Det føles ganske okei å være i flytsonen noen ganger. Selv om det til tider er i meste laget travelt, så går ting ganske bra om dagen. Omorganiseringen på jobb er det som merkes best – dagene er stappfulle av møter, planer, arbeidsoppgaver (som det nesten ikke blir tid til) og mange nye spennende oppdrag. Selv om jeg synes noen prioriteringer er pussige, så er jeg i det minste godt fornøyd med de områdene jeg skal jobbe innenfor. En av de nye tingene for min del blir større fokus på hardware, det blir spennende å se om jeg greier å henge med i de svingene!
Volleyballaget har hatt hektiske dager. Vi har nå vunnet de tre siste kampene våre, alltid kjempemorsomt. De faste treningene to ganger i uka er godt i gang, i tillegg til at jeg sniker meg med på en tredje treningsøkt sammen et “nabolag”. Tre dager med ball på rad er hardt nok, men veldig tilfredsstillende etter at de er gjennomført. Jeg har i alle fall ambisjoner om å opprettholde en viss mengde trening fremover. Det gjør jo så godt.
Dagen for å hente Lukas nærmer seg også. Nå ser det faktisk ut til at det blir fridag på meg den dagen, fordi vi har planlagt flytting og en større ryddejobb dagen før på jobb. Det betyr en skikkelig lang arbeidsdag og -natt, men altså muligheten til å ta en grundig langhelg etterpå. Det gleder jeg meg veldig til. Vi har også meldt oss på valpekurs, så planleggingen er i alle fall god nok.
Hjemme har vi fått stadig bedre oversikt over rom, kott og skap etter at vi hadde den store ryddesjauen for et par uker siden. Fredrik og Nathalie har begynt å plukke med seg litt babyutstyr, og mesteparten av det som skal på hytta er enten kjørt dit eller gjort klart til flytting. Og gjett om jeg ser frem til neste tur på hytta – da er det vinterferie og vi skal kose oss der alle sammen, inklusive Lukas. Jeg tror sannelig mamma og pappa kommer også, de venter til etter mammas neste behandling (som forøvrig også går veldig bra!).
Joda, det er godt når ting går greit og ramler på plass. Nå er det litt sånn igjen – hva venter rundt neste sving når alt ser så bra ut…?
Nytt år og nye muligheter. En lang og deilig ferie er over og mandag er det striskjorta og havrelefsa igjen. Her hjemme er det mye å ta tak i, mye som har vært forsømt men som jeg nå innbiller meg at det skal bli tid til å pusle med. Litt oppussing, litt nyinnkjøp, litt kaoskontroll – antagelig er leie av søppelcontainer et smart første skritt på akkurat den veien.
Januar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.
ten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.
September ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.
mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.
blir kjøpt inn.
De siste to ukene på jobb har gått med til planlegging og innkjøp for en svær overhaling av vårt hovedmaskinrom i kjelleren. Etter sju år i bygget har alle hurtigløsninger og la oss bare få dette til å virke gjort det ganske så nødvendig å gjøre noen grep med rydding, reorganisering og restrukturering av alt fra maskinplasseringer, nettverkskabling, strømforsyninger, ruter- og svitsjkonfigurasjoner, såvel som vegger, gulv og rack.
