… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Dagen for debuter – årets første bad, myggstikk og tordenvær på én gang! Vi rakk å kose oss med SOL på hytta før vi kjørte hjem i ettermiddag. Nå blir det vel noen dager før vi drar tilbake. Det har vært velsignet rolige og avslappende dager, og jeg har ikke foretatt meg noe som skulle gjøre albuen min verre, i alle fall. Myggen gjorde et forsøk, jeg fikk myggstikk på begge albuene i dag. Nå skal jeg forsøke litt jobbhverdag, før jeg har avtale med doktoren igjen.
Jeg kom på at jeg ikke har vist frem den fine bildekoren vår – pappa har laget den med den fancy foliekutteren han kjøpte i vinter. Er den ikke fin, vel?
Selv om værmeldingen lovte sol i dag og vi ikke har sett noe til den, så har dette vært en strålende fin dag. Ikke bare har ungene storkost seg, Lukas har også oppført seg eksemplarisk. Han spiste maten sin ganske tidlig, så tidlig at han rakk å bli sulten enda en gang. Jeg kokte en liten torsk til ham til middag, og nå i kveld har han fått kylling og ris! Bortskjemt…?
Vi kjørte i gang svigermors kvistkvern (heter det det?) i dag og fikk masse sagflis som vi har lagt utover den gjørmete adkomsten til hytta. Håpet er at det dermed skal bli litt tørrere og ikke minst penere å se på. Når det gror til med litt mer gress og blomster vil det bli riktig så trivelig her. Jeg har fortsatt mose og lyng-prosjektet litt til, og hentet flere flak som jeg har plassert i “hagen”. Funker det ikke og de ikke vil vokse der, så blir det i alle fall ikke mer leire av det.
I skråningen der hundehuset omsider har fått sin endelige plassering har jeg luket unna åpenbart ugress, frøene mine spirer som bare det, svigermors stauder har funnet seg til rette og til min store glede ser jeg både blåbærlyng og markjordbær der. Når alt bare får litt sol nå, så tror jeg det skal bli nydelig der også. Lukas syntes visst det ble fint i alle fall, han gikk inn i hundehuset og la seg etterpå. Det synes i alle fall jeg er kjekt, det er mange som har fortalt meg at han aldri vil komme til å bruke det – hittil ser det ut som de har tatt feil.
Det går an å ha solskinnsdager uten sol!
Lukas har besøkt sin gode venn Soffi igjen i dag. Han gir seg ikke – det skal nusses og klatres og det som verre er… Heldigvis sier Soffi fra til slutt, men hun er overmåte tålmodig. Og Lukas er overmåte ivrig. De er skjønne å se på da. Lukas følger henne som en skygge og vil gjøre alt hun gjør. Og det virker som hun gjerne vil vise ham rundt også.
Selv om det har regnet i strie strømmer i hele dag – til tider skikkelige skybrudd – så har Lukas stort sett vært ute. Enten sammen med oss, eller på egen hånd. Han elsker å være på hytta, han løper rundt og snuser, graver der det faller ham inn og kommer når vi roper på ham. Men selv om han kommer, så er det ikke sikkert han vil inn – han sjekker helst om det vanker en godbit først.
Det var nødvendig med en god dusj før han slapp inn igjen i kveld. Etter tørking og risting spiste han faktisk maten sin, og deretter klatret han opp på sofaryggen med bakkroppen oppå skuldrene mine. Og der sovnet han. Jeg tror han må være aldeles utslitt, for nå snorker han! Skikkelig!
Jeg ble nødt å flytte ham fra den vaglete stillingen, men det reagerte han ikke på en gang. Godt å se at han har fått brukt seg masse, han er så trygg og god og sunn, atte.
Det ble varmt i dag! Vi hadde 22 grader på det meste, og fullstendig vindstille. Lukas, gutta og jeg har kost oss ute, både i fjæra og ellers ved hytta. Jeg har plantet solsikkene og erteblomstene, lukt litt ugress og til og med hengt opp klesvask utendørs.
Sondre og Tobias vurderte en stund seriøst å bade, vi er jo ikke vant med sånn varme. Men sjøen ser nok mer innbydende ut enn den i virkeligheten er. Skyene kom utover ettermiddagen, og nå er det en og annen regndråpe også. Back to normal, med andre ord. Vi får nyte temperaturen mens vi har den.
Tenk at det endelig ble både oppholdvær og sol! St. Hansaften (eller Jonsok) ble behørig feiret med bål i fjæra og trivelig selskap av Trine, Tor og Peder, mamma og pappa. Soffi og Lukas hadde en herlig stund i sjøkanten. Det vanket sotpølser og noe godt i glasset for de som ikke skulle kjøre bil. Men ikke alle har ferie, så det ble en rimelig tidlig avslutning på kvelden. Tør vi håpe at sommeren er i anmarsj likevel, selv om vi har passert solsnu?
Lukas har blitt litt mer vrien i matveien. Han har spist jevnt helt siden vi fikk ham, selv om det har blitt hoppet over ett og annet måltid. Men for noen dager siden var det bråstopp med den vanlige maten. Den ville han absolutt ikke ha – kald eller temperert, tidlig eller sent. På fredag spiste han frokost, og på søndag gikk det ned en halv porsjon til kvelds. Det synes jo et matmorhjerte er alt for lite! Jeg fant frem en porsjon torsk en dag, han ville ikke ha den en gang. I dag kjøpte vi en pakke tørrfôr og den første porsjonen gikk ned på høykant. Vi får vel vente og se om han bare er lei av den samme maten hele tiden eller om han er i ferd med å regulere seg ned mot færre måltider. Litt variasjon skader sikkert ikke uansett.
Vi kom til hytta utpå kvelden i dag. Blant innkjøpene var en kjempediger Toblerone som ble liggende igjen i en pose ute i gangen. Lukas var veldig stille en lang stund. Og etter hvert oppdaget vi hvorfor…
Med sølvpapir i barten og magen full av sjokolade gjorde Lukas sitt beste for å unngå blikket mitt etterpå. Og noen kveldsmat ville han naturlig nok ikke ha.
… eller hunder, da. Lukas fikk et bein som bursdagsgodteri, og gjett om det var populært! Vi traff en Grand Danois på butikken, eieren hans mente det ville være bare en snack for den. Men for Lukas er det svære greier. Han var snar med å legge seg godt til rette på teppet, og han prøvde seg med både knurring og eiermine. Akkurat dét plukket vi raskt av ham, og han innså at det fortsatt var oss tobeinte som bestemte. Vi tok fra ham beinet etter en stund, han skal få det igjen når han kommer til hundehuset sitt på hytta.
