Category: hund

Verkstedgenser

Tobias ønsket seg en genser som kan tåle litt røff arbeidshverdag, valget falt på en islender i koks og grått. Den er både varm og praktisk, i tillegg til at den jo er ganske stilig og tidløs. Det skal ikke være så farlig om det kommer en flekk her og der heller med den mørke fargen. Ull er dessuten ikke brannfarlig materiale, så den kan brukes på verkstedet der han jobber.
Lukas var veldig fornøyd med nytt liggeunderlag mens denne ble strikket, vi kan vel slå fast at genseren ble godkjent 👍

Strikket i Drops Karisma i fargene 53 koksgrå og 21 grå. Link til Ravelry.

Fin søndag

Nok en gang har vi hatt nydelig høstvær, og utnyttet selvfølgelig dette til en deilig søndagstur med Lukas. Jammen har det vært noen fine dager, selv om vi ikke har glemt regnet …

En av oss er mest ivrig på å gå foran!

Lørdag var vi i femtiårsdagen til Anita (som er i dag) – jeg synes vi må vise frem de fine hattene vi fikk der! Artig feiring, vi må sannelig tenke på å tromme sammen til et lag selv om ikke alt for lenge!

Absolutt høst


Første vinterdag på primstaven i går og vanvittig regnvær i hele dag. Det er liksom ikke tvil om at høsten er her.

De ildrøde rognebærene setter sitt preg på fargeprakten. Men i tillegg til å være sure og henge høyt, så er de også klissvåte.

Dette var stort sett helgens utsikt. Skulle vært lyd på bildet, det var skikkelig regn!

Og Lukas ville på ingen måte ut og gå, men han ville veldig gjerne ha godteri. Hele tiden.

Alle andre har ferie …

… kjennes det ut som. Høstferie har liksom vært en ekstragreie jeg har bevilget meg fordi skolene har ferie. Det er lenge siden vi har reist noe sted i høstferien, som regel har jeg tatt fri og reist alene på hytta. I år er det bare én skoleelev i heimen. Og når han til og med bruker fridager til å jobbe (og jeg har brukt opp alle mine fridager) så ble det tomt for unnskyldninger.
Vi får nyte de siste solstrålene på ettermiddagsturer. Og glede oss til jul kanskje.

Ørneblikk

Det er ørn ved hytta. Vi ser dem av og til, majestetisk og stille. I helga var ei ørn veldig interessert i Lukas mens han lekte i sjøkanten. Når den hadde sirklet lenge nok rett over oss utstyrte jeg meg med en diger kjepp og trakk hunden tett inntil meg, og så gikk vi hjem …
Ikke direkte prisvinnende bildekvalitet med mobiltelefonen, men jeg synes ørna kom nært nok. Og pussig nok så var den ikke så interessert i meg, den forsvant da jeg reiste meg i all min svære, skremmende velde og beskyttet hunden 😬

Fårikål – med komplikasjoner

Årets fårikålbonanza tok laust hos oss i helga. Til jubel fra noen og ikke fullt så voldsom begeistring fra andre. Lukas, for eksempel, var kjempeklar til å kaste seg over det der som lukta så innmari godt. Men fikk han noe? Neeeida. Hundemat. I dag igjen. Så når sistemann forlater matbordet og et fat med bein står igjen – hva er vel mer naturlig enn å klatre opp og grabbe ett?

De ubevoktede sekundene resulterte i en tur til dyrlegevakta, morfinsprøyte og tjue minutter konstant spying. Stakkars Lukas, svimmel og tom i magen ble han heldigvis friskmeldt. Heldigvis rakk vi å få tømt magen før beinbitene vandret lenger ned i systemet. Heldigvis oppdaget vi naskingen i tide. Nå ligger han litt småpjusk i sofaen og vil ikke engang se på meg. Enten er han litt skamfull, eller så er han bare fornærmet for at han ikke fikk mere fårikål …

Husmannskost på tur

Middag på Estenstadhytta på en onsdag – med trim og besøk. Bernhard og Maria har vært hos oss et par dager, og de hadde nok også et lite håp om å få soppfangst på turen. Det var dårlig med sopp, men middagen i marka var god likevel!

Vi satt ute og spiste, ettersom hunden ikke fikk være med inn. Litt kjølig vind, men det tålte vi.

Dette var forøvrig den første (litt) lange turen for Lukas etter kneoperasjonen, og det gikk helt finfint. Han ventet ivrig på toppen av bakken mens gjestene våre tok det litt roligere.

Forsinka sommer


Olav og jeg dro alene til hytta denne helga, sammen med Lukas da, såklart. Utrolig overraskende deilig sommervær selv om det har blitt september! På lørdag fikk vi koselig besøk av Fredrik, Ingrid, Ive Fredrikke og Ida Sofie, så det ble både spasertur og dikking.

Ikke akkurat ofte vi samles på denne måten.

Oldefar fikk holde Ive kjempelenge, det er sannelig også en sjeldenhet ♥

Vi fikk en fin tur på stranda og i skogen på søndag også, Lukas satte pris på litt bading i varmen.

Fiiiiine gutta mine, koser seg i sjøkanten.

Og så fikk vi sannelig øye på skogens gull, på et par kvadratmeter ble kurven på det nærmeste fylt, så nå har vi go’saker til noen herlige måltider igjen 🍄