Da jeg begynte å jobbe i Uninett i februar 1995 var Cable Innovator under bygging på Kværner Masa-Yards i Turku, Finland. Jeg kan nesten se for meg doserne som myldret inn og ut av skroget mens hun fikk sin innredning før levering til eierne senere samme år. Artig at vårt møte sammenfaller med det 20. fartsåret for oss begge 🙂
Dette er et av få skip i verden som er spesialbygd for nettopp legging av sjøkabler som fører for eksempel fiber eller strøm til installasjoner på land eller offshore; oljeplattformer, vindmølleparker og sånt. Skipet eies av Global Marine Systems, som er vår kontraktspartner for denne leggejobben. Samme skip deltok faktisk i legging av fastlandsfiberen mellom Andøya og Longyearbyen i 2003.
Det var ganske ålreit å våkne i otta i dag og se denne utsikten; sol, (nesten) flat sjø og Forlandet fra siden. Vi er i fart igjen og ploger med nesten 1,5 knops fart.
I dag var det tid for å gjøre stas på gutta på dekk 4. Dette er en fantastisk livlig gjeng som vi ser sjaue og slite døgnet rundt, men som ikke ferdes så mye i salonger og i penklær. Vi kræsja tre-kaffen deres med vaffeljernet i dag.
Helge har laget dette kartet som viser luftstrømmen på kabeldekket; allerede med første plate i jernet dukket første hjelmkledde person opp med snuten i været. Her snakker vi effektive kommunikasjonskanaler!
Vaffelfesten ble en kjempesuksess der kjøring av ostehøvel var en større utfordring enn det å faktisk spise brunost for første gang – noe gutta forøvrig så ut til å gjøre med stor glede.
Dessverre sier værprognosen at vi kan bli liggende værfaste igjen fra tirsdag/onsdag. Melding om sjumeters bølger gjør at utstyr må opp fra havbunnen og vi må ri av stormen med nok en standby. Når vi kommer lenger nord vil vi også miste satellittnettet, det er en viss mulighet for at dette skjer i neste weather standby og vi vil ikke ha kommunikasjon ut før vi går i land i Ny-Ålesund. Det betyr altså at dere der hjemme må stole på at vi har det bra noen dager uten livstegn og være forberedt på nok et skred av oppdemte rapporter så snart nettet er tilgjengelig.
Vel fremme på hytta fikk vi godbit alle sammen, Lukas var veldig fornøyd med både kjempeskillingsbolle og vann i glass.
Sondre og Victoria var også på tur, de gikk en litt lenger løype enn oss og stoppet for fotosjut på The Cliff of Burma (kjent for geocachere). Like greit at jeg bare fikk bilder og ikke var tilstede!
