… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Tenk, vi var så heldige å få én eneste dag med skikkelig vårstemning, til og med på en fridag! Midt i en vanvittig vår med snøfall etter snøfall ble det endelig vårres tur her i trønderland. Sol-sol-sol og deilig temperatur. Etter lørdagens siste (?) forsyning av kramsnø var det også på tide å få årets snømann i hagen.
Vi måtte faktisk grave frem hagemøbler, men så snart de var sittbare tok det ikke lang tid før 1) Lukas hadde funnet beste plass
og
2) Flaska med Jägermeister kom på bordet
Pesto er noe av det beste jeg vet – som tilbehør til god mat. Derfor sår jeg alltid mest basilikum når det nærmer seg vår og sommer. Høstingen foregår ganske fortløpende, og nesten alt brukes i pesto som lages jevnlig så snart det finnes blader på plantene. Nå har jeg plukket rene de siste småbuskene, og det ble en ekstra dose til å putte i fryseren. Gleder meg til neste festmåltid. Og neste vår med nye planter!
Vi har vært på Havfruen og spist nydelig middag noen ganger nå. Hver gang har vi klart å treffe på omtrent årets varmeste dag. Sånn ble det i år også – hvis det ikke klinker til og blir enda varmere senere i år …?
Som alltid bestilte jeg blåskjell. Det er bare SÅ godt. Gutta spiste fiskesuppe og breiflabb i år. Forandring fryder kanskje 🎣
Avslutningen på våren ble en skikkelig forsmak på sommer! Lukas, Olav, Tobias og jeg har vært på hytta i pinsa, og drar ikke hjem før i morgen, andre pinsedag. De to dagene med sol og varme gjorde virkelig godt – vi har gjort nesten alle sommerting, med unntak av bading.
Lukas fikk ny lekeball, alltid klar for litt lek og moro!
Olav og pappa ble grill master chefs, pinseaften var det storfamiliegrilling på Utsikten.
Det ble en slags pinsebål også, men bare i tønna med papirrask og den gamle benken … Og sjekk den blanke sjøen! Tobias var en svingom med River’n, men ellers har det ikke vært noe sjøliv foreløpig.
Den gamle veddunken har blitt til blomsterdunk, og i dag fikk den sommerblomster. Det har blitt så grønt og frodig bare på noen dager nå, helt herlig!
Liljekonvallene er i kjømda overalt rundt hytta, de er og blir min favoritt ♡
Sarte små spirer av solsikker som pappa har sådd – jeg er redd de kan komme til å brekke, så jeg har laget litt støtte til dem. Kryssser fingre og håper de klarer seg til jeg kommer tilbake.
Olav har jobba som en helt og montert opp nesten alle hage- og verandamøbler. For første gang på noen år er hammocken tilbake, og da blir jeg SÅ glad. Favoritten min, det!
I år, som tidligere år, hadde vi alt for mye mat, søtsaker og godteri tilgjengelig. Og egentlig alt for lite besøk til å bli kvitt alt sammen. Men noen kom da innom, og det ble en ganske koselig feiring tross både vær på vrangsida og manglende aktiviteter.
Tenk å ha så snille leieboere, som kommer med hjemmebakt knekkebrød til oss! ♡
I høst var M&M på jakt, og Margrete slo til med et rådyr som vi var så heldige å få et lår av! Jeg har aldri vært noen kokk, og har aldri laget rådyrsteik før, så dette ble en spennende foreteelse.
Her er utgangspunktet, nå er det visst bare å sette i gang.
Litt godsaker i panna, i håp om å få god kraft. Steketermometer innstilt på de ønskede 66-68º og så krysse fingre. Og jammen ble det ganske bra! Jeg stekte sopp og blandet i krafta, sammen med litt fløte. Eneste krydder var salt & pepper.
Tror familien var fornøyd, med ostegratinerte fløtepoteter attåt og et øøøørlite glass rødvin, så ble det 👌
Jeg valgte å gjenta suksessen med vafler siste arbeidsdag før operasjon av kne enda en gang. Ja – for det var jo en suksess! Denne gangen hadde jeg med meg Ida, som er på vinterferiebesøk. Og vi stekte 72 plater vafler i løpet av to og en halv time.
Så snart gjengen så at serveringen var klar, så var alt spist opp på mindre enn en halv time. Jeg tror igrunnen jeg kunne laget hur mycket som helst, det ville forsvunnet det også …
Som forrige gang, så ble The vaffelator montert opp – nødavtrekk for å forhindre tåkelegging og utløsing av brannalarm.
Hver dag (i lang tid!) har Olav smurt matpakke til meg før vi drar på jobb. Jeg ser på denne som en kjærlighetserklæring og setter umåtelig stor pris på den.
Selv om de fleste spiser matpakken sin til lunsj, så klarer aldri jeg å vente så lenge. Allerede før klokka passerer 8 er den som regel fortært. Sammen med en kopp te gjør dette starten på arbeidsdagen perfekt. Jeg er SÅ takknemlig, kjæresten min ❤️
Jeg lengter etter våren, og gleder meg til å kunne starte sesongen for frø, spirer og litt krafsing i jord! Denne vesle stubben av en hvitløkrest hadde startet litt på egen hånd.
Så da fant jeg ut at jeg kunne gjøre et forsøk, og puttet en stakkar i ei bittelita potte med jord.
Etter bare noen få dager hadde spiren vokst seg lang som en bønnestengel (de er lange, er de ikke …?) og det måtte gjøres strakstiltak med ny jord og større potte.
Spent på fortsettelsen? Det er hvertfall jeg. Kanskje vi får den hvitløkavlingen utpå våren eller sommeren!