Vi har omsider gjort alvor av å reparere den gamle symaskina til svigermor. Og det var verdt innsatsen altså!
Denne maskinen er kjøpt ny i 1966 og reparatøren var glad for at vi ønsket å ta vare på den, og bruke den. Selv om nye, moderne symaskiner er aldri så fancy og datastyrt, så er det faktisk ikke noe som kan måle seg med en slik gammel, tung, stødig og stillegående maskin.
Til alt overmål er det også en programmerbar maskin, se bare hvor mange prydsømmer jeg kan få til nå 😁
Inkludert i pakken er spoler, labber, verktøy og fire ulike programmeringsklosser. Verkstedet gjorde også grundig rent og skiftet deler som var ødelagt. Nå blir det enda gøyere å kaste seg over hobbyarbeidet.
Tag: jorunn
Siste tur til Ohajo
Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.
Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.
Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær
Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten. Så mange gode minner. Så veldig mange ♥
Bindingskorga
Dette er virkelig en skatt. Bindingskorga hennes svigermor, med navn og årstall – hun har fått den som seksåring! Jeg tenker hun var snar til å lære seg strikkekunsten som første jente i familien oppi Brennåsen. Vi må prøve å finne mer av historien bak denne vakre, gamle trebutten.
Vottene som ligger oppi er mine prøvekluter på oppskriften i boka Selbuvotter; Herrevott med vottros etter Ingeborg Evjen Brennås, svigermors mor som helt sikkert var involvert i overrekkelse av bindingskorga i 1937. Kjenner at jeg blir både imponert og stolt og rørt av dette. ♥
Selbuvotter som terapi
Jeg har aldri vært noen vottestrikker, men nå har jeg kjøpt boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård. Det er flere grunner til det – det blir nesten litt terapi i denne boka.
De siste ukene har jeg vært ganske utenfor meg selv, etter at svigermor døde og hverdagene ble så annerledes. Jeg har ikke greid å strikke, og bare det er jo en merkelig sak til meg å være. Svigermor var ekte selbudråk og strikket både på innpust og utpust, for å si det sånn. Selbuvotter, selbustrømper, babyklær – det strømmet frem fra hennes flittige fingre. De ulike rosene og mønstrene hadde hun i hodet og strikkingen foregikk på en (for meg) forunderlig måte med trådene på både høyre og venstre fingre.
Jeg har hørt mye skryt av boka, og ettersom jeg bare sporadisk har strikket slike ting tenkte jeg at det kunne være en kjekk sporveksling i disse tider. Noen må jo holde denne tradisjonen i gang i familien også. Og attpåtil har jeg fått spørsmål fra en venn av en venninne om nettopp selbuvotter, så da satser jeg på å komme tilbake i mitt normale gjenge en gang i løpet av høsten.
Takk, kjære svigermor
Vår kjære farmor døde uventet på onsdag. Vi savner henne inderlig og kjenner hvor uvirkelig det er at hun er borte. Takk for alle gode minner, alle gode stunder. Vi vil aldri glemme deg ♥
Sopp, sol og Stuggudal
En litt tidlig lørdagsmorgen med brukbar værmelding satte vi snutene våre mot øst – Lukas, Olav og jeg – for å se om vi kunne få fatt i vår del av den eventyrlige sopphøsten det ryktes om. Og sannelig, allerede mellom parkeringsplassen og Ohajo fant vi de første kantarellene.
Været ble aldeles strålende, det var bare å kaste både jakke og genser og nyte en skikkelig sommerdag i fjellet.
Farmor stilte med kaffe og vafler på verandaen. Hun hadde også plukket litt sopp, her studeres boka for å være sikker på hva hun hadde funnet.
Lukas ventet utålmodig på å få løpe i skogen …
Lukas storkoste seg med løping i lyng og kratt, og ikke minst de plassene han fant vann i varmen.
En liten rast på en velplassert selfiebenk ble det også tid til. Og kurven(e) ble etter hvert ganske fylt, om ikke imponerende. Det er tydelig at flere har oppdaget soppmulighetene, det er ikke som i gamle dager da vi bare kunne traske ut og hente så mye vi ville.
Allikevel; vi fant kantareller, piggsopp, smørsopp, skrubb og steinsopp – i grunnen alle de vi ønsket. Nok til et deilig måltid og litt i fryseren.
Forvelling av en herlig miks, klart til bruk etterpå. Heldigvis (eller uheldigvis?) er ungdommene like glade i sopp som vi er, så ingen fare for at dette blir liggende særlig lenge.
Selv om dette kanskje er skogens vakreste vekst, så ble den ikke med i kurven altså. 🍄
85-årsdagen
Svigermor samlet så mange som mulig til feiring av den store dagen, denne gangen med hotell-lunsj på Hell, én dag på forskudd – men det må være lov når man er godt voksen!
Jubilanten var strålende blid og glad for alle som kom. Det vanket selvsagt gaver, som seg hør og bør!
Og så er vi utrolig stolt over ungdommene våre, de koste seg også – på sitt vis 🙂
Kunst på forskudd
I helga hadde gutta mine bursdag, og det ble som alltid behørig feiret med både middag, kaker, godteri og gaver. Både farmor, Mari og Victoria var her sammen med oss – en skikkelig koselig festdag.
Og så kom sannelig Mari med en gave til meg også, forskudd på bursdagen min liksom. Hun har laget dette nydelige bildet, i keramikk. Det er en havfrue på en klippe, med flagrende hår og hale med skikkelig schwung. Fotografiet yter det virkelig ikke rettferdighet, det er såååå fint! Tenk så heldig jeg er altså – tusen, tusen takk søte Mari ♥
Julegavelista 2015
- Olav:
Bok: Ølbrygging fra hånd til munn
Lue
- Sondre:
Lue
- Tobias:
Lue
- Fredrik:
Retrogenser
- Ida Sofie:
Pippikjole, spill, skolebok
- Margrete:
Fanajakke
- Mathias:
Islender
- Mamma:
Alvedans sokker – rød
Lue snøløv
- Pappa:
Retrogenser + lue
- Merete:
Clothilde brun karisma
- Sandra:
Lue snøløv
- Simon:
Lue retro
- Mari:
Alvedans sokker – blå
Clothilde sjal blå hexa
- Jorunn:
Clothilde Wollmeise
Gavebonanza
Det er artig å ha bursdag altså! Med fare for å gjenta meg selv gang på gang – jeg elsker gaver! 🙂 Dette er mitt aller første innlegg på bloggen skrevet og publisert fra min splitter nye Samsung Galaxy Tab, en smekker lekesak som jeg allerede digger nesegrus!
I tillegg til tab’en fikk jeg nydelige hvite potteroser av gutta mine og en fantastisk bukett røde roser og deilig fuktighetskrem fra svigermor. Margrete stilte med jordbær fra egen hage og nyyydelige hjemmebakte cupcakes til middag 🙂 Og som om ikke det var nok – en liten gullskatt dukket opp i posten i form av et vaskeekte hespetre og en nøstemaskin som er ervervet for bursdagspengene fra mamsen og papsen, gjett om det skal bli stas da! Jeg må tilstå at jeg har foretatt en smule nettshopping etter garn også, det er noen planer i emning… 🙂