Denne helgen har vi besøk av lille Ida, Fredrik og kjæresten hans. Margrete var også hjemme med kjæresten, så det var huset fullt her. Kjekt med to stuer, og riktig så trivelig med lyd og latter fra ungdomsrommet.
Ida Sofie trasker og går, undersøker det meste og prøver ut alt som prøves kan. Vannskåla til Lukas og bøkene til bestemor var bare to av målene for utforskingen.
Denne helgen var Ida og pappa Fredrik på haugen-visitt. Bestemor har ikke så mye hus å tilby for øyeblikket, men oa og offa har både husrom og hjerterom. Vi fikk inspeksjonsbesøk midt oppi maling og pappesker. Ida var vel imponert over den store tumleplassen – og kanskje litt forundret over hvor lite møbler vi hadde. Den staselige tutgrammofonen var en av de få tingene innen rekkevidde, sikkert også litt fristende med den knallrøde tuten. Den kan man jo spille på, mente lille prinsesse Ida. Ikke helt som man ellers spiller på slike, neida – Ida brukte den som tromme. Og danset attåt. Man kan jo gjøre det beste ut av det, liksom.
Ida Sofie fylte ett år 12. mai, og i helgen var det endelig klart for bursdagsbesøk. Stor jente spiser selvfølgelig bursdagskake selv! Lillegullet ble ren etterpå, altså…
I dag er forhåpentligvis siste dag i påskeferien med gråvær, om vi skal tro værmeldingen. Og det er forhåpentligvis også siste dag med omgangssyke, magesjau, farrang, eller hva det nå er som har ridd oss de siste fire dagene. Vi har holdt mest innendørs, selv om det både har blitt trilletur og skog og fjære-tur med Ida og Lukas. En liten bollefest hadde vi også, og det var særdeles populært hos de to minste.
Vi har besøk av Ida Sofie og Fredrik i helga. Selv om vi svetter, sliter, pakker, rydder, pusser og vasker hus, så har vi verdens søteste prinsesse her og koser oss litt med henne innimellom. Ida har hatt litt av en jobb med å utforske hver kvadratmeter av gulvflate, buret til Lukas sto ganske lagelig til for et lite besøk.
En ny huset blir til salgsobjekt-rapport kommer så snart man får tid til å trekke pusten…
I går fikk vi besøk av Ida Sofie på hytta. Hun overnattet sammen med Fredrik. Det er jammen stor forandring bare siden sist vi så henne, men smykket til bestemor var like populært nå også.
Ida har virkelig fått dreis på stemmebruken, hun skravlet glad og lykkelig i vei aldri så lenge. Noen som forstår språket, kanskje?
Fortsatt er Ida en utrolig blid og glad liten frøken, en fornøyelse å ha på besøk – selv om det var alt for kort (som vanlig). Vi ser forhåpentligvis mer til henne når det blir litt hyppigere hytteturer, mer lys og mer varme.
Det ble ikke siste snømåking i går. På ingen måte. Nå har liksom snøen bestemt seg for å komme i fullt monn. Det er kanskje en slags siste hilsen fra værgudene, for i morgen skal visstnok regnet komme. Vi har hatt en lang utedag i snømassene, og kunstner Sondre klinket til med en herlig snø-cairn:
Tobias og jeg ville også lage snømann, fant vi ut. Vi laget en svær haug med snø som skulle bli underkroppen, men det tok ikke så lang tid før vi fikk hjelp av Lukas – han ville veldig gjerne være med på moroa:
Vi lånte Ida en stund også, hun stortrives i vogna si og var med på trilletur i snøkavet. Det var litt utfordrende å trille i så mye snø, men vi var like blid!
Men NÅ er det vel årets siste av det meste. Middagen står snart på bordet og kveldens godsaker og fyrverkeri står klart. Kanskje vi får et glimt med oppholdsvær såpass at vi kan fotografere kvelden ute også, men jeg vet ikke om jeg ville vedde på det…