Tag: jobb

Maraton-ish

Noen dager føles sånn. Startskuddet går, og det er leeenge til målet er i sikte. I dag var det tungt å stå opp, det var mørkt, vindete og fryktelig tidlig (egentlig vanlig tid, men det føltes alt for tidlig). Arbeidsdagen gikk i ett, ingen tid til å trekke pusten og tenke gjennom ting man burde sette seg inn i. Nye småting hele tiden – morsomme, javisst – og alle planene om å ta én ting (grundig) i gangen gikk stort sett i vasken. Hvor blir egentlig timene av på en sånn dag?

Hjemover i full fart (ikke helt full, selvsagt – man husker fartsbøter i lang tid) og oppmøte ved kjøkkenbenken. I dag ble det en kjapp (og god!) omelett til meg og gutta. Dagens langtur med Lukas måtte gjøres unna litt tidligere enn vanlig sånn at vi fikk gå i dagslys. En god liten time med enda mer maratonfølelse – det skal jo helst være litt tempo for at han skal bli noenlunde fornøyd, og det ble han! Vi gikk en tur rundt Stavsjøen, og det ble nesten tilløp til bading – hunden har funnet ut at det er litt morsomt med vann!

Hmm, en liten høstdukkert i Stavsjøen kanskje?
Sondre vil visst ikke bade – da tar jeg en dukkert alene!
Se, jeg plasker!

Etterpå var det tid for hans middag. Lukas er ikke så kravstor, så det er ikke spesielt jobbigt å servere ham, heldigvis. Så var det tid for musikkskole for Sondre. Han må helt til byen, på 4SOUND, så det er en drøy kveldstur det også. I dag fikk jeg være med inn og hilse på læreren og se hvordan undervisningen foregår, det var gøy. Spesielt gøy når læreren kommenterte at “det er en talentfull gitarist, det der”.

Sondre improviserer sammen med læreren sin

Vel hjemme ventet besøk av farmor som kom med is – det var greit med en sukkerbombe etter all farten. Et par omganger med vaskemaskin og oppvaskmaskin, og en stor omgang med “dette kan vente til i morgen” – og der fant jeg sofaen! Akkurat i tide til å høre gjengen rundt meg gjespe og mumle “god natt”. Og det var vel målgang for dagen i dag. Fire slike til, og jeg har ferie. F E R I E !

Gjettekonkurranse: Tror du jeg gleder meg til ferie?

A) Ja

B) Nesj…

Gøy for nerder

… eller en morsom dag på jobben og ingen som forstår meg hjemme

Jeg synes det er knallartig å få ting til å virke, og sånt er det jo veldig kjekt å dele med de hjemme etter en morsom arbeidsdag. Men det er jo gjerne detaljene som gjør det morsomt, alle de små tingene som ikke gikk som de skulle, men som via små og store aha-opplevelser gikk seg til likevel.

For eksempel kan fabrikkny hardware være noe for seg selv, og krever noe spesiell tilkobling for å komme i gang – det er sjelden noen muligheter for en installasjons-CD eller USB-dings i en svitsj, så her må seriekabel til for å starte konfigureringen. Alltid like morsomt, alltid like spennende, og som regel føles det mer eller mindre som flaks når jeg er i gang. Jeg koblet meg til svitsjen med minicom terminalemulator, og det kan være en øvelse i seg selv.

Valgmulighetene er ikke veldig mange, men mange nok til å surre det til!

Etter feilmeldinger for akkurat den innstillingen eller ingen kontakt på en annen innstilling skulle man tro at disse ble eliminert som mulige veier å gå. Men neida – etter samme feilmelding tre-fire ganger kom plutselig normalt skjermbilde frem. Jaja, da noterer vi det til neste gang!

Patchesnor for dagens oppkobling

Deretter kopierte jeg konfigen til en helt ny svitsj fra en gammel og glemte å lagre den nye etter å ha byttet ip-adresse. Den nye virket tipp-topp den, helt til jeg tok strømmen og flyttet den. Da ville den plutselig ikke snakke med meg lenger. Opplagt, javisst. Men det er utrolig hvor blind man kan se seg på sånne feil når man vet man har hatt alt på stell tidligere. Tilbake på minicom, korriger ip-adressen,  l a g r e og flytt på nytt.

Denne lille skjønnheten har nå masse blinkende lys og gjør det den skal!

Og da den samme svitsjen skulle på endelig destinasjon koblet til fiber – hvorfor fikk vi ikke link? Vi gikk løypa tilbake fra telematikkrom til hovedfordelingsrom og tilbake til serverrommet, koblet svitsjen direkte på koblingspunkter stadig nærmere hjemme. Ikkeno lys. Svitsjen ble tatt med tilbake til kontoret og konfig sjekket ok enda en gang. Jeg fikk en streiftanke om at det kunne være nødvendig med en merke-spesifikk SFP, og sannelig! Der kom lyset! (Selv om jeg først trodde det var ruteren som var sær og det viste seg å være svitsjen – men streiftanken var riktig)

Klart det er stor forskjell på den øverste og nederste SFPen – eller...?

For ikke å snakke om alle spørsmålene; “tror du du rekker å gjøre ditt eller datt?” – og jeg kan svare “det er allerede gjort!”. Sånn går no dagan – mye å gjøre, litt riving i håret for uforståelige feil og små (og store) jubelrop for alt som går på skinner! Jeg skulle nesten ønske vi hadde videoovervåking i serverrommet der jeg danset min lille seiersdans da linklyset begynte å blinke 🙂

Kanskje ikke så rart at Margrete en gang sa: “Når dere skal fortelle noe morsomt på jobben, så sier dere bare 10010101101011 og så ler alle sammen”

ThinkGeek's beste t-skjorte 🙂

Ikke nå, men … NÅ

… er kanskje sommeren over? Jeg tror værmelderne prøver å melde trøndervær litt av gammel vane, og så er det fryktelig vanskelig når det bare fortsetter å være så mye bedre enn normalt. Jeg tenker av og til at det hadde vært like greit med åtte grader og regn, bare for å venne seg til det liksom. Men så tar jeg meg sammen – herregud! det er jo SÅ deilig med sol og varme, langt ut i høstmåneden.

Jeg er tilbake for fullt på jobb, og jeg frydet meg på første arbeidsdag over at jeg har masse å gjøre, at jeg mestrer det jeg gjør og at det er utfordringer i kø fremover. Jeg kjenner at jeg greier å stresse ned, og ser faktisk frem til litt jevn tralt uten spesielle ting på agendaen. Ingen reiser, ingen store besøk eller begivenheter.

På kveldsturen med Lukas oppdaget jeg at løvet faller fra trærne for alvor nå. Det praktisk talt regnet bjørkeløv over oss. Lukas hadde til tider sitt svare strev med å glefse etter dem og kontrollere hvert eneste lille blad – han måtte selvsagt gi opp, det ble for travelt. Vi hadde en fin tur frem til det ble mørkt. Skogen er ikke så grei å gå i når man ikke ser noe. Nå må jeg snart finne frem lykt.

Fortsatt sommerlig – enn så lenge

Jubileum for meg

Nå har vi hatt årets personalsamling i UNINETT, og tradisjonen tro er det delt ut gaver til de som har jobbet her i 10 og 15 år. I dag fikk jeg min 15-årskaraffel. Jeg har vært ansatt i 15 år, 7 måneder og 1 dag. Grattis til meg!

Inngravert 15 år – UNINETT
Flott karaffel fra Hadeland og 4 glass

Nå har jeg 8 glass og en mindre karaffel fra 10-årsjubileet – veldig flotte Hadeland-ting som jeg virkelig setter pris på. Så setter jeg jo pris på jobben min også, da!

Teknologientusiasme

Ikke hørt ordet før? Det er en av UNINETTs verdier, og ordet er “oppfunnet” hos oss. Det beskriver kanskje mye av det vi holder på med i hverdagen. I dag opplevde jeg det på nært hold igjen, som så mange ganger før.

Vi hadde workshop i dag for å få unna en større mengde installasjoner, maskiner som vi skal sende ut til høgskoler. Mye av poenget med å jobbe sammen er også å få spredt kompetansen på flere og å få dokumentert det vi gjør. Dette er en av mine favorittarbeidsmåter. Det blir uhyre effektivt og fører som regel med seg litt ekstra kunnskap fordi alle tenker høyt og fordi alle deler.

Måling av fiber, installering av operativsystem, konfigurering for å tilpasse funksjoner, sammensetting av deler (dingser, liksom) for å få alt til å kommunisere riktig – det er morsomt det!

Noen av dingsene som ble brukt i dag

Vi hadde litt flaks med dagen også, i dag hadde firmaet invitert nye studenter på besøk og disse ble traktert med pizza. Det kom oss også til gode. Masse herlig og effektivt gruppearbeid kombinert med lunsjservering gjorde dagen superduper!

Kolla, Arne, Frode og Hanne – og ei linselus utenfor rommet

Ett skritt frem og noen tilbake

<klaging>Jeg er ikke bra i armen min. Etter nesten to uker på jobb er det mye mer vondt enn de fire foregående ukene etter operasjonen. Det hadde antagelig noe for seg med sykmelding likevel. I dag har jeg bestilt time til fysioterapeut som får følgende beskjed på henvisningen:

Løsnet festet før EDL og ECRB slik at det flytter seg ca. 1/2-1 cm distalt. Meget degenerativ leddkapsel med ruptur som ved en type 3 epicondylitt, fjernet osteofytter[1] på lateral epicondyl med meisel.

Ikke at jeg vet hva EDL og ECRB er (det betyr visst henholdsvis extensor digitorum longus og extensor carpi radialis brevis –  min anatomikunnskap strekker seg ikke dit), men kanskje fysioterapeuten vet råd? Jeg har kjøpt en “strømpe” som jeg har på albuen, og har en gelépute som jeg legger armen på når jeg sitter ved pulten. Nå mangler jeg bare en mulighet til å hekte av armen helt, for eksempel om natta så jeg kan sove uforstyrret. Det hadde vært noe det! </klaging>

Ellers skinner solen fortsatt, det er bare å nyte det som trolig er siste rest av sommer. Se så fint det er på hytta, dit skal jeg i morgen! Jippi!

Fotnote [1]

[Tilbake til teksten]

osteofytt, sporeformet tagg av benvev som vokser ut fra benhinnen, forekommer i kanten av leddflater ved artrose

Når nettet går litt i stå

Vi har kjøpt abonnement på ICE på hytta, og det skulle etter all teori gjøre nytten for oss. Det største “prosjektet” er et webkamera [1] som vi gjerne vil ha på nett hele tiden (også når vi ikke er der) så vi valgte et abonnement som heter “Alltid på nett“.

Noen ganger er nettet ufattelig tregt, mens andre ganger går det så det griner. I sommerferien opplevde vi at det ble lite fart og spenning etter hvert, til slutt var nettet helt borte. Hva gjør man så? Jo – ringer kundeservice hos nettleverandøren. Det er ganske morsomt at de har en telefonsvarer som sier at feilmeldinger må gjøres på nettsiden deres. Haha… hadde vi hatt nett, så hadde vi ikke behøvd å ringe dere! Omsider fikk vi tak i et menneske av kjøtt og blod som kunne fortelle oss at vårt nett var stengt ned 95% fordi vi hadde brukt for mye nedlastingskapasitet. De har nemlig en grense på 6GB per måned. Å jasså, tenker jeg – det så jeg ingenting om da jeg bestilte. Jeg finner også ut at dette ble innført 15. mai, så mon tro hva som var grensen før det. Men åkkesom – jeg kan ikke forstå at vi har brukt så mye. No way har vi lastet ned så mye. Vi leser en og annen nettavis, litt epost, blogger litt. Ungene ser muligens en del YouTube-greier, men 6 gigabyte? Ikke tale om!

Jeg begynner med å slå av min egen pc hver gang jeg ikke bruker den. Sånn i tilfelle det skulle være noe som starter opp der – det hender vel at jeg laster ned noe stæsj. Og så stenger jeg av jobb-eposten – jeg har jo tross alt ferie. Ungene får beskjed om det samme, og de får ikke lov å spille PS3 på nett. Og smått om senn har vi tålelig med nett resten av tiden, i alle fall.

Etter at ferien er over er det på tide å skru på igjen jobb-epost og desslike. Det var da fryktelig så mye epost som sildret inn også da..! Sakte demrer det for meg at det er forskjell på mye og mye, og da jeg gikk ut i ferie fikk jeg vel et lite vink om at jeg kunne komme til å få mye post. Det finnes noe som heter cronpost. Kort forklart – cron lager automatisk varsling om ulike feil eller tilstander i en datamaskin og sender dette til valgfritt sted, et filområde eller på epost.

Sånn kan rundt 50 meldinger cron-post se ut

Min gode kollega Morten sendte meg en melding i begynnelsen av juli: “Gudd løkk! Innboksen din er full av lykkønskninger når du kommer tilbake; har satt deg opp med cronpost fra alle verktøykassene ;)”. Verktøykassene er et 30-talls maskiner som er plassert rundt omkring på landets høgskoler. Og cron-posten for disse omfatter alle slags feilmeldinger. Så fikk et par av dem hikke. Én av dem sendte ca. 30 epost per minutt. Andre rapporterte noen ganger i timen. Da jeg skrudde på eposten min igjen etter ferien kom det ramlende 86839 meldinger i innboksen min. Ja, for de havnet der før klienten min greide å svelge unna og sortere til riktig folder.

86839 meldinger er ganske mye epost. Jeg har ikke tatt meg bryet med å regne ut hvor mye diskplass de krevde eller hvor mange av dem som ble lastet ned mens jeg var på hytta og på ICE-nettet. Men jeg har kommet frem til følgende:

  • Unnskyld, ICE. Dere hadde rett. Jeg tok feil
  • Epost for jobben er slått av på laptopen som blir med på hytta. For alltid
  • Fri er fri, jobb er jobb. Blandes kun mot klekkelig betaling!

Fotnote

[Tilbake til teksten]

For å se Live Video på webkameraet:

brukernavn: Gjest
passord: gjest

(Virker ikke alltid, dessverre…)

Flexitid

Det er ikke så ille å jobbe når man kan benytte seg av fleksibel arbeidstid, kombinert med værmeldingen som sier at det skal bli sol på ettermiddagen. Det er utrolig stille på jobb sånn litt etter sju om morgenen – da får jeg unna masse rydding i epost, arbeidskø og rotet på pulten. Og så kan jeg være effektiv frem til godt etter lunsj (når de andre begynner å våkne) før jeg rusler ut døra med jakken over armen fordi sola har begynt å varme. Yay! for flexitid!

Sola kommer i ettermiddag og da tar jeg fri!

Sommerens første

Dagen for debuter – årets første bad, myggstikk og tordenvær på én gang! Vi rakk å kose oss med SOL på hytta før vi kjørte hjem i ettermiddag. Nå blir det vel noen dager før vi drar tilbake. Det har vært velsignet rolige og avslappende dager, og jeg har ikke foretatt meg noe som skulle gjøre albuen min verre, i alle fall. Myggen gjorde et forsøk, jeg fikk myggstikk på begge albuene i dag. Nå skal jeg forsøke litt jobbhverdag, før jeg har avtale med doktoren igjen.

Sondre startet badesesongen, jeg og Lukas nøyde oss med å se på. Tobias badet også!
Myggstikk – ett på hver albue! Og lyn midt i fleisen... (ikke mitt bilde da)