Når det er sushikveld i heimen er det klart alle er invitert …
… noen er litt tidligere ferdig med sin porsjon enn oss andre 
Tag: mat & drikke
Søt markering av milepæl
Prosjektet med kabellegging til Ny-Ålesund har passert en stor milepæl med alt sjøarbeid fullført, og dette markeres med kake på jobb i dag. Og ettersom det er et digert prosjekt, må det en diger kake til!
Helge sin datter Hanne er en skikkelig kakekunstner (se bare på bloggen hennes!). Hun stilte opp med fantastisk pågangsmot og herlig kreativitet – og ofret en frihelg – for å få til denne monsterstore sukkerbomba.
Hanne jobber konsentrert med bygging av landskap, fjell, strender og detaljer. 
Noen detaljer er av typen “you had to be there” men de fleste kan nok kjenne igjen noe. Frodebu og Gretebu er på plass ved Brandallagunen. Kabelen trekkes over de røde sugerørene og protector shell er på plass ved ilandføringen. Kult, ass…!
Her er trommelen, kabelen og plastkannene fra juni – og vi som knytta dem fast! Legg merke til den fine gammelkaia, og flyet som er i ferd med å lette i bakgrunnen. 
En ganske fornøyd trio denne gangen også – prosjekt vellykket så langt, nå gjenstår bare servering og spising.
Dette er en ekstrakake som også serveres i dag, nemlig en kabelkveil for de som ikke skal ha gluten eller laktose. Alle får, vettu! Jeg elsker jobben min, altså 😀
Skjerpings!
Det er på tide å ta frem den strenge stemmen og snakk’ te’ mæ litt! Det kjennes som hele 2014 har vært fylt med unnskyldninger og unntak (det har vel egentlig det også). Og jeg har villig latt ting skure og gå både på kostholds- og treningsfronten! Skulle tro at speilet på badet var byttet ut med dette:
Men det er ikke det sjø … Og det begynner å vises veldig godt at fjorårets julefeiring med alle sine det-må-da-være-lov-å-kose-seg-litt har vart både gjennom vår, påske, sommerferier og lange reiser. Og et vondt kne har blitt en dårlig unnskyldning for å hoppe i bilen litt oftere enn strengt tatt nødvendig. Derfor: Skjerpings!
Innstrammingene starter NÅ og målet er tilbake til 2013-sommer-nivå innen jul! Nå er det slutt på søtsakene. Det er slutt på å sluntre unna gåturene til og fra bussen og det skal bli gå hjem fra jobben ukentlig igjen! Dermed basta!
Nå var jeg streng nå.
Deilig høsthelg
Tjue varmegrader og steiksol i oktober, det er ikke akkurat det jeg normalt forventer av høstferien. I år ble det ikke noen alene på hytta-uke for meg og Lukas, men en litt forlenget helg har vi spandert på oss hele familien.
Lørdagen laget vi sushi og fikk rima av fryseren som var alt for full av is.
Litt fyr i peisen og godt i glasset, og vips! var den dagen gått.
Det er – vemodig nok – tid for å pakke sammen sommeren denne helgen, så søndagens første post på programmet var oppsett av båten.
Vi har brukt den skammelig lite i år, selv om ungdomman fikk leke litt med den i sommer da. Den er fortsatt kjekk å ha, gamle Rappen. Lukas er standhaftig kai-vakt og passer på at alle kommer seg trygt på land igjen.
Litt vedarbeid fikk vi også begynt med, mange trefall og mye rot i skråninga ble saget opp og lempa ned til Solfang.
Greit å få brukt kroppen litt igjen. Og så varmt som det var – kunne like gjerne jobba i bikini!
Denne haugen skal nok gi varme i lang tid.
Søndagsmiddagen var (endelig!) fårikål. Med mat som lager seg selv ble det tid til både maling av verandarekkverk, tur med hunden, ku-safari, fuglefotografering og en stille stund ved den gamle butikken til farfar.
Pappas fuglemater har alltid gjester, dette er en svartmeis som koser seg med kosttilskudd på Utsikten Gjestgiveri.
Frøknan te’n Per har fortsatt gode utebeite-dager. De fulgte nysgjerrig med oss fra jordet nedenfor Kårstua.
Tobias har lekt med trefresing i dag, han fikk skikkelig dreis (haha!) på dette etter hvert. Og Lukas fikk sin egen luksuspinne å leke med. Det har med andre ord vært foill fræs i to dager, og enda har vi to dager ferie – juhu!
Vi koser oss
Nok en dag der temperaturen nærmet seg tretti grader – går det an å være så heldig?! Noen is gikk med, Lukas er en tulling etter vaniljeis! Det var 22 grader i sjøen, Tobias og jeg badet fra kaia og målte tempen med viteskapelig utstyr. Ingen tok bilder, men badeskoene får være dagens bevis. De er dessuten tydelig slitt etter denne sesongen!
Nå ser det riktignok ut som været skal bli mer normalt fremover, men vi klarer nok å kose oss likevel, for eksempel med god mat. Vi fikk endelig laget sushi igjen, det har vi lengtet etter midt i all grillmaten!
Og så har vi fått storfint besøk av Ida Sofie igjen. Er det noen som kan kosekunsten, så er det henne 🙂
Smådukkene har fått seng å sove i og stelles kjærlig. Alle vi andre får beskjed om å være stille, selvsagt …
Litt lørdagsgodt og moro på TV hører med. Frøkna lovte å pusse tennene fire ganger etter søtsakene!
Effektiv helg
Siste helg før ferien ble godt utnyttet her i familien må jeg si. Alle gutta mine reiste til Ohajo – Olav jobbet på veien og fikk i tillegg unna et oppdrag på hytta. Deretter var det fiske som sto på agendaen i fjellheimen, og det var ikke så dumt; Sondre skaffet nemlig middag:
Lukas og jeg holdt fortet her hjemme. Ettersom jeg hadde vakt var det nødvendig å være nært nettet. Så vi tok oss av hus og heim. I det nydelige sommerværet passet det ypperlig med en vaske sengetøy-maraton. Ingenting slår lukt og følelse av utetørket og nystrøket sengetøy altså!
Dette bildet er stjælt lånt fra Livs Lyst, jeg ønsker meg veldig et sånt romantisk ute-tørkestativ altså! Det er kanskje praktisk det jeg har, men ikke så fryktelig pent lenger …
Vi hadde en haug nykløvd ved liggende (takk pappa!) som jeg forbarmet meg over. Nå er alt stablet til tørking før vinterens fyring. Jeg er støl i armene og ett vepsestikk rikere, men vedarbeid er og blir kjekt!
Vi som var hjemme alene hadde selvfølgelig vett til å kose oss masse. Nå er det høysesong for snavling i hagen og de (få) jordbærene som er modne blir spist fortløpende. Ripsbusken som fikk en liten overhaling i fjor har bestemt seg for å sette ny bær-rekord tror jeg. Det bugner av rips!
Nesten uslåelige på flott rødfarge. Og så herlig sur-bitter-søte 🙂
I drivhuset er tomatene i rute og basilikumen må brukes nå! En god porsjon pesto ble det av denne busken med mini-basilikum:
Etter å ha tømt boden for tomflasker, glass & metall (og levert alt dette på returstasjonen) , tømt peisen for aske og stablet ved i inne-vedstableren, gått lang tur i Estenstadmarka og malt rekkverket på trappa fortjente vi en rast på trappa. En av oss strikket og den andre holdt vakt.
Tropiske 64° nord
Hurra for en knallsommer!
For et ubegripelig vakkert vær vi har hatt den siste uka! Det er ikke til å tro at forholdene kan være sånn her i Trøndelagene. Vi har måttet slite oss gjennom en arbeidsuke med temperaturer på 30-tallet, og i enden kom helgen med hyttetur og tilhørende bading, grilling, fisking – og ikke minst litt bestemorkos.
Sondre fikk lyr fra holmen og da måtte vi selvsagt skynde oss å lage fiskekaker. Det ble en deilig fingermat-lunsj!
Lukas var ikke spesielt interessert i å bade, men passe på – det gjør han alltid.
Sammen med Sondre på storsteinen er det god oversikt over folkene.
Det var en vakker fullmåne over Namsos på fredagskvelden.
Lukas og jeg gikk en nydelig solnedgangstur også, langs den gamle veien som bringer frem så mange barndomsminner. I varmen var det godt med en liten vindtrekk, selv om den ikke var mye å skryte av.
Ida hadde masse hemmeligheter å fortelle til bestemor, synd vi fikk så kort tid sammen denne gangen. Men neste gang vi treffes har vi forhåpentligvis flere dager til rådighet – da skal det vel bli litt hvisk-og -tisk, tenker jeg!
Vi fikk klipt masse høyt gress og hentet frem alt av hagemøbler og parasoller, så nå er vi ganske klare for ferien som starter om et par uker. Bare å krysse fingre for like deilig vær helt frem til skolestart!
Santorini midt i uka
Slaraffenlivet fortsetter her i det sørlige Egeerhavet. Etter fire hete dager fylt med bading, solkrem, alt for mye god mat og ditto drikke var det fire tomatrøde trøndere som bestemte at det var på tide med litt sightseeing. Alle busser her på øya går til hovedstaden Fira, og derfra igjen i alle mulige retninger. Det er omtrent som om man skulle tatt buss fra Trondheim til Bodø – man måtte liksom innom Oslo først. Vi fant ut at en tur til hovedstaden fikk holde, i alle fall i første omgang.
Fira er en bitteliten by bygd oppetter klippeveggene. Det kryr av små butikker og kaféer (en del relativt eksklusive og dyre!) – og esler. 
En trapp med maaaange trinn fører ned til havnen. Der går det en kabelbane, og eseltransport. Det var nokså gjennomtrengende lukt rundt eslene og tilsvarende mengder med …eh.. eksos fra dem, så vi valgte å avstå fra rideturen. Vi vandret i stedet helt til toppen av Fira der vi hadde en fantastisk utsikt over hele Kalderaen, og hele vestkysten av Santorini; fra sørvestspissen og opp til Oia helt i nord.
Klart vi skulle vært der og sett den verdensberømte solnedgangen, men den blå himmelen og utsikten var opplevelse nok i varmen i dag.
Varmen ja – i dag har det vært nesten helt vindstille og omtrent ikke dis i horisonten. Temperaturen har vært rundt 35 grader og det merkes når lufta står stille! Vi bader og bader og drikker og drikker. Nattelivet er det heller så som så med, vi er slappe som skurefiller så snart mørket siger på, så det er veldig greit å finne senga i rimelig tid.
Jeg må vise frem litt av nabolaget her også; er ikke disse blomsterbuksene stilige? Ved spørsmål om hvordan man vanner slike kom svaret øyeblikkelig fra Sondre: Man gir dem buksevann, såklart!
Ved bassenget er det en liten fugl som stikker innom på ettermiddagen for å bade. Skikkelig tøffing 🙂
Og på vår vei til stranda hilser vi daglig på denne vesle tigeren som har fast vakt i en nisje. Synes han er fin jeg.
Tenke seg til at vi er over halvveis i ferien allerede. Det går litt fort, synes jeg …
Tirsdagsklubben
Vi har hatt et svært vellykket treff i tirsdags- (eller torsdags-)klubben igjen, denne gangen var det Katrine som inviterte til innvielse av nytt (rålekkert!)kjøkken og kokkekunster av ypperste kvalitet.
Søster stilte med kjøretøy og vi måtte jo skjekke ut den tøffe Esla’n! Litt utfordrende å transportere alle fire i den kanskje?
En god del av kveldens underholdning var det Didrik som sørget for, han er sammen med sin mamma en kort periode nå før han skal flytte til ny familie og reise helt til Australia! Som valper flest var han full av rampestreker – og etter hvert vin …
Takk for en artig kveld, jenter! Som vanlig rakk vi vel ikke gjennom all skravlinga og må sikkert ta en reprise 🙂
Det var så godt!
Å være på hytta igjen var sjeleterapi altså. Det kjennes kanskje ekstra godt fordi det har vært så mange helger uten hyttetur denne våren. Denne langhelga fikk vi fylt med omtrent alt tilværelsen på Vikan kan by på. Både bading og grilling, fisketurer (med fangst!) og ei real arbeidsøkt med bygging av nytt blomsterbed (takk til super-Marthias!) sto på menyen. Alle ungene var samlet og bare det hører jo med til sjeldenhetene. Jeg har strikket ferdig en gave (må nok vente med å vise frem den) og er godt i gang med neste. Jammen var denne turen et velplassert avbrekk fra hverdagen 😀
Arbeidsjernet Mathias gikk løs på haugen med stein og det gamle blomsterbedet mens jeg og Margrete reiste til byen og kjøpte jord + noen planter. Det gikk rasende fort, og vips ble ønske-blomsterbedet mitt ferdig!
