… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå som jeg er hjemme etter kneoperasjonen skal jeg nyte en periode sykmelding. Den første uka har Olav tatt ferie også, så nå kan vi utøve litt pensjonisme sammen 😀
Det er ikke akkurat sommerlig ute, men vi skal vel finne noe å fylle dagene med. Fra neste uke starter jeg med trening tre dager i uka, så det er ikke noe hvilehjem dette …
Ja, så er kneprotesen min omsider byttet fullstendig! Jeg ble revisjonsoperert på mandag, og kom hjem i dag. Det blir mange, lange uker med opptrening, men jeg har hvertfall håp og tro på at det denne gangen skal holde seg stabilt og bli smertefritt.
For første gang har Ida tatt toget helt alene og kommet på ferietur til bestemor!
Etter den første dagen på jobb med vaffelsteking tok vi turen til frisøren, for Ida hadde lyst å stusse håret sitt litt.
Her er det ingen vei tilbake! Men jeg tror ikke det var noen betenkeligheter. Og bare se så fin hun ble:
En ny verdensborger må få en liten presang, tenkte jeg. Så jeg har strikket bittesmå selbusokker. De er riktignok alt for store til en nyfødt, men kan sikkert holde småføttene varme etter hvert.
Strikket i sort og hvit finull, bare noen gram rester som trengs til sånne.
Én dag snør det – i voldsomme mengder. Lukas er lykkelig, snøfresen får kjørt seg og noen er ganske fornøyd med hvit vinter (les: de som liker å gå på ski).
Ikke alt er like bra med så store snøfall; syrinen måtte gi tapt ved siste storforsyning. Ikke hele da, men en bra mengde greiner har knekt, skal bli spennende å se hvordan den ser ut til sommeren. Den har kanskje godt av litt beskjæring, men det er jo et fint tre.
Og så; sludd, plussgrader og regn. Sånn har det gått hele vinteren, hvertfall siden begynnelsen av desember.
Og når regnet har gjort sitt, så er det meste av veier og stier dekket av is. Glatt for oss på to bein, men jammen er det verre for de på fire som ikke har isbrodder … Stakkars Lukas, leter etter fotfeste, sklir og plages.
Så fryser det til igjen, en dag med snø, plussgrader neste dag og ny forsyning med is. Sukk… det skal jammen bli fint med sommer!
Allerede for et par uker siden fikk jeg fryktelig lyst til å starte sesongen med frø og vekster, innendørs vel å merke. Vinteren så langt har minnet mer om vår, så det er ikke så rart om både jeg og naturen blir småforvirret …
Jeg har kjøpt et vekstlys, og de inntørkede torvpottene fikk duge som oppstart. Et brett med lokk over, og vips! – et minidrivhus på spisebordet.
Foreløpig har jeg trua og håpet, nå skal det bare pusles passe forsiktig så de ørsmå spirene får vokse seg sterke. 🌱
For 10 år siden hentet vi hjem denne vesle sjarmøren. Siden har han inntatt både familien og hjertene våre ♡
Basing i snøen er like artig fortsatt, både hjemme og på hytta!
Det er stor stas uten snø også! Kaste pinne på stranda, for eksempel.
Litt kos foran peisen er hvertfall stas, spesielt hvis hele flokken er telt og gjort rede for ♡ 
I julegave fra gutta mine fikk jeg Kofteboken 3, og i den finnes denne perlen av en kofte; Gammel Sandvik.
I og med kjøpestopp på garn, så blir jeg nødt å ta av det jeg har. Fargeutvalget er derfor noe begrenset, får bare håpe jeg har nok av noe!
Kurven med ufoer er på det nærmeste tømt, men det er ikke garnlageret! Noen nøster Nepal har blitt til en variant av Pippi-genseren, og jeg håper den kan passe til ei lita frøken ♡
Inspirasjon til denne genseren er hentet fra Pippi Langstrømpe sin julefeiring, selv om Pippi sin var noe mer oversized.
Dette herme etter-prosjektet startet jeg på 1. juli 2015! Jeg hermet etter Gry Hege, kjøpte til og med nøyaktig samme garn. Hvorfor jeg aldri gjorde det ferdig skjønner jeg ikke, for det er jo et fantastisk flott sjal og et artig, annerledes strikkeprosjekt. Men nå altså – tadaaa – ferdig!
