… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå er det på tide å flytte den vesle garnkista til hytta, så jeg forbereder pakking av nødproviant som skal få bli med dit.
Selv om jeg alltid er påpasselig med å ta med rikelige mengder strikketøy til Solfang, så kan jo det utroligste skje og jeg kan gå tom for prosjekter. Derfor kombinerer jeg rydding i garnlageret med flytting av restegarn. Lurt, sant? Noen strikkebøker og -hefter får også bli med dit, i alle fall for en stund.
Vel, jeg har i alle fall kjøpt krus til meg selv 🙂 Synes de var så utrolig fine, jeg bare måtte ha noen; til heimen, jobben og hytta.
Vinterferien er forlengst historie for dette året. Inngangen til ferien ble hjemmehelg med litt besøk, litt sykdom, men mye kos. Ida Sofie og Fredrik holdt oss med selskap, og lillefrøkna sto for mye av underholdningen – som vanlig.
Etter at man frisknet litt til ble det endelig hyttetur og langhelg på Vikan. Ikke minst satte Lukas pris på å få løpe litt på kuskit-jordet og tigge tørrfisk av bestefar. Og jeg fikk en super dose hytteliv med strikking, kos, alt for mye god mat, bytur med shopping – i det hele tatt full recovery!
Nå er det bare å lade opp til ny helg om kun kort tid!
I natt gikk det ras på fylkesveien mellom Steinkjer og Namsos. Det blir dermed en heftig omvei hvis vi skal komme oss til hytta – vi må kjøre helt til Grong for å snu sør/vestover igjen. Raset har gått på FV 17 i Bangsundsvingene. Helt fra jeg var bittelita har jeg hatt den nesa som stikker ut i sjøen som landemerke – derfra er det ikke så langt igjen! Det bygges for tiden ny vei utenfor nesa, så landemerket mitt blir vel ikke synlig i fremtiden. Jeg håper likevel de fikser kjørevei snart. Én ting er oss hyttefolk, men det er mye pendling på dette strekket. Flaks at ingen er skadet, i alle fall.
Nytt overvåkingskamera på hytta med ganske så bra nattsyn! Når man ikke er der, så er det greit å drømme seg dit …
Etter en glimrende juleferie hjemme pakket vi bil og strikkeveske og kjørte en snartur på hytta. Det var lite som minnet om jul – temperaturer opp mot 10 plussgrader, grønn plen og ingen julepynt på Solfang. En liten svibel og nissefar fra loftet satte stemningen helt greit. Og med pappa som vaktmester kom vi frem til både rennende vann og god fyr i peisen!
Hovedaktiviteten på denne korte turen ble opprydding etter Hilde-stormen. Olav og pappa fikk både kappet falne og felt ustødige graner. Det ble ingen kløyving, men en brukbar stabel av kubber står klar til neste besøk.
Denne helgen har stormen Hilde herjet hele kysten vår, med voldsomme ødeleggelser mange steder. Rapporter om mange rotvelt på Vikan gjorde at mamma og pappa tok turen nordover for å få en oversikt. Vi må nok si at vi har vært svært heldige, selv om det blir en del opprydding rundt hyttene. En del utstyr for værstasjoner gikk tapt (kjipt nok!), men utover det ser det ut som materielle skader er ganske så begrenset. At epletreet skulle klare seg hadde jeg i alle fall ikke trodd, men det står fortsatt …
Det tenkte jeg jo ikke på – at striesekk over epletreet kunne bli så skjebnesvangert! Jeg ville jo bare prøve å berge den stakkars busken fra å bli rådyrmat. Sekken oppførte seg som et seil i den kraftige høstvinden som herjet kysten i går, så treet knelte rett og slett fullstendig. Pappa har vært redningsmann og foretatt spjelk & strekk. Det er håp om at stammen ikke var knekt, så jeg krysser bare fingre og håper det beste.
Utrolig grønt gress fortsatt, forresten. Tenke seg til at snøen lå der for bare en uke siden …
Lediggang er jammen roten til mye godt også, må jeg si. Mens gutta mine hadde ferie og jeg var på jobb, så ble det klasket sammen bakst i ymse varianter opptil flere ganger. Klippekrans er bare SÅ snavvel.
Fra ungdomstida med Baker’n som nær nabo til skolen husker jeg den fantastiske smaken av flættis – når det en sjelden gang var litt lommepenger til overs. Slik fersk bakst er virkelig usedvanlig godt. Det er det flere i familien som har funnet ut også, så den seneste bakeøkta inkluderte en diger flettaloff. Namnam!
Nå skal jeg jo strengt tatt holde meg unna brød generelt og hvetebakst med sukker spesielt. Men dette greide jeg ikke å motstå, det må jeg bare tilstå! Jeg får bare glede meg til neste gang noen ser en fristende oppskrift og får lyst å lage noe godt 🙂
Det føles alltid vemodig å avslutte en sesong på hytta. Sommeren i år er på en måte resatt flere ganger, hele høsten har vært utrolig fin og tørr værmessig. Men nå som vi skriver oktober er det neppe noen vei tilbake og vi kan ikke lenger late som det er sommerlig når vi er her. Jeg regner selvfølgelig med mange koselige turer i løpet av senhøst, vinter og vår. Men da må vi klare oss uten møblene på verandaen (hammocken min!) og båten. Den gode snøskufla er satt lett tilgjengelig og epletrærne er pakket inn – med håp om at rådyr og elg ikke spiser dem sønder og sammen denne vinteren.
Vi må sikkert regne med frost – og kanskje snø – ved neste besøk. Varmekabler er slått på, alle møbler står tørt, gressklipper og grill er i hus, vedlageret er i beredskapsmodus. Vi er vel så klare som vi kan bli. Takk for denne gang, hytta vårres!
