeid. Håpet er både at drivhuset skal få litt mer sol og at vi kan ta ned de store bjørkene når flyttingen er unnagjort.
Drivhuset før flyttejobben tok til
Jeg må beskjemmet innrømme at det ikke var spesielt ryddig inni drivhuset etter fjorårssesongen, men det ble fort en forandring på det i løpet av dagen i dag!
Siste glassplate demonteres
Pappa demonterte alle glassplatene i et særdeles effektivt tempo og snart var bare reisverket tilbake på gamletomta.
Vasking av hver eneste glassrute
Alle glassrutene har fått en skikkelig grønnsåpevask med skrubbing av både fugleskitt, mose og bjørkerusk. Deretter ble de spylt med rent vann og det var en fryd å se forskjell – artig når arbeidet vises så godt.
Våronn i hagen
Sondre, Olav og mamma har plukket kvist og raket gammelt løv fra hele plena. Ja, og så Lukas da – han hjalp selvsagt til en hel masse 🙂 Etter at vi både fikk kjørt bort hageavfall og ryddet unna blomsterpotter og rusk & rask er hagen nå klar for vår. Kunne bare varmen melde seg, så blir det vel schwung på sakene, tenker jeg.
Ikke visste jeg at det er en internasjonal dag for bøker, men i dag er det altså Verdens bokdag. Og jeg feirer, naturligvis. Jeg kommer sikkert alltid til å være så gammeldags at jeg leser papirbøker, selv om det finnes utrolig mange kule lesedingser og lydalternativer. Jeg ser det praktiske i å slippe å gå tom for hyllemeter, og jeg ser det praktiske i å kunne strikke, kjøre bil eller jogge og “lese” samtidig. Men det er noe med bøker som inventar, som fysiske gjenstander, følelsen av papir og ikke minst gleden over å ta vare på dem, som jeg ikke er klar for å slippe taket i.
Lesestoff fra generasjon til generasjon
Jeg leser ikke like mye hele tiden, blant annet er jeg ganske opphengt i strikking for tiden. Allikevel ligger det heldigvis bøker i kø som jeg gleder meg til å ta fatt på i ledige stunder. Jeg er også glad for at ungene leser bøker. Siste spennende oppdagelse er en ungdomsserie skrevet av John Grisham. Disse bøkene handler om tretten år gamle Theo Boone. Til tross for sin unge alder kjenner han hver eneste dommer, politimann og rettsskriver – og kan sin juss. Kjekt med bøker som fremmer de unges leselyst!
Lukas er (som de fleste hunder) ikke spesielt flink til å pusse tenner. Derfor tenkte vi at det var lurt å la ham få en tannpirker regelmessig, en sånn tyggegreie som skal hjelpe til med å fjerne tannstein og holde tennene noenlunde rene. Du har sikkert sett den latterlige reklamen på tv:
Drømmetenner på drømmehunden?
Lukas er en klok liten hund, og lever livet sitt etter prinsippene Lurt og Ikke så lurt, alt ettersom hva det er som utløser belønning. Og etter noen uker viste det seg at Lukas synes disse tannpirkerne er ekstremt gode, ja så gode at de er verdt å gjøre kunster for. Han har også forlengst lokalisert gjemmestedet og knekt koden først-spise-opp-middagen-deretter-tannpirker. Derfor er han alltid å finne oppå krakken ved kjøkkenskapet sånn omtrent klokka halv sju hver eneste kveld. Å sitte oppå krakken og vagle har han funnet ut er Lurt.
Endelig har jeg funnet lampene jeg vil ha i spisestuen. Det var sannelig på tide etter to år! Valget falt på nydelige Tentacle pendel fra Herstal. De leveres også som vegglamper, bordlamper og gulvlamper, så det er muligheter for å slå seg skikkelig løs etter hvert. Ganske stiv pris på disse, så det får klare seg med to takpendler til å begynne med. Jeg må likevel nevne at jeg fant dem i en nettbutikk til halvparten av prisen i butikk. Go Internett!
Denne tror jeg skal bli ypperlig over spisebordet
Nå ble trolig Olav litt mindre begeistret enn meg sånn til å begynne med, ettersom han er den lokale montøren. Men han skal nok få glede av lampene han også 🙂 Gleder meg til å få dem på plass og vise frem hvor fint det blir!
