Oppe på hemsen på hytta er det naturlig nok ganske lavt under taket. Så jeg jaktet på stoler uten bein til å ha der oppe. Jeg fant omsider noen på Jysk, men de var ikke helt det jeg så etter. For disse hadde innebygde høyttalere og var egentlig noe mer fancy enn jeg hadde tenkt. Men så viste det seg at de dekket flere behov enn jeg hadde forestilt meg – ikke bare behagelige sitteplasser for gutter som skal spille, bruke PC eller spise lørdagsgodt – de kunne til og med brukes som gitarforsterkere. Ikke dårlig, hva? Tobias fant ut av dette og nå er bassen fast følgesvenn på hemsen.
Tobias med bassen på hemsen. Og litt snavvel attåt
Når våren kommer skal hemsen innredes ferdig. Det gleder jeg meg til.
I kveld har vi vært i det som arrangøren så stolt annonserte som Hommelvik Spektrum, på skoleforestilling. Gutta deltok sammen med femte- og sjettetrinn fra Hommelvik og Sveberg skole. Korpset sto for musikken, og sammen laget disse ungene (eller ungdommene!) et heidundrande show basert på Melodi Grand Prix. Eller Eurovision Song Contest. Gamle og nye, vinnere og tapere, norske og utenlandske – alle nummer som ble fremført hadde deltatt i Grand Prix en eller annen gang. Det var artig å se hvordan alle spilte, sang og danset sammen og hvor flott det ble. Her var det ikke scene for å fremheve de største talentene, men et kollektivt løft som gikk rett hjem hos publikum. Flott levert, gutter (og jenter)!
Tobias midt i koret som blant annet fremførte "Congratulations"
Tobias begynner virkelig å få dreisen på bass-spill. Jeg synes i alle fall dette ligner på noe – ikke sant vel? Han øver jevnt og trutt, dette var forrige lekse på musikkskolen. Låta heter Dune Tune og er en Mark King (Level 42) klassiker.
(At vi alltid har kalt Tobias for Bassis skyldes ikke skjulte ambisjoner på hans vegne, altså… Like tilfeldig er det også at det finnes en bass som heter Tobias)
Det er faktisk ikke så ofte vi er i byen, vi greier oss på en måte helt fint her ute på landet. Så når vi for en gangs skyld beveget oss i kultiverte områder fikk vi også med oss en hel masse på kort tid. Første stopp var nasjonalhelligdommen Nidarosdomen. En kollega og venn fikk sin brud, en fin vielse der vi var bakerste benk-tilskuere. En strykekvartett spilte under seremonien. Vakkert!
Vi hadde en liten time å slå ihjel før neste post på programmet, så vi tok turen på Nordre og en kaffe på Dromedar. Der kjøpte vi årets julekaffe som nå ligger nymalt og venter på oss. Det var masse folk i gatene og sannelig fikk vi også med oss en minikonsert med Madcon ute i kulden. Det var 18 minusgrader, så litt hopp og sprett til Glow, Freaky like me og Beggin’ var bare greit. Det var antagelig tenning av julegatene som var anledningen, vi ventet ikke lenge nok til å finne ut av det.
Vårt egentlige ærend i byen denne lørdagen var årets julebord. Det ble en behersket seanse for vår del. Men vi overvar en flott forestilling med Nordic Tenors og fråtset oss gjennom en velfylt julebuffet med alskens fristelser. Deretter var det også nok for oss. Vi tuslet oss hjemover – innom barnevakten for å hente hund og tvillinger – og inntok sofaen med hver vår velfortjente rødvin, fyr i peisen og en film på TV.
Så mange musikalske, kulinariske og sesongrelaterte kulturinntrykk kan man altså ramle innom i løpet av noen lørdagstimer. Påfyllet holder nok i flere måneder for oss.
I dag er det sesongpremiere i heimen på en av de absolutte favorittene innen julemat; pinnekjøtt. Bon appétit!
.. og pappa har vært en iherdig samler. I disse dager skjer det store forandringer i mammas og pappas saker og ting-beholdninger. Mye blir solgt og mye blir gitt bort, det er klart det etter hvert blir ganske romkrevende å ta vare på så mye.
Og jeg var så utrolig heldig å få selveste rosinen i musikkmaskinpølsa – fonografen. Da jeg var liten leste jeg mye. En av mine tidlige favoritter var serien “Historien om …”-bøkene og Thomas Alva Edison fascinerte meg veldig. Tenk at han kunne ta vare på og spille av lyd for så lenge siden. Jeg mener å huske at “Mary had a little lamb” var hans første hit. Sammen med fonografen følger et stativ med “krydderbokser” – altså voksrullene som inneholder musikken. Og det er selvsagt spillbart. Jeg er så utrolig glad for denne gaven, og den skal naturligvis vises frem på dertil egnet sted – sammen med tutgrammofonen og den gamle symaskinen (som jeg skal vise frem siden).
Omsider ble det vår tur til å besøke Rockheim, det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock. Med en interesse for musikk grundig over gjennomsnittet var det vel på tide at familien tok den turen. Og det er et bra opplevelsessenter, det er sikkert. Mye morsomt å se og prøve. Ikke alt fungerte, dessverre – muligens fordi alle skulle prøve alt samtidig? Høydepunktet (i alle fall for Sondre) var nok å spille sammen med Ronni Le Tekrø. Det var ganske morsomt å se andre besøkende gi guttungen applaus.
Sondre improviserer – det er han du hører spille her altså!
Sondre er konsentrert om oppgaven
Og så fant jeg ut at det ikke var lov å ta bilder der inne, så dette er det jeg har. Sånn kan det gå. Synd, egentlig – hadde vært artig med skikkelige bilder av ungene som boltret seg i vår ungdomsmusikk. Jeg skjønner at det kan forstyrre publikum hvis det flasher blitz hele tiden, men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke skulle få lov å fotografere ellers. Kanskje noen har en forklaring på det?
Men vi hadde det fint og vi kommer helt sikkert tilbake. Kanskje en dag det er litt mindre folk der, sånn at det er mulig å prøve litt flere ting.
Jeg har min egen kjøkkenskriver. Bruker folk egentlig det ordet lenger – vet unge folk i det hele tatt om det? Sondre er veldig interessert i å lage mat, førstemann til å møte opp når noe skal tilberedes og til å tilby seg å lage mat. Dagens ble spaghetti tagliatelle med kjøttsaus. Enkelt og greit og godt.
Sondre sjekker tagliatelle'n
kjøkkenskriver ( spøkef.) ektemann, barn som gjerne oppholder seg og hjelper til på kjøkkenet. Etym.: eg. ‘person som fører husholdningsregnskapet’
Norsk ordbok
Når jeg ser på bildet av kjøkkenet så vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte; julegryteklutene henger der som den naturligste ting i verden og komfyren har virkelig sett bedre dager!
Og hvis noen andre (som jeg) husker Lille Grethe og Den lille kjøkkenskriver – her er den (fra 4:56). Jeg fikk sangen på hjernen etter Sondres kokkelering, så jeg må bare prøve å få den ut igjen. Jeg sang den faktisk selv som åtteåring under en eller annen tilstelning (sikkert på skolen) og var en slags liten Grete jeg også. Teksten sitter fortsatt som et skudd, gitt.
Noen dager føles sånn. Startskuddet går, og det er leeenge til målet er i sikte. I dag var det tungt å stå opp, det var mørkt, vindete og fryktelig tidlig (egentlig vanlig tid, men det føltes alt for tidlig). Arbeidsdagen gikk i ett, ingen tid til å trekke pusten og tenke gjennom ting man burde sette seg inn i. Nye småting hele tiden – morsomme, javisst – og alle planene om å ta én ting (grundig) i gangen gikk stort sett i vasken. Hvor blir egentlig timene av på en sånn dag?
Hjemover i full fart (ikke helt full, selvsagt – man husker fartsbøter i lang tid) og oppmøte ved kjøkkenbenken. I dag ble det en kjapp (og god!) omelett til meg og gutta. Dagens langtur med Lukas måtte gjøres unna litt tidligere enn vanlig sånn at vi fikk gå i dagslys. En god liten time med enda mer maratonfølelse – det skal jo helst være litt tempo for at han skal bli noenlunde fornøyd, og det ble han! Vi gikk en tur rundt Stavsjøen, og det ble nesten tilløp til bading – hunden har funnet ut at det er litt morsomt med vann!
Hmm, en liten høstdukkert i Stavsjøen kanskje?Sondre vil visst ikke bade – da tar jeg en dukkert alene!Se, jeg plasker!
Etterpå var det tid for hans middag. Lukas er ikke så kravstor, så det er ikke spesielt jobbigt å servere ham, heldigvis. Så var det tid for musikkskole for Sondre. Han må helt til byen, på 4SOUND, så det er en drøy kveldstur det også. I dag fikk jeg være med inn og hilse på læreren og se hvordan undervisningen foregår, det var gøy. Spesielt gøy når læreren kommenterte at “det er en talentfull gitarist, det der”.
Sondre improviserer sammen med læreren sin
Vel hjemme ventet besøk av farmor som kom med is – det var greit med en sukkerbombe etter all farten. Et par omganger med vaskemaskin og oppvaskmaskin, og en stor omgang med “dette kan vente til i morgen” – og der fant jeg sofaen! Akkurat i tide til å høre gjengen rundt meg gjespe og mumle “god natt”. Og det var vel målgang for dagen i dag. Fire slike til, og jeg har ferie. F E R I E !
Gjettekonkurranse: Tror du jeg gleder meg til ferie?
Sondre og Tobias spiller ZZ Top sin Tush – på hytta i april (før noen av dem hadde begynt på musikkskolen). Jeg synes de er ganske flinke, og de er enda flinkere nå! Jeg skal jammen prøve å få til flere filmsnutter, litt morsomt det.
Både Sondre og Tobias øver jevnt og trutt på henholdsvis gitar og bass, men det er mer sjelden at de øver sammen. Det er derfor litt morsomt å fange dem i de øyeblikkene de faktisk gjør det. (Og nå er det på tide at jeg lærer meg å lage (og laste opp) videoer til denne bloggen – fjoritser gjør jo det, så det burde jeg fikse…)
