Jeg lovte jo Olav ny strikkejakke som bryllupsdagsgave, og nå er den omsider overrakt. Den måtte (typisk nok) legges til side mens andre oppdrag tårnet seg opp …
Størrelsen ble veldig bra, det er klart det hjelper å ha mottakeren i nærheten når det skal måles og sånn. Og så er jeg svært fornøyd med å få på plass glidelåsen uten å ødelegge jakka – det var ingen selvfølge skal jeg si! Nå håper jeg faktisk det blir såpass kjølig at han bruker den. I motsetning til meg går han ikke alltid i strikkaplagg 😉
Og dette er altså skriften på veggen jakken, om du hadde glemt det:
Søndagsturen ble lagt til Stugudal, medbrakt soppkurver, matpakke og stor optimisme! Vi kjørte til fjells og startet med pitstop på Ohajo, der nistepakken ble fortært – det skulle etter hvert vise seg å bli turens høydepunkt … For det var virkelig magert med sopp. Tro om det er fordi det er et magert soppår, for tidlig for soppen i fjellet eller fordi alt er plukket allerede? Vi trasket omkring på kjente stier en halvannen times tid, og fant da noen små godbiter hist og her. Men noen matauk så vi raskt at det ikke ville bli, så vi ga oss for denne gang og sikter mot andre jaktmarker etter hvert.
Søteste Margrete og kjekkeste Mathias har byttet en hel masse vinduer på (dokke)huset sitt og jeg var så utrolig heldig å få arve ett av de gamle. Dermed blir det åpenbart vindu i Hjerterommet! Jippi 🙂
Selv om det blir høst og kaldere fremover nå så er det kjekt å kunne slippe inn en dose frisk luft når jeg sitter der ute og pusler, og ikke minst blir det kjekt for de som er overnattingsgjester – ikke sååå kult å sove med døra åpen, liksom.
Gammelt vindu er ute
Åpningen er klar
Snekker’n har satt inn nytt
Pappa har vært primus motor og har jobbet som en helt! Både installasjon, omramming og elektrikerarbeid er ferdig nå -med unntak av en stikkontakt som må flyttes.
Olav legger siste hånd på snekkerverket med innvendig omramming. Alt sagestøv, skitt & lort ble vasket ut så snart håndverkerne var ferdige og når jeg har gjort unna litt maling på nytt listverk skal jeg jammen sitte ved ny-vinduet mitt kveld etter kveld 🙂
Dette er den første bryllupsdagen som ikke har noe eget navn, mellom Krystallbryllup (15 år) og Porselensbryllup (20 år) er det visstnok ikke noe å feire … Men likevel; gratulerer med 16-års bryllupsdag kjæresten min! ♥ Kan hende de som har klekket ut dette med bryllupsdagsnavn har skjønt at man risikerer å ha huset fullt av tenåringer på dette stadiet og dermed hendene fulle med å holde styr på alt de foretar seg? Vi får satse på muligheten til å åpne en vinflaske utpå kvelden 🙂 Årets gave fra meg til deg er denne nye jakken – ikke helt ferdig i dag, men…. Teksten som er strikket inn med runeskrift er:
ᚮᛚᛆᚡ ᛑᚢ ᛂᚱ ᚢᛂᚱᛑᛂᚿᛋ ᛒᛂᛋᛏᛂ ᛔᛆᛔᛔᛆ : ᚢᛂᚿᚿ : ᛂᚴᛏᛂᛘᛆᚿᚿ ᚮᚵ ᚴᛁᛅᚱᛂᛋᛏᛂ
OLAV DU ER VERDENS BESTE PAPPA, VENN, EKTEMANN OG KJÆRESTE
ᚼᛆᚿᛑᛚᛆᚵᛂᛏ ᛘᛂᛑ ᚴᛁᛅᚱᛚᛁᚵᚼᛂᛏ ᚮᚵ ᚮᛘᛏᛆᚿᚴᛂ ᛁ ᚼᚡᛂᚱ ᛘᛆᛋᚴᛂ ᚮᚵ ᚼᚡᛂᚱᛏ ᛘᛁᚿᚢᛏᛏ ᛆᚡ ᛏᛁᛑᛂᚿᛑᚢ ᚵᛁᚱ ᛘᛂᚵ ᛁ ᛚᛁᚡᛂᛏ ᚢᛁ ᛑᛂᛚᛂᚱ HANDLAGET MED KJÆRLIGHET OG OMTANKE I HVER MASKE OG HVERT MINUTT AV TIDEN DU GIR MEG I LIVET VI DELER
Det kunne ikke vært mer typisk – skikkelig sommer når skolene begynner og alt av ferie er unnagjort …! Men vi har utnyttet en utrolig deilig helg.
Nytt bekjentskap på frisk sommerdrikke-fronten – dette smakte fortreffelig i varmen
Jentene klarte nesten impulsivt å samles på en fredagskveld, ikke dårlig! Og vi har alltid utrolig masse skravling å ta igjen.
Etter litt hinting, masing og hal-i-og-dra så kom sannelig mannfolkene også. En omgang Scrabble på Café Løkka i solnedgangen ble veldig kjekk avslutning på kvelden.
En liten spasertur med Lukas måtte til selv om det var varmt. Og jakken var kun på av anstendighetshensyn – på vei til butikken sjø 🙂
Årets ferietur endte i en veldig lang hjemreise med stappfull flyplass uten sitteplasser, sikkert 40 varmegrader, forsinkelser og en veldig kort første natt i egen seng. Men noen timer på egen pute er virkelig undervurderte greier; neste gang skal jeg ta med meg puta på tur! Nå venter vi som vanlig på sjela mens vaskemaskina går og regnet drypper ned ute.
Vår faste plass i sjøkanten ble en hel koloni, tallrike som vi er. Markeringen i sanda varte ikke lenge, bølgene vasket fort unna alle spor.
Tobias og Peder laget både flomvern og grop, det hjalp faktisk litt. Og så var det selvsagt arti’ te’ ongan …
En Rosenborgkamp går vi sjelden glipp av, medgangssupportere av rang! Med 3-0 etter 17 minutter følte vi oss igrunnen trygge på at det skulle gå riktig vei, så Olav og Tor ble plukket ut av sportsbaren for å bli med på middag.
Den vesle øya nord for Platanias heter Thodorou, eller Agioi Theodoroi (Άγιοι Θεόδωροι) og er fredet naturreservat. Profilen på venstresiden var festlig nok veldig lik en veltet Påskeøya-figur.
Soloppgangen var fantastisk fin og lovet daglig vær med valuta for pengene
En tur på stranda før alle solhungrige har invadert stoler og parasoller
Lunsj med hele gjengen – og vel så det – på stamplassen vår.
Urter til å bli misunnelig på
Pusekatten som fikk frokost av oss
Vakre blomster rundt hotellet
Ungdomsavdelingen var stort sett sammen med oss ved alle måltider, en veldig real gjeng å ha med på tur!
Solstrålen Trine – se så glad man blir av å få en velduftende blomst i håret på restaurant
Og sånn gikk no dagan; det var hyppig bading både i det vakre blå Middelhavet og i bassenget. Veldig-veldig deilig badetemperatur, og litt i meste laget varm sand og luft …
Vi takker igjen for laget til Trine, Tor og Peder – dette var kjempevellykket. Vi har gode ideer du og jeg, Trine 🙂
… bra godt med sommer! Ikke for å gjenta det for ofte, men trøndere trenger også litt varme og det har det jaggu vært lite av i år. Her på Kreta har vi det aldeles utmerket, med temperaturer på 30-tallet og alt vi ønsker av bademuligheter, spiseplasser og butikker rett rundt hvert hjørne.
Dette er frokostplassen vår, ikke den verste plassen å starte dagen på.
Tor er litt nøye med antrekket når vi treffes. Kan hende må vi også erklære årets Vikanfestival for åpnet – det ser ut til at festivalværet har flyttet seg litt i år ☺
Fire kjekke sekstenåringer ser ut til å trives godt her også, skjønner dem godt!
Så snart bølgene tillater det er både unge og litt eldre unge ute i Middelhavet.
På én side av hotellet har vi havet, på den andre ligger handlegaten.. Vi trenger ikke gjøre mer enn å krysse veien for å komme til stamkneipa – Stamna – der vi nå har spist hver dag. Super mat, service og priser! Og vegg i vegg er supermarkedet som forsyner oss med alt annet.
Jeg går stadig rundt og ser navnet mitt på alskens – vinflasker for eksempel. Men så har til og med jeg etter hvert forstått at det er på Kreta vi er – altså Crete… Men vinen er god den, tro det eller ei!
Sånn ser solnedgangen ut over Platanias, fint ja?! Nå blir det nok ikke flere rapporter fra denne turen – relativt treg jobb å laste opp bilder på et nett av begrenset kvalitet (som sedvanlig på mine reiser). Summa summarum: ferie er bra!
En liten hilsen fra Kreta der vi omsider har funnet sommeren!
Trine på flyet, klar for en ukes trivsel. Gjett om vi ser frem til dette!
Badeforbud første dag var en liten nedtur, men bølgene var rett og slett for heftige til at det var særlig lurt å trosse forbudet. Vi fikk selvsagt fuktet legemet i strandkanten og i bassenget, så ingen lider nød så langt. Varmt-varmt-varmt og uendelig deilig for frosne trøndere. Fortsettelse følger ☺
… litt arbeid med ved. All veden ute er nå flyttet inn i vedbua og vi skal stable opp ny ved ute i det kjekke stablelageret.
Det er den eldste veden som nå kommer øverst i hentestabelen – til og med merker etter de første trærne vi blinket for å rydde tomta i 2007 er fremme i lyset!
Olav sager opp rekved fra vårens flom, det blir mer brensel av sånt.
Og så må jeg vise frem de vakre rosene jeg fikk i dag – de matcher sommer-neglene 🙂
Systue, hobbyrom, gjestehus … kjært bygg har mange navn – eller noe sånt 🙂 Etter mye om og men og tankevirksomhet har jeg nå annektert annekset vårt ute i hagen, der mamma hadde vev- og systue tidligere. Jeg har tenkt å ta frem symaskinen igjen og her kan jeg få litt boltreplass for meg selv. Olav har snekret nye vindskier, og det skal også sjaines litt med maling og diverse på tram og veranda. Huset har vært brukt som lager og bod i fire år, mens vi har spekulert på hva det skulle bli. Det var derfor ikke fritt for ryddebehov når vi først satte i gang. Vi fylte en tilhenger med skrot, i tillegg til masse fint til Fretex. Men selvfølgelig gjenbruker (og lagrer) vi alt som er brukbart.
Pussing av vegger
Tomt hus før maling
… ett strøk er påført
Så snart huset var tomt kunne vi male tak og vegger, og noen gamle hyller og bord fikk også en omgang ny maling. De gamle lenestolene fra Vikan er gode å ha når jeg skal strikke, eller ha besøk og drikke rødvin 🙂 Sammen med Bestemor sin herlige gamle Singer-symaskin og tutgrammofonen som pappa har restaurert blir det nesten litt museum utav det hele. Et trivelig gjestehus skal det også være, så litt nyinvesteringer måtte til. En dagseng (som kan bli til dobbeltseng) kan være sofa/divan for meg og besøkende og en kjekk ekstra overnattingsplass tenker jeg. Og så har jeg kjøpt noen lamper. Det gjenstår litt rydding ennå, må jeg skynde meg å si … Sondre har tegnet bildet av Dokkhuset som jeg skal henge opp på veggen. Dit skal også den fine plakaten fra Yarn & Knitting. Det herlige skjerfet som henger på prøvedokka er (trolig) Margrete sin strikkedebut, det skal selvfølgelig ha en hedersplass i Hjerterommet! Jeg flytter nå ut i Hjerterommet til denne utsikten – med garnlageret, strikke- og sybøker, prøvedokka og symaskin. Dermed blir det litt mindre rot og forstyrrelser for gutta, og kanskje litt mer orden for meg …? Ettersom alt innvendig er malt hvitt har jeg valgt å male døra rød – knallrød! Nå skal jeg koooooose meg masse med hobbyene mine altså 😀
Jeg lovte jo Olav ny strikkejakke som bryllupsdagsgave, og nå er den omsider overrakt. Den måtte (typisk nok) legges til side mens andre oppdrag tårnet seg opp …
Størrelsen ble veldig bra, det er klart det hjelper å ha mottakeren i nærheten når det skal måles og sånn. Og så er jeg svært fornøyd med å få på plass glidelåsen uten å ødelegge jakka – det var ingen selvfølge skal jeg si! Nå håper jeg faktisk det blir såpass kjølig at han bruker den. I motsetning til meg går han ikke alltid i strikkaplagg 😉
