Ida og Lukas er nok uten tvil de to som løper mest på Vikan, hvis de får muligheten i alle fall. Turen mellom Solfang og Utsikten går unna i et forrykende tempo.

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det kan se ut som Lukas trives når folkene rundt ham pusser opp litt. Maler vegger, for eksempel. Tidligere i år laget vi oss garderobe hjemme, og da veggene var nymalte og fortsatt våte så hunden sitt snitt til å gni seg godt og grundig langs dem. Nøyaktig det samme skjedde i går da mamma og pappa malte et rom på Utsikten – bare at Lukas denne gangen tok seg god tid til å gni inn begge sider av kroppen med den våte, hvite malingen …

Det ble jo ettertrykkelig slutt på ferien da, med dusjing og greier. Stakkars hund …
Når Ida kommer blir det full fart på Vikan igjen – ferie eller ikke, det er bare å henge med i svingene. Vi har holdt det gående fra morgen til kveld med en stor mengde aktiviteter. Det er nok sant som det sies; å holde tritt med en treåring krever sin idrettsmann …


Turer i fjæra, i skogen og mellom Utsikten og Solfang, med og uten dukkevogn og med og uten hund, bollebaking, tegning, strikking, bading, legobygging, togkjøring, mat og drikke, sanger og eventyr – vi har i alle fall ikke kjedet oss et øyeblikk.



Jeg må nesten vise frem litt av feriegjøremålene også, sånn at ikke folk tror jeg bare har lata meg hele uka. På stua har jeg fått opp hylla over tv’en. Det var jo i seg selv ikke det helt store prosjektet, men jeg måtte male den i veggfargen først, for planen var at det skulle bli en “usynlig” hylle. For å slippe å angre på kvaliteten valgte jeg oljemaling, og med behov for to strøk gikk det med to døgn bare i tørketid. Men nå er hylla på plass, og jeg er riktig så fornøyd med den.

Vedlageret på utsiden var praktisk nok, men jeg syntes aldri det var særlig pent – provisorisk og skakt, med bølgeblikkplater på toppen og nokså rotete plassert. Derfor engasjerte jeg pappa til litt småsnekring. All veden ble flyttet unna, steiner lagt i bunnen og så snekret han en ramme som vi har lagt tak over. Nå kan veden stables luftig og tørt, og det ser ikke så aller verst ut. Jeg må vel male denne ramma til våren, så blir det enda litt bedre.


Det er fortsatt artig å kjenne igjen vedkubber fra tidenes morgen på Solfang. Da vi skulle begynne å rydde tomta gikk vi rundt med en spraymalingsboks og blinket de trærne som skulle felles. Fortsatt finner jeg kubber med disse orange merkene på. Hmm, jeg er visst en ved-nerd …


Trappa som er blek og tørr på bildet har fått et strøk olje nå. Man må jo nevne de tingene man har fått unna!
At det har blitt litt strikking overrasker vel ingen? Nå er jeg nesten ferdig med den røde, én julegave er unnagjort og noen flere på gang. Det er ganske så okei å kunne strikke akkurat når man har lyst, gitt!

Jeg har hatt tid til å leke frisør også. Selvklipp er velklipp – i alle fall vel nok for meg. Noen nye striper ble det også. Og billig var det i alle fall 🙂
Pappa tok en tur til sjøs i går og kom tilbake med en svær sei. Den miksa og baska jeg sammen og lagde mitt livs første seikaker. Og du verden så gode de ble! Jeg er riktig så stolt – så stolt at jeg kan dele oppskriften, til og med:
1 kg seifilet, 1-2 vanlig løk, 4 ss potetmel, 2 strøkne ss salt, 2 ts pepper, 5-8 dl helmelk. Bruk foodprosessor, hakk løken først. Legg deretter i fisken og det tørre. Kjør mikseren ca 20 sek før du sper med melk, litt i gangen. Når farsen er godt blandet stekes fiskekakene på middels varme. Jeg stekte dem i godt smør, fordi det smaker himmelsk! Tips fra mamma: Lag farsen porsjonsvis og stek etter hvert, hvis du lager alt på én gang blir kakene vanskeligere å forme.
Høsten fester grepet, det er tilnærmet frost om natta nå. Dermed er det også på tide å vinterlagre hagemøbler, hammock, båt og grill. Kanskje jeg rekker å få unna noe før jeg må reise hjem. Eller så må jeg snart tilbake igjen for å klargjøre hytta for vinteren. Ikke så dumt å ha en hyttetur eller to i sikte fremover, da 🙂
… er gått av ferien på hytta. Disse kan stort sett oppsummeres med kos, tur, regn, sol, strikking, mat og enda litt mer kos. Lukas er sjef over tiden, jeg bare henger med og gjør det jeg har lyst til når han bestemmer at han skal sove eller ligge på trappa. Det er knall arbeidsdeling!




Neste uke skal jeg ha ferie – juhu! Da skal Lukas og jeg være alene på hytta en uke, vår årlige høsttur. Men busselskapet vil ikke ha med hund (hørt på makan?!?) og derfor fikk vesletassen tjuvstarte og reise allerede på mandag sammen med mamma og pappa. Så nå er det prinsen på erten noen dager før jeg kommer og overtar med den strenge mamma-stemmen…

Å, som jeg gleder meg til denne turen. Et svært lager med julegave-garn skal være med, sammen med et passe minimum av godsaker for både to- og firbent ferist. Nedtellingen er i gang, bare tre arbeidsdager igjen!
Hva gjør vel en dose plaskregn når vi koser oss så innmari likevel? Ida lyser opp både ute og inne. I dag har vi spist vafler på Utsikten, taco på Solfang, gått tur med Lukas i skogen og kjørt leketog. Og mye mye mer. Mon tro om vi klarer å finne på noe i morgen?


Nok en gang måtte buret til Lukas inspiseres – det har vel aldri vært et besøk uten en avstikker inni der for Ida. Det begynner å bli trangere etter hvert, jenta vår vokser og blir fort så mye større!


