.. i alle fall et stykke. For vi tok en impulsivbeslutning og dro på hytta vi. Så kjapt har vi aldri pakket før, tror jeg. Det ble sen kveld, men bonusen er en ekstra heldag med sjøluft og peiskos. God høst!

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det kan se ut som Lukas trives når folkene rundt ham pusser opp litt. Maler vegger, for eksempel. Tidligere i år laget vi oss garderobe hjemme, og da veggene var nymalte og fortsatt våte så hunden sitt snitt til å gni seg godt og grundig langs dem. Nøyaktig det samme skjedde i går da mamma og pappa malte et rom på Utsikten – bare at Lukas denne gangen tok seg god tid til å gni inn begge sider av kroppen med den våte, hvite malingen …

Det ble jo ettertrykkelig slutt på ferien da, med dusjing og greier. Stakkars hund …
Når Ida kommer blir det full fart på Vikan igjen – ferie eller ikke, det er bare å henge med i svingene. Vi har holdt det gående fra morgen til kveld med en stor mengde aktiviteter. Det er nok sant som det sies; å holde tritt med en treåring krever sin idrettsmann …


Turer i fjæra, i skogen og mellom Utsikten og Solfang, med og uten dukkevogn og med og uten hund, bollebaking, tegning, strikking, bading, legobygging, togkjøring, mat og drikke, sanger og eventyr – vi har i alle fall ikke kjedet oss et øyeblikk.



… er gått av ferien på hytta. Disse kan stort sett oppsummeres med kos, tur, regn, sol, strikking, mat og enda litt mer kos. Lukas er sjef over tiden, jeg bare henger med og gjør det jeg har lyst til når han bestemmer at han skal sove eller ligge på trappa. Det er knall arbeidsdeling!




En skikkelig husmorferie burde alle få en gang i blant. Jeg føler meg så utrolig heldig som får til dette år etter år. Nå setter jeg meg på bussen for høstens absolutte høydepunkt, en uke alene på hytta med Lukas! Bagasjen er beskjeden, håndbagasjen består av nøster og pinner. Forventningene er derimot skyhøye og jeg storgleder meg til å krysse av min femte egotripp til Solfang. Ja, for det er jo bittelitt egoistisk egentlig, selv om jeg synes jeg fortjener det 😉

(Litt gratisreklame for fantastisk deilig garn, sørgelig at det ikke er å få tak i så mange plasser – jeg handlet på Quiltegården, en supertrivelig liten skattekiste av en butikk i Trondheim sentrum med super service! Og Rowan-garn kommer i masse forskjellige kvaliteter, jeg skal nok prøve flere av dem.)
Neste uke skal jeg ha ferie – juhu! Da skal Lukas og jeg være alene på hytta en uke, vår årlige høsttur. Men busselskapet vil ikke ha med hund (hørt på makan?!?) og derfor fikk vesletassen tjuvstarte og reise allerede på mandag sammen med mamma og pappa. Så nå er det prinsen på erten noen dager før jeg kommer og overtar med den strenge mamma-stemmen…

Å, som jeg gleder meg til denne turen. Et svært lager med julegave-garn skal være med, sammen med et passe minimum av godsaker for både to- og firbent ferist. Nedtellingen er i gang, bare tre arbeidsdager igjen!
Det er spørsmålet – i Ida sin verden, i alle fall.
Du må ikke drikke badevannet.
Koffor det?
Da kan du få vondt i magen din.
Koffor det?
Fordi det er såpe i vannet og kanskje den lorten som du har vasket av deg også er der.
Koffor det?
…Nå må vi gå tur med Lukas.
Koffor det?
Jo. for han må tisse.
Koffor det?
Han har jo drukket mye vann, vettu.
Koffor det?
Han var sikkert tørst.
Koffor det?… og sånn fortsetter det i grunnen jevnt.
Vi har ikke noe problem med å fylle dagen når lille frøken Bestemt er i nærheten. Lørdagen startet med en festlig shoppingtur sammen med Oa.


Vi var ute på tur med Lukas – og fant en fin løpeplass i skogen.

Tante Margrete kom for å være med på utflukt på lekeland. Hun hadde også med seg pakke med malesaker, det er alltid populært.


Vi har god tid til å tøyse og tulle også:

Takk for besøket, Ida! Vi sees snart igjen på hytta, da skal vi leke masse igjen 🙂
Hva gjør vel en dose plaskregn når vi koser oss så innmari likevel? Ida lyser opp både ute og inne. I dag har vi spist vafler på Utsikten, taco på Solfang, gått tur med Lukas i skogen og kjørt leketog. Og mye mye mer. Mon tro om vi klarer å finne på noe i morgen?


Nok en gang måtte buret til Lukas inspiseres – det har vel aldri vært et besøk uten en avstikker inni der for Ida. Det begynner å bli trangere etter hvert, jenta vår vokser og blir fort så mye større!



Jeg tenker av en eller annen grunn alltid på Dukken i gresset når jeg går tur med Lukas gjennom gressletter eller åkerland. Kanskje jeg har lest for mye folkeeventyr i min barndom? Men det er uansett utrolig fint å gå i sånt landskap. Det er ikke så lett å se, men det er faktisk en sti gjennom åkeren der Lukas og jeg går tur – vi tråkker ikke ned kornet altså. Jeg er fortsatt så fornøyd med at kornet er grønt, at høsten ikke helt har fått taket på oss ennå.

I det knallfine været i helgen fikk jeg endelig gjort ferdig oppussing av den store kista. Den andre av de kistene som svigerfar i gamle dager brukte til å lagre og transportere verktøy i, som har stått bortgjemt og lagret i mange år. Den forrige kista jeg pusset opp skal få bli med på hytta – jeg har vel bruk for litt mer garnlager her hjemme.


Kista var temmelig medtatt og jeg har ikke prøvd å gjøre den ny. Men alle jernbeslag har fått en omgang med svart Hammerite og de groveste hullene er sparklet. En skvett maling av ukjent opprinnelse ble brukt til slutt.
Innsiden kledde jeg med sterkt lerretsstoff, så slipper jeg at garnnøster hekter seg fast i grovt og flisete treverk. Lukas var som vanlig veldig hjelpsom når det dukker opp noe man kan legge seg på …


Nå mangler bare filtknotter under kista sånn at den ikke skraper opp parketten hjemme, så blir det innflytting! Og tenk så festlig at dette sammenfaller med kjempesalg på garn på Obs og oppstarten av julegaveproduksjonen 🙂
