… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi har hatt en fantastisk helg på Vikan med alle søstrene på ett sted. Pappa stilte opp som hoffotograf og omsider ble alle genserne jentene foreviget på ett bilde! Skjærgårdsgenser FTW!
Forøvrig var helgen særdeles innholdsrik, men du vet; What happens at Solfang, stays at Solfang 😉
Denne helgen har stormen Hilde herjet hele kysten vår, med voldsomme ødeleggelser mange steder. Rapporter om mange rotvelt på Vikan gjorde at mamma og pappa tok turen nordover for å få en oversikt. Vi må nok si at vi har vært svært heldige, selv om det blir en del opprydding rundt hyttene. En del utstyr for værstasjoner gikk tapt (kjipt nok!), men utover det ser det ut som materielle skader er ganske så begrenset. At epletreet skulle klare seg hadde jeg i alle fall ikke trodd, men det står fortsatt …
… på at resten av familien skal dukke opp på hytta, så finner vi på litt forskjellig.
I tillegg til mye vannmoro (alle ungene har vært i sjøen) har vi grillet, Fredrik har servert kake og det ble et nytt bål i fjæra i kveldstimene. Vi har hatt en varm dag, bare ta en titt på bestefars værmeldingstjeneste!
Olav og Margrete kommer i kveld, folket på Knausen likeså. I morgen blir det festivalisering med gode venner og på søndag kommer bestemor og bestefar omsider tilbake til Utsikten etter sin gullbryllupsreise. Da er det endelig normaltilværelse her, med folk i alle hyttene og feriestemning på topp! Vi håper på mange gode sommerdager og kanskje enda mer besøk.
Jeg titter ofte innom webkameraene på hytta. I dag ventet en liten overraskelse da jeg kikket innom:
Et rådyr! Som beiter fredelig på gresset som endelig har kommet frem fra snøen. Men vent litt – ett rådyr? Neida, det er to!
Så koselig det ser ut. Jeg syns jeg kan høre stillheten, bare sjøen som klukker litt sammen med lyden av smeltevannet som renner nedover skråningen. Kanskje noen fugler lager litt lyd også. Disse bildene er tatt fra Knausen, jeg måtte ile til og kikke fra Solfang også.
Etter en stund begynte det å snø, og da jeg dreide på webkameraet tror jeg sannelig de hørte det. I alle fall løp de elegant opp skråningen og til skogs. På dette siste bildet er det ikke så godt å se nummer to, men den er der den også. Synd bildene fra kameraene har så dårlige farger, men jeg synes det var en koselig opplevelse å se likevel.
I slutten av mars var det et forferdelig uvær i Trøndelag. På Vikan var det flere rotvelt, i tillegg til en del andre ting vinden rusket opp i. Den ene grana som takket for seg veltet fra trappa til Knausen og tvers over veien – flaks at den ikke veltet i motsatt retning! Det var heldigvis snøfritt da vi kom oppover forrige helg, og pappa hadde allerede kappet og kvistet grana. Så nå var det bare kvistbrenning og rydding som gjensto. Utrolig hvor mye greiner det er på ei sånn gammel gran, gitt.
Vi har fått en brenne-papir-tønne på hytta. For dager med vind eller andre dårlige forhold for båltenning er det kjekt med muligheten til å kvitte seg med litt rask likevel. Tønna er plassert mellom Solfang og Knausen. Jeg fyrte opp i den for første gang denne uka. En tønne med bål i, akkurat som man ser på film, akkurat som i ghettoen. Vi kan jo samles rundt den og varme fingrene på kalde dager. Ser du forresten hvor mye mose jeg har samlet? Jeg tror det blir fint til slutt!
I dag regnet det så mye at Olav definerte oppholdsvær som et fremmedord. Noen trosset likevel været og jobbet iherdig med å sikre og tette nybygget på Knausen.
Til tross for det begredelige været gikk mamma ut og plukket blomster – en koselig bukett med svenske farger til ære for dagen og kronprinsessebryllupet (som vi ikke fikk sett noe av).
Karttjenester på nett blir stadig bedre. Det er morsomt å se hvordan det så ut på Vikan for bare kort tid siden – før vi begynte å bygge hytte. Både den gamle låven, Utsikten og SanMar er godt synlig på bildet.
Ikke lenge etter ser vi tydelig at tomta vår også er ryddet for skog og pilarene begynner å komme på plass.
Nå venter jeg spent på nye flyfoto fra området, kanskje vi også er med ved neste oppdatering.