Middag på Estenstadhytta på en onsdag – med trim og besøk. Bernhard og Maria har vært hos oss et par dager, og de hadde nok også et lite håp om å få soppfangst på turen. Det var dårlig med sopp, men middagen i marka var god likevel!
Vi satt ute og spiste, ettersom hunden ikke fikk være med inn. Litt kjølig vind, men det tålte vi.
Dette var forøvrig den første (litt) lange turen for Lukas etter kneoperasjonen, og det gikk helt finfint. Han ventet ivrig på toppen av bakken mens gjestene våre tok det litt roligere.
Tag: estenstadhytta
Stadig på tur
Lukas er verdens kjappeste til å sprette opp fra selv den dypeste søvn hvis det er snakk om å gå tur – hvis det bare ikke regner da.
Det er så koselig å gå tur, spesielt når man er flere sammen. De siste ukene har Olav og jeg gått sammen på turer med Lukas nesten hver dag.
Hunden er blid og fornøyd (to lommer fulle av godbiter er bedre enn én) og vi får sårt tiltrengt ekstratrim 🙂
Og fine hunder får fin servering på Estenstadhytta, såklart …
Her feiret vi bryllupsdag i Estenstadmarka i nydelig tidlighøstvær.
Lukas sitter pent og håper på enda mer godteri; det får han selvfølgelig.
Satser på nye utflukter de nærmeste dagene, vi rekker sikkert mange ennå før høsten er over!
Augustsøndag i marka
Når mor fyller lommene med godbiter, da er det en veldig lojal hund som blir med på tur!
Søndagsutflukten gikk til Estenstadhytta, været var aldeles perfekt med lettskyet, tørt og 18-19 grader. Deilig å gå tur når det er sånn.
Vi sørget for servering til både hund og folk, skillingsbollene på hytta er fortsatt den aller beste belønningen etter min mening. Og Lukas sin, tror jeg.
Sånn omtrent fire kilometer heimatt. En veldig passe søndagstur. Og onsdagstur, hvis jeg får med meg noen 🙂
Tur med seks måneder gammelt kne
I helga gikk jeg tur/retur Estenstadhytta for første gang med nykneet. Ikke at det er noen voldsom tur-utskeielse, men alle som er lokalkjent her vet hvertfall at det er relativt bakkete start på markaturen. Så jeg er akkurat så fornøyd som jeg høres ut – nå vet jeg at jeg kan gå gode (og litt krevende) turer fremover.
Vel fremme på hytta fikk vi godbit alle sammen, Lukas var veldig fornøyd med både kjempeskillingsbolle og vann i glass.
Sondre og Victoria var også på tur, de gikk en litt lenger løype enn oss og stoppet for fotosjut på The Cliff of Burma (kjent for geocachere). Like greit at jeg bare fikk bilder og ikke var tilstede!
Navnet Burmadalen og The Cliff of Burma skal etter sigende ha oppstått under etableringen av Estenstadveien da krigen i Burma var det store samtaleemnet blant anleggsarbeiderne.
… høsten kan vær’ fin
Selv om det er kaldt, så er det jammen meg fint også. Med høst som gir farger i skogen, sol og trivelig selskap på tur til Estenstadhytta.
Øvelse gjør mester – snart klarer nok Lukas og jeg å komponere helt perfekte selfies på våre utflukter …
Litt bedre resultat med søstrene sisters! Takk for turen, søster. La oss gjøre det til en vane 🙂
Ikke helt det samme …
… å gå i skogen når trærne felles for fote og alle stier er bare gjørme. Til og med Lukas ser ut til å stusse litt over hvordan det ser ut. Jeg skjønner at skogen forvaltes og utnyttes. Men det burde gå an å beholde et snev av gammelskog langs turområdene. Trist syn i Estenstadmarka nå, egentlig.
Markatur med hund og gjester
Når venner med barn har lyst å finne på noe en lørdag så er en tur i marka ypperlig. Lukas er jo ikke tung å be, og med helt okei høstvær fikk vi en knallfin tur til Estenstadhytta på formiddagen. Hunden ble liggende flatt i seks timer etterpå – spørs om vi må skjerpe turmusklene litt alle mann 🙂
Søndagshøsttur
For et fantastisk fint høstvær det er nå. Vi kan jo ikke la være å utnytte det – søndag, fri og greier. Tobias, Lukas, Olav og jeg tok en tur i marka og opp til Estenstadhytta. Vi var på ingen måte alene i skogen i dag, det var tjukt av folk, hunder, barnevogner og sykler. For et fantastisk privilegium å ha dette rett utenfor stuedøra!
Nå venter husmannskostmiddag – skikkelig hjemmelaga kjøttsuppe! God søndag 🙂
Stille før stormen-tur
En utflukt med klassen til tvillingene, på høstens kanskje fineste dag, til Estenstadhytta. Midt mellom dager med vind, regn og sludd dukket dette værmessige pusterommet opp for å lage en nydelig ramme om turen.
For aller første gang har jeg spist rømmegrøt på Estenstadhytta. Det var nemlig dit jeg var på vei – men aldri kom frem – en senvinterkveld i 1975, da jeg fikk skituppen innunder et hull i skaresnøen og falt. Armen gikk også gjennom skaren, knakk som en fyrstikk og jeg sluttet å gå på ski. Ikke bare for den vinteren, men for de fleste vintre etter det. Jeg er fortsatt ikke glad i å gå på langrennsski, men har da i alle fall egne ski om lysten skulle ta overhånd. Jeg liker å gå på beina og håper formen skal bli bra nok til denslags, i lang tid fremover!
Trivelig gjensyn
Jeg tror det må være omtrent tretti år siden jeg sist var på Estenstadhytta. Men det blir sikkert mange flere turer dit, nå som jeg igjen bor like i nærheten. Det var en fin sommerettermiddagstur, artig å gjenoppdage terreng, stier og snarveier fra den gang da. Det er herlig å ha marka rett utenfor døra, ingen tvil om det! Hytta er sommerstengt i hele juli, men vi kommer tilbake for å kjøpe deilige, digre boller og en kaffesup senere.
