Noen ganger får Lukas bestemme hvor turen skal gå – det vil si; han prøver alltid å bestemme, men noen ganger får han viljen sin 🙂 
Det er deilig i skogen nå, så friskt og frodig som bare august kan by på!
Tag: lukas
Sommerens strikkerier
Jeg har fullført alle skjærgårdsgenserne og alle mottakerne har fått sin. Trine og jeg ble kalt Søstrene Genser på sydenflyet, og se bare så blide vi var like før avreise 😀
Det gjenstår å se om vi noen gang klarer å samle alle på ett bilde, dette er kanskje det nærmeste vi kommer?
Jeg fikk lurt meg til litt strikking på Kreta også, men ikke mye må jeg innrømme. Et par korte Polyhymnia-sokker i alpakka ble resultatet.
Jeg er absolutt ikke noe glad i å strikke sokker, men dette var igrunnen passende som fly- og sydenstrikk. Jeg har laget et lengre par i turkis som skal matche skjærgårdsgenseren min også, men dette er ikke akkurat raggsokker – mer legge beina på bordet-sokker.
Lillesøster har rundet sine første femti år og måtte selvsagt få en (etter hvert tradisjonell) gave fra meg. Denne gangen strikket jeg fanajakke, i sort Ask HiFa2 og Kauni ESA. Knappene er laget av gamle femtiøringer – det må vel passe til femtiåringer?
Sist, men ikke minst, så er jeg også ferdig med trønderkofta. Den ble faktisk ganske okei, selv om jeg godt kunne strikket den en størrelse større. Men passformen er bra og den får være en lett inspirasjon til å ikke vokse mer!
Lukas blir såååå lei av å posere altså …
Knappene i denne jakka er i ekte sølv, jeg har
Prøvegåing på ettermiddagens luftetur med hunden – passet bra i litt kjølig godvær!
Lille hjelper
Lukas hjelper til med det meste når anledningen byr seg. Sant å si er han kanskje helst litt i veien, for eksempel når man skal skifte på senga. Men så er han liksom uimotståelig søt da!
Så får bare husmor utsette planlagt arbeid til hunden har funnet andre gjøremål … 
Hurra i hus og hytter!
Gratulerer med dagen. Det var utrolig koselig å se bilder av Ida Sofie og Madelén i sine nystrikkede kjoler i dag. 
Se så fine – og så glade! ♥
Dette er siste grunnskoleår for tvillingene. Kanskje dette var deres siste gang i barnetoget? Artig å få dem med på et TV-glimt i alle fall:
Været har vært litt ymse rundt omkring, men Lukas og jeg har gått i vårt helt private 17. mai-tog likevel, på både kjente og ukjente stier i nærmarka.
Festlig at det har kommet opp så mange skilt rundt omkring, selv om jeg syns de peker i litt merkelige retninger her og der.
Nå var visst Lukas mest interessert i å rulle seg i gjørma da … det har blitt en dusj etterpå!
Og sånn har det sett ut i dag på mine tre steder:
Tjuvstart på femårsdag
Ettersom vi var en ganske stor samlet flokk i helgen så benyttet vi sjansen til å feire Ida Sofie litt på forskudd – hun fyller hele fem år i neste uke. Med vafler og søtsaker og pakker ble det en bra fest! Pippihuset falt veldig i smak, og bestemor ble bedt med inn; “du kan ta med dæ strikkinga sjø” – lød den forlokkende invitasjonen.
Det var selvfølgelig fryktelig koselig der inne, vi får glede oss til neste gang huset skal brukes. Et krokett-sett med Pippi-motiver ble det også, så vi har både lek og kos i vente. Hipp hurra for store Ida ♥
Solstrålene mine
Besøk av Ida, lang langhelg og tid til å ta ut hammocken! Da er den nye sesongen endelig startet på Solfang 🙂
Vi fant frem strikketøyet som tante Margrete har lagt igjen og gjorde ferdig et deilig rosa skjerf. Ida var særdeles fornøyd med det.
Mer rosa; jeg fikk en nydelig potterose – med instrukser om vanning og pleie, det er nok best at jeg tar godt vare på denne.
Også Lukas koser seg på Vikan, som alltid. Han hadde kanskje planer om å starte badesesongen allerede i dag? Det er kaldt, men noen solglimt hjelper på …
Våren – April edition
Jeg liker april godt jeg. Tross alt er det den måneden med mest løfter om vår og den sommeren vi forhåpentligvis skal få. Og at april er lunefull sånn værmessig bør ikke overraske noen, i alle fall ikke her i trønderske Norge.
En stakkars liten bokfink forsøkte å fly rett gjennom glasset i drivhuset og endte sine dager der. Kanskje det var den nærsynte bokfinken Knut? Lukas voktet over ham en stund, men vi måtte nok innse begge to at han ikke kom til å våkne igjen. En utrolig vakker liten skapning …
Spirene og plantene vokser jevnt og trutt, om ikke akkurat i ræserfart. Inne, altså. Nå har jeg plantet om tomatene i større krukker – de skal få stå inne enda en stund og vokse seg store og sterke før de flytter ut.
I drivhuset er gressløk og pipeløk kommet godt i været, nok til forbruk til både eggerøre og sushi! Og druekvistene spretter såvidt. Når det gjelder ting som spirer og gror er jeg evig optimist, så kanskje det blir noe på rankene i år?
Kveldsturen med Lukas for et par dager siden ble kanskje vårens siste i snøvær? Jeg vil aldeles ikke vedde altså, jeg husker veldig godt fjorårets konfirmasjonshelg …
Siste reis for selja
I helga ramlet den siste kjempen i hagen vår. Nå er selja borte – det vil si; fryktelig mye ved skal lages … Stubben som står igjen viser at den hadde noen år på baken. Nøyaktig hvor mange klarer jeg ikke å telle, men mange er det i alle fall, mellom 50 og 70 tipper jeg.
Mathias møtte opp med én brukket arm, en arbeidsvillig bror, to motorsager, en firhjulstrekker og en svær tilhenger!
Det ble mye klatring, og det trengtes mye krefter. Gipset arm er visst ingen hindring.
Skikkelige lastestropper ble festet høyt oppe og treet kunne dras i riktig retning med bilen.
Den siste stubben var svært motvillig, men den måtte også gi tapt for overmakten til slutt.
Noen var høyt oppe …
… mens andre passet på nede på bakken.
Hund på dagvakt
Lukas fant fort ut hva som var den viktige plassen da han var med på jobb en tur (før timen hos nappedama). Er man på driftsenteret og har vakt, så må man jo innta hovedsetet.
Så langhåret skal vi vel ikke la ham bli før neste tur til frisøren …
Jobbe- og kosedager
De to første dagene av april har virkelig hatt alle typer vær – oppskriftsmessig etter både værmelding og kalender, egentlig. Vi har hatt MASSE arbeid med vedbæring og bålbrenning, men jammen har vi hatt mye kos også. Ida Sofie, Lukas og jeg har leika oss i fjæra både på Solfang og i Kårstubukta, så solskinnsøyeblikkene har vi utnyttet til fulle.
Lukas har fast plass på steinen i fjæra; tro om vi får hamret den i stykker i løpet av sommeren?
Ida tar en velfortjent drikkepause mens vi rydder unna trær og røtter
Bestefar får også en liten god-tår etter hard arbeidsøkt – Lukas er godt kamuflert i terrenget
Det går an å nyte en slik dag nede på holmen, Fredrik og Lukas koser seg
Bålet ble etter hvert ganske digert
To gode venner; Ida og Lukas stråler om kapp med sola.
Og nå avslutter vi hyttepåska for denne gang og vender nesen hjem til våren på haugen! Noen av oss ser allerede frem til neste tur til Vikan 🙂