Det er jo en merkedag i dag. 17. mai og greier. Og i tillegg et skikkelig jubileum for landets selvstendighet (selv om vi egentlig den gangen bare byttet unionspartner fra Danmark til Sverige). Vi er ikke så fryktelig glad i å pynte oss med dresser og bunader her i gården, men vi er rene og pene likevel og feirer 200-årsjubileet for Grunnloven uten bunad på vår helt egne bit av landet, med god mat og hverandre! 🙂
Jeg liker ikke melk. Men jeg synes Litago-kua er veldig søt. Når den også stiller i bunad til feiring av nasjonaldagen, så fortjener den en plass her. Hurra og gratulerer med dagen!
Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma. Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Morkler er fantastisk gode matsopper. Jeg tør ikke plukke disse selv, de har svært giftige dobbeltgjengere og sånt tar jeg selvfølgelig ikke sjansen på. Men vår gode venn Bernhard har rikelig med kunnskap og tilgang til godsakene. I tillegg er han flink til å tørke og konservere sopp og så snill at han lar oss få smaksprøver. Disse soppene er siste rest av et glass vi fikk i gave i fjor og de er nå fortært i en nydelig soppsaus vi laget sammen en kyllingmiddag. Namnam!
Vi får glede oss til sensommer og høst og håpe at vi finner masse av de soppene vi kjenner og kan lagre til god vintermat selv.
Vi har vendt hjemover for å få et par dager akklimatisering før påskeferien er slutt for i år. Aldri har vi vel opplevd maken til gjenstridig regnvær. Bare på langfredag fikk vi et kjærkomment avbrekk, godt utnyttet med vaffelsteking på verandaen. Ellers var det vått-vått-vått!
Vi har kosa oss altså, bevares! Vi har spist lammelår, reker, kalkun og jeg vet ikke hva… Opptil flere omganger med vafler, søtsaker og alskens godt å drikke har det også vært. Trivelig selskap med både søster og mamma & pappa i hyttegrenda. Det ble turer med hund og besøk av gode venner. Så kom altså sola på lynvisitt og vi tok imot uten sure miner 🙂
Det regner og regner og regner… Men vi lar oss ikke stoppe – ferie har vi åkkesom. I dag trosset vi alt det våte og tok jobben med kapping, kløyving og stabling av veden etter treet som falt på verandaen i stormen Hilde.
Vi har kosa oss veldig likevel altså – mye kortspill, filmer på TV, mengdevis med strikking og uendelig med god mat og godteri. Hammocken er også montert, nå håper jeg på noen timer oppholdsvær snart så vi kan sitte i den også.
Denne påska skal jeg lage min egen kjekssjokolade. Oppskrifta fant jeg her, og det var midt i blinken for en slags bakeseanse sammen med Ida tenkte jeg.
Jeg er nemlig veldig klar for å hoppe over innkjøp av Kvikk Lunsj, fordi Freia er en av verstingene til å bruke palmeolje i produktet. Det samme gjelder for sjokoladene Smil og Japp og mange andre produkter.
Palmeoljesaken kan se ut som en håpløs kamp å vinne. Tenk om alle forbrukere boikottet alle produkter som inneholder oljen? Hvis bare mange nok får tilstrekkelig informasjon og kunnskap så kunne det kanskje monne mer enn det som er synlig fordi jeg har sluttet å kjøpe Kvikk Lunsj.
La meg med én gang slå fast at jeg ikke er noen dyktig idealist. I beste fall kan man vel si om meg at jeg er en slags hobbyidealist; jeg har saktens mine meninger og kjepphester, men jeg er veldig takknemlig for at andre står på barrikadene sånn at jeg slipper.
Jeg er også en enkel boikotter. Er det noe som byr meg imot eller strider mot mine prinsipper, så lar jeg være å kjøpe det eller bruke det – så langt det lar seg gjøre og jeg kjenner til det. Flink nok er jeg absolutt ikke, men jeg er i alle fall villig til å endre på vaner hvis det har noe for seg. Sånn som å kutte ut Kvikk Lunsj selv til påske.
Fakta om palmeolje
Enorme områder regnskog raseres for å plante oljepalmer.
Palmeolje finnes i margarin, snacks, taco, nudler, sjokoladepålegg og kjeks.
I tillegg brukes den i matvarer, kosmetikk, vaskemidler og biodrivstoff
Palmeolje er verdens billigste vegetabilske olje.
Det globale forbruket av palmeolje er fordoblet det siste tiåret
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
Her kan jeg med én gang slå fast at det blir ekstremt lite klær å vise frem – grønt har aldri vært en farge for påkledning for meg, og jeg tipper det aldri blir det. Det eneste unntaket jeg kommer på er vårsokken som jeg har strikket noen av.
Løpeturer med Lukas i knallgrønt gress er noe av det herligste som finnes. Nesten ingenting slår lukten av frodig sommergress etter frodig sommerregn – selv om hunden helst vil slippe det siste …
Drivhuset er vanligvis fylt med nesten bare grønt tidlig i sesongen. Jeg får alltid en spesiell følelse når jeg går inn i den lune fuktigheten der og kan pusle med de små og store plantene.
Grønne planter i heimen er en selvfølge. Jeg har en del gamle favoritter som jeg steller så godt jeg kan – en av disse er gullranken som har vært med i årevis – den er mye større nå enn da dette bildet ble tatt.
Familien min er tussete etter pesto – grønn, altså. Vi dyrker basilikum i søkk og kav hele sommeren og er selvforsynt med herligheten.
En annen matfavoritt er squash, som har vist seg forbausende enkel å dyrke frem selv. Super å blande i en wok; eller sammensurium som vi kaller det.
Noen av de grønne favorittene får jeg ha for meg selv (for det meste) – både ruccola, sukkererter, persille, dill og bladsalat er trofast tilbehør til sommerens måltider som gjerne inntas utendørs.
Ja, for det er omtrent fest hver gang vi har pannekaker til middag. Kjempepopulært, kjempegodt og kjempeenkelt. Nystekte pannekaker med blåbærsyltetøy (eller friske blåbær) og sprøstekt bacon er nam-nam!
Men pannekaker er så tidkrevende å steke! Det finnes vel knapt noe som er så lettvint og likevel tar så lang tid.
Jeg gikk til innkjøp av et pannekakejern etter min siste steke-seanse. Men neste gang vi skulle ha pannekaker hadde vi glemt hele ervervelsen og Olav fikk (som han så ofte får) gleden av å være stekemester. Kanskje jeg husker å prøve fancy-jernet neste gang …
Joda, jeg kan fortsette fargedillaføljetongen en omgang til – her kommer den røde perioden (og jeg synes allerede jeg hører ungene si mamma daaah..! – man sier ikke sånt høyt, visstnok). Men altså – rødt har vært en gjenganger på så mange områder de siste årene det også, og fortjener en liten oppramsing.
Når det gjelder mat, så er en del ting opplagt røde – tomat, paprika, chili – men mye skifter liksom farge når det tilberedes. Jeg er likevel svært glad i røde innslag i drivhuset og særdeles kry når jeg kan plukke egendyrkede greier til matlaging derfra.
Sommerens røde høydepunkt er jordbær, både de vi får i hagen (og på butikken) og de fantastisk søte og gode markjordbærene.
Jeg har alltid likt rødt som farge på klær. Men det er først de senere årene at jeg har gjort noen særlig bevisst innsats for å ha basisplagg og tilbehør i denne fargen. Tilbehør i rødt er veldig lett å kombinere, alt fra neglelakk, smykker, vesker og sko er effektfulle småting som løfter et antrekk og inntrykk.
Minimalistisk interiørtrend har aldri tatt helt av hos oss, selv om det ble ganske annerledes innredet da vi flyttet i nytt hus for tre år siden. Med mye sort, hvitt og stramme linjer ble det en kjærkommen fargeklatt med et rødt fat på veggen – gave fra svigermor på min 50-årsdag. Noen røde sofaputer frisket opp på samme måte. Enkelt, og veldig virkningsfullt.
Da vi skulle male hytta som vi bygde selv var jeg aldri i tvil – den måtte bli rød. Fortsatt synes jeg den smiler mot oss når vi kommer traskende fra parkeringsplassen etter bilturen dit.
Og jeg kommer naturligvis ikke unna strikkingen denne gangen heller. Jeg har laget flere røde jakker og gensere og de er alle favoritter til ulike årstider og ulik bruk. Jeg har noen planer i bakhodet om flere røde strikkesaker!