Selv om det er kaldt, så er det jammen meg fint også. Med høst som gir farger i skogen, sol og trivelig selskap på tur til Estenstadhytta.
Øvelse gjør mester – snart klarer nok Lukas og jeg å komponere helt perfekte selfies på våre utflukter …
Litt bedre resultat med søstrene sisters! Takk for turen, søster. La oss gjøre det til en vane 🙂
Category: hund
Oktoberfest
Vi har hatt vår helt egen oktoberfest denne helgen, med huset fullt og programmet likeså. En slags tjuvstart på Fredrik sin bursdag kan vi kanskje kalle det 🙂
Fredag kom Ida på bestemorbesøk på jobben, det var stor stas! Når det både finnes ei tavle å tegne på og varm sjokolade så må det jo være en bra plass å jobbe.
Lørdagens shoppingtur var også et høydepunkt, i alle fall for dem som fikk alt de pekte på … Ida fikk sjefe i eget kjøretøy og knallrøde støvler ble det fargerike punktum for handleturen. De var jo riktig knæsje også da!
For min del var det supert med en tur i fjæra. Der fikk hundene løpe rundt litt friere enn vanlig.
Småjentene fikk leke i slengtauene, tydeligvis like morsomt uansett alder 😉
Gutta kastet pinner, steiner og ball – og spiste kjeks på rastebenken. Selv om tåka lå tjukk over byen så var det ganske fint i sjøkanten i skumringen.
Lukas i fullt trav mot bølgene, han er nesten like tussete etter sjøen som jeg er.
Vesle Bjørn fikk sitte litt på fanget også, verden er fryktelig stor for en som er så liten …
Bjørn på besøk
En skikkelig sprettball av en liten villbasse har kommet inn i familien. Margrete & Mathias har fått seg en liten Bjørn; eventyrblanding av beste skuffe! Lukas (onkel) ble plutselig den store hunden! 
Hør nå her, din lille spirrevipp! Vi gidder ikke løpe så veldig fort så veldig lenge …
Spandabel med smask er han i alle fall, den lille sjarmøren!
… med benen i kors
Denne Lisa Ekdahl-sangen har jeg hatt på hjernen i hele dag. Jeg har på ingen måte sittet med benen i kors, men jeg har saktens hatt lyst! Det nydelige været fortsatte også i dag, men med noe heftigere vind og litt mer behersket temperatur. Dermed var arbeidsforholdene midt i blinken for å få ferdig all veden etter gårsdagens store skogrydding.
Det tok noen timer, altså! Men nå står to fulle paller i Grete-høyde vakkert stablet på båtparkeringsplassen.
Vafler i hagen var passe pausesnadder for alle som var i arbeid. Nå må vi skaffe dobbeltjern på hytta altså, det går litt smått med ei og ei plate. 
Lukas synes det går litt smått med serveringen også, enda han sitter SÅ pent. Det vanket vel en og annen smaksprøve …
Har du sett sånn en bustebartepinn! Det er paradis for hunden her på hytta, han styrer selv om han vil være ute eller inne – og han elsker å rote i sagflis og rusk. Vi har gått lang tur i dag også, med løpetur i fjæra og nysgjerrigsnusing langs kuskitjordet.
Jeg har stått, gått, løfta og lempa i hele dag. Litt elendig tv-underholdning kombinert med fullføring av et bestillings-strikkeverk og et bittelite glass rødvin – ja, så ble det litt benen i kors likevel!
Deilig høsthelg
Tjue varmegrader og steiksol i oktober, det er ikke akkurat det jeg normalt forventer av høstferien. I år ble det ikke noen alene på hytta-uke for meg og Lukas, men en litt forlenget helg har vi spandert på oss hele familien.
Lørdagen laget vi sushi og fikk rima av fryseren som var alt for full av is.
Litt fyr i peisen og godt i glasset, og vips! var den dagen gått.
Det er – vemodig nok – tid for å pakke sammen sommeren denne helgen, så søndagens første post på programmet var oppsett av båten.
Vi har brukt den skammelig lite i år, selv om ungdomman fikk leke litt med den i sommer da. Den er fortsatt kjekk å ha, gamle Rappen. Lukas er standhaftig kai-vakt og passer på at alle kommer seg trygt på land igjen.
Litt vedarbeid fikk vi også begynt med, mange trefall og mye rot i skråninga ble saget opp og lempa ned til Solfang.
Greit å få brukt kroppen litt igjen. Og så varmt som det var – kunne like gjerne jobba i bikini!
Denne haugen skal nok gi varme i lang tid.
Søndagsmiddagen var (endelig!) fårikål. Med mat som lager seg selv ble det tid til både maling av verandarekkverk, tur med hunden, ku-safari, fuglefotografering og en stille stund ved den gamle butikken til farfar.
Pappas fuglemater har alltid gjester, dette er en svartmeis som koser seg med kosttilskudd på Utsikten Gjestgiveri.
Frøknan te’n Per har fortsatt gode utebeite-dager. De fulgte nysgjerrig med oss fra jordet nedenfor Kårstua.
Tobias har lekt med trefresing i dag, han fikk skikkelig dreis (haha!) på dette etter hvert. Og Lukas fikk sin egen luksuspinne å leke med. Det har med andre ord vært foill fræs i to dager, og enda har vi to dager ferie – juhu!
Opp av sjøen, ut i skogen
Jeg kommer ikke helt over at jeg har dykka, altså! Det var på ingen måte tidenes mest elegante forestilling da, det første jeg gjorde under vann var jo å ramle på rumpa. Men jeg var der, på 79° nord, i Kongsfjorden. Utrolig!
Kanskje ikke så stilig, eller …?
Selv om jeg har halvparten saltvann i blodårene, så er jeg nok også et skogtroll. Med hytte i frodig terreng der trærne vokser helt i sjøkanten har jeg vunnet jackpot for begge deler. Håpet er ganske så lysegrønt for en tur til Solfang den nærmeste tiden.
Enn så lenge koser jeg meg i nærmarka med voffsen – som aldri er tung å be med på en tur! Så får vi prata litt sammen vi toan som har vært borte fra hverandre så lenge 🙂
Svalbard calling – rapport #10
Lenger frem kommer man ikke på dette skipet om man vil holde seg tørr på beina. Det er nesten i meste laget å forsøke å fordøye den magiske utsikten – her går vi rett mot Sjåtilneset.
Noen dager er bare så fylt med farger og lys, og motiver er det uendelige mengder av. Tenk at bare himmel og hav kan være så flott.
Kveldshimmelen var usedvanlig klar og blå like før midnatt! Med flomlys på bakdekket ble også dette en fargeopplevelse av de sjeldne. Sent i går kveld ble nemlig plogen heist på land igjen. Vi har nå kommet til det området på leggestrekningen der det ikke er mulig å grave i bunnen uten risiko for å skade plogen (og kabelen) så en del timer blir faktisk kjørt med litt større fart og kabel oppå havbunnen.
Dette er et eksempel på havbunnkart som brukes. Fargekoder angir om bunnen er myk eller hard, om det er sand eller leire, steinete og uryddig. De første dagene var alt gult og kjekt, men nå skal vi altså gjennom et litt mer variert område. Alt dette er kartlagt tidligere med spesialkompetanse på spesialskip og med pinlig nøyaktige instrumenter og registreringer – ingen uventede forhold.
Jeg fant enda ei dame, gitt! Under min jakt på ekte sjømannskap er det mye morsomt å se. Sikkerhetsinformasjon er fremtredende over alt, og jeg har ingen problemer med å skjønne at det trengs litt iøyenfallende effekter hist og her for å skjerpe gutta som ellers kan komme til å se seg blinde på overdoser av formaninger og regler.
Og så tenkte jeg JØSS, det er skipshunder her! Men det var det selvsagt ikke da – det er bare de svære vri-klampene som lukker døra skikkelig som heter dogs. Ikke en eneste myk vaktbikkje, bare dørklemmer av stål …
Så i mangel av en hund å klø bak øret får jeg nøye meg med å se på denne lille kameraten. Jeg tror det er en polarmåkeunge på grunn av de rosa føttene, men er jammen ikke sikker – får ikke nebbet til å stemme med noe kjent så dette må jeg sjekke. Dunete og skjønn var den i alle fall der den satt på en rusten container og så seg omkring.
Siste dag i ferien
Vi klarer helt fint å kose oss hjemme også vi. Og selv om ferien ubønnhørlig synger på siste verset så sturer vi ikke! Vi har funnet igjen kosekroker og strikketøy, turstier og hage. Så er det bare å nyte dette frem til jeg skal ut på reise!
Og jeg har hamstret deilig-deilig nytt garn til strikking på havet! Det måtte jo bli blått, så klart 🙂 Jeg har tegnet et eget mønster som jeg er spent på å teste ut.
Gangveien vår fikk ny asfalt i sommer, men nå er den lagt om nedover skogen mens det bygges på Nedre Stokkan. Vi får vel klare oss med andre turstier så lenge, det er nok å velge i!
Siste dag på hytta ble brukt til litt vedarbeid. Sagflis må testes ut, selvsagt!
Og til slutt: Rappen i fullmåneskinn, et godt minnebilde til vi kommer tilbake. Jeg angrer bare på at bildet ble tatt gjennom vinduet. Latskapen leve …
Vi toppa’n igjen
Én topptur i ferien var ikke nok, vettu. Det er en smule pinlig å innrømme det, men jeg har faktisk aldri før vært på Spillumsfjellet (heller) og det måtte vi gjøre noe med.
Trine ble engasjert som kjentmann og guide og stilte villig opp! Margrete og Tobias var spreke turkamerater i dag og Lukas fikk følge av vakre Skygge. Turen er relativt kort, men skikkelig bråbratt, 440 meter opp på knappe to kilometer.
Utsikten er fantastisk der oppe fra, artig å se Namsos fra dette perspektivet også.
På toppen smakte det godt med litt søtsaker og drikke. Og været var (som vanlig) helt toppers! Hundene måtte nøye seg med vann; neste gang må jeg huske godbiter altså.
Vi kunne se helt til Vikan, men litt vanskelig å få øye på hytta …
Selvsagt har vi notert oss i boka, det kan kanskje bli en stund til neste gang.
Denne masta er godt synlig fra langan-lei. Kanskje ikke så vakker, men det er jo et landemerke og artig å ha vært der. Takk for turen, sprekinger! Vi må gjøre mer sånn 🙂
Prinsen og prinsessa
Er de ikke skjønne, mine to minste? Godt og varmt var det også, selv om det var litt vind – og like før de svarte skyene åpnet slusene!