Posts Tagged ‘hage’
Det er navnet på rosebuskene jeg har plantet på hytta. Et navn som svinger 
Rosene sprang ut akkurat til Vikanfestivalen, og de dufter nydelig! Akkurat slike roser jeg liker, nå er det bare å håpe at de klarer seg her i sjøkanten. De skal kunne klatre og bli over to meter høye, så jeg krysser fingrene for herlige rosesomre fremover.
That's jazz – rose i blomst
… akkurat som værmeldinga sa. Noen ganger er de irriterende flinke til å melde riktig. Men det var kanskje ikke så dumt med noen dråper på de nyplantede rosene og alt det andre som jeg glemmer å vanne der ute.
Jeg har plantet roser og satt ned kantstein, mangler litt jord og gress utenfor bedet
Rosene skal etter hvert få litt å klatre i og kanskje også selskap av noen andre vekster. Bedet er nokså kranglete å spa opp, det er et lag med hard leire i bakken der. Men med en god porsjon tålmodighet og tid så går det til slutt. Når alt er ryddet og bygd ferdig, så skal vi få på et ekstra jordlag og så gress på resten av gårdsplassen.
Hagemøblene er omsider montert, men nå kan vi ikke akkurat legge putene der mens det er så vått. Og den hammocken får jeg bare fortsette å ønske meg tror jeg – det er visst ikke noen andre i familien som helt skjønner hva jeg skal med den…
Hvite, men våte hagemøbler på verandaen
Jeg har ennå ikke greid å bestemme meg for nye hagemøbler, så maling av de gamle har blitt et ferieprosjekt. En forferdelig langdryg jobb, mye pirk og fryktelig mange sider å male på hver eneste liten del. Men nå begynner det å gå seg til, og jeg tror det meste er tilnærmet ferdigmalt! En aldri så liten showstopper er det da; vi finner ikke igjen skruene til møblene, så kanskje de blir stående nymalt i stykker og deler resten av sommeren…
Alle rygger, seter, armlener, bein og plater er malt
I disse uvirkelige tider, etter de hinsides forferdelige angrepene vi opplevde på fredag, er det godt å konsentrere seg om det normale. Vi er på hytta nå, her er alt ved det gamle og vi er sammen. Jeg pusler med litt maling og litt planter, plukker litt bær og litt sopp. Hviler ryggen, spiser godt, koser meg med familien.
Jeg tar meg i å savne drivhuset hjemme littegrann, nå får jeg jo ikke fulgt med på alt som gror der. Her er noen bilder fra oppstarten litt tidligere i sommer. Jeg har juksa litt, men bortsett fra plantene med cherrytomater er det egensådd produksjon som nå er i full vekst. Det er så masse smått som skal passes på. Jeg er ganske spent på om jeg kan høste egne tomater, squash, paprika og salat en gang utpå sensommeren.
Omplanting av de bittesmå spirene
Det spirer og gror hos meg!
Pappa har pusset opp drivhuset! Nå er alle glassruter hele, og det er bare å begynne å boltre seg der nede i hagekroken. Jeg antar jeg er en smule sent ute for noen særlig avling i år, men jeg har nå likevel tenkt å prøve meg litt. Ingenting annet lukter like mye sommer som et dampende, fullt og grønt drivhus – nesten!
Drivhuset er nyoppusset!
Jeg gleder meg til å ta fatt på dyrkingen av stort og smått
En hel måned borte fra hytta, og hele hagen ser ut til å ha eksplodert i grønt! Det var jammen ikke så enkelt å finne igjen det jeg faktisk har plantet i skråninga, mellom alt (u)gresset. Været var helt vidunderlig, så det var bare godt å røske litt grønt utover sommerkvelden.
Gress i hoftehøyde
Første omgang er luket unna
For første gang etter at vi bygget hytta er det igjen blomster på markjordbærplantene. Det betyr sikkert at vi kan plukke bær på eget land i sommer, det gleder jeg meg til!
Masse markjordbær i hele skråninga
Nydelige markjordbærblomster
Noen planter har klart seg veldig bra, andre ikke. Jeg har ikke noen stor plan med denne hagen, annet enn å ta vare på det jeg setter pris på (blåbær, tyttebær, markjordbær, liljekonvall), fjerne det som tar overhånd (bringebær, geitrams, brennesle, løvetann, hestehov, kløver) og holde det grønt og gjerne litt fargerikt med stauder og blomstrende småvekster.
Når det gjelder ting som spirer og gror er jeg ganske lett å glede. I den lille hagen på hytta har jeg i dag sett mange lyspunkter! En bittebitteliten bjørkekvist skyter i været like nedenfor den store grana som vi har tatt ned (og laget bord med skiferplate oppå stubben). Jeg har puslet og passet den lille planten, og nå ser den både sterk og frisk ut. Kanskje den greier å vokse seg stor og bli et slags tuntre om noen år?
Nesten ikke mulig å se, men kanskje den lille bjørka klarer seg?
I fjor plantet jeg en del stauder i skråningen, og det er så kjekt å se at de kommer i år også. Denne lille planten heter lammeøre. Den ser kanskje ikke så spesiell ut, men du burde ta en tur og kjenne på den med fingertuppene – da skjønner du hvorfor den har fått det navnet! Den får søte små blomster på sensommeren, så det er litt mer med den enn bare de myke bladene.
Utrolig myk og dunete lammeøre som spirer og vokser i år også
Timianplantene har også blitt grønne og frodige. Jeg håper de greier å spre seg litt utover i løpet av sommeren. De lukter så godt.
En liten favoritt – timian
Og så ser jeg til min store forbauselse at epletreet – eller eplepinnen – likevel har overlevd rådyrenes herjinger i vinter. Da skal den få en sjanse til, ettersom vi fikk hele tre epler på den i fjor.
Epletreet ved hundehuset har fått nytt liv
På den andre siden av hundehuset har jeg satt ned en liten kjeglegran. En dag blir det kanskje et juletre til å ha utelysene i? Jeg satte ned noen tulipanløker i fjor også, og det er nesten et lite under at noen av dem overlevde. Lukas var nemlig særdeles behjelpelig med gravingen etterpå. Han fikk tydeligvis ikke gravd opp alle, så nå blir det vårblomstring i solveggen der også.
Tulipaner og juletre
I tillegg er det masse markjordbær, blåbær og tyttebær som boltrer seg fritt i skråningen. Når jeg kommer skikkelig i gang skal jeg luke unna alt jeg ikke vil ha – hestehov, løvetann og geitrams er det litt for mye av – og finne enda flere stauder som kan dekke hele den koselige lille flekken. Mitt lille stykke Norge.
Det er ikke helt uvanlig med ei økt i hagen når man kommer hjem etter påskeferie. Vi var en tur på haugen på søndag, som ble den varmeste aprildagen i Trøndelag på 223 år. Bilen fikk på sommersko, hunden fikk løpe i ny-hagen sin og ble skikkelig sinna da Tobias kjørte løvblåser. Man kan vel trygt si at Lukas også hadde en utblåsning
Farlige, farlige løvblåseren!
I min optimisme kjøpte jeg et epletre i våres. Eller en eplepinne, som Olav kalte det – det viste seg å være en greinløs variant. Men epler fikk vi, selv om det bare var tre stykker og de var temmelig små. Vi laget til og med eplekake. Så epletre på Solfang var et faktum. Tenkte jeg.
Det er mye dyreliv her omkring. Ikke at vi ser så mye til dem, men sporene ser vi i alle fall. Her om dagen fant vi enda et gevir som jeg tror er fra en rein. Elgens spor er digre og tydelige, og rådyrene sine spinkle spor vises godt i veikanten.
Et rådyr avslørt av webkamera i fjor
Jeg tror det må være sistnevnte som har tatt for seg i den lille hagen min. Blomsterbedet er oppskrapet og renspist. Og epletreet er mer enn noen gang bare en pinne. En skadet pinne.
Epletreet før og nå – ikke mye å skryte av lenger
Neste år skal jeg finne et nytt epletre med greiner. Og jeg skal finne en eller annen beskyttelse for det når høsten kommer. Tenker jeg.
Fortsatt mye vått, grått og kaldt vær. Selv om vi har vært ute, så ble det mest innendørsaktivitet i dag. Jeg har sydd en del, gleder meg til å bli ferdig nå.
Det ble noen timer bak maskinen i dag
To av tegningene til Sondre har nå kommet i glass og ramme – jeg har ikke flere rammer liggende, så det må noteres på handlelappen. Vi eksperimenterte litt med nye t-skjortetrykk også og har erfart at
Sondre har produsert mange flere figurer, så galleriet på soverommet skal bli fyldig etter hvert. Legg merke til at han har fått en grønn t-skjorte med “Rambo”. Og blomstene fra egen oktoberhage.
Sondre legger siste hånd på verket – bonden, med Felleskjøpet-kjeledress (eller OnePiece som noen kaller det)
