… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Etter at vi tok ned noen trær i sommer har det omsider blitt mulighet for ved-kose-arbeid også her hjemme. Foreløpig har vi lånt med oss både kappsag og vedkløyver fra Vikan. Skulle behovet vise seg å bli stort, så kan vi alltids investere i et sett utstyr for å bruke her også. Det blir ikke så lange økter på ettermiddagene etter jobb, men helg og flott høstvær har gjort ganske bra vei i vellinga så langt.
Enn at vi har passert en milepæl uten at jeg husket å nevne det. Den 28. februar skulle vi nemlig ha feiret halvt sølvbryllup; 12,5 år = Kobberbryllup. Men i dag har vi i alle fall vært gift i 13 år, og kan feire kniplingsbryllup (ikke den helt store schwungen over det kanskje?) – gratulerer med dagen, kjæresten min!
Det er så trivelig å bruke spisestua skikkelig en gang i blant. Vi spiser liksom alltid på kjøkkenet, så med huset fullt av folk er det litt ekstra stas å dekke bordet og samles til et godt måltid. Når både farmor, bestemor og bestefar er hjemme samtidig og vi attpåtil får langveisfarende besøkende, ja da blir det opptil flere runder med langbordsmat.
Bernhard disket opp med sopprisotto – namnam! Og ellers har vi fråtset i alskens god mat i flere dager nå. Her er et knippe spise- og matbilder:
Bernhard og Maria er kommet på besøk fra Tyskland. Her ramlet de rett oppi en kjempesjau – pappa tok nemlig sagen i egne hender og startet på den store trefellingsjobben i hagen. Dermed ble det skikkelig storjobbing hele kvelden, med kapping og stabling, oppsamling av kvist og raking av løv og kvistkvast. Veldig kjekt med så mange arbeidshender og godt vær!
Jeg er imponert over innsatsen, på bare én kveld ble det felt flere trær og ryddet opp så hele nordvesthjørnet av hagen ble atskillig lysere. Nå er det bortkjøring av kvist på programmet, før den triveligste delen – å lage ved!
Selv om Lukas ikke skal på utstilling, så trenger pelsen hans ofte stell. Litt vel ofte, egentlig, for det er helt utrolig hva slags vekstvilkår den karen tilbyr for pelsen sin. Normalt trenger en cairn napping tre-fire ganger i året, fikk vi høre. Hittil i år har vi vært hos frisør fem ganger. Og jeg tror neppe det er slutt for året ennå, jeg gjetter at det blir en ny runde både i oktober og desember. Vel – vi får se an hvor kaldt det blir, kanskje hunden setter pris på litt varme når det blir vinter.
En herlig middag for to i dag, gutta stakk av på Burger King. Og stakkars dem som gikk glipp av bestemors fantastisk gode lyr-fiskekaker. De var så gode at vi tok frem høna attåt. Beskjed til bestefar: fisk mere lyr!
Så fint med turkamerater, særlig når det er knallfint i skogen og den selvpålagte daglige trimmen skal gjennomføres! Et par av gutta mine ble med, i alle fall.
Siste feriedag og nydelig vær!
Vi var superheldige og fikk være med på båttur til Fortet – Utvorda Festning – en tur som gutta har ønsket seg hele sommeren. Det var litt småruskete (les: vind) der ute, men vi fant en fin liten vik der vi grillet og koste oss.
Tobias og Lukas var nærmest bading, men det var nok en smule kaldt i sjøen der også.
Vi ruslet en liten tur opp i festningsverket og kikket på kanoner, bunkerser og ruiner, og ikke minst den flotte utsikten.
På hjemvei fikk vi enda litt mer rufsete sjø, Lukas har virkelig satt sjøbein nå. Olav dorget litt etter blankfisken, men den glimret (haha) med sitt fravær – som vanlig.
Det var en flott heldagstur og en super utnyttelse av sommerferiens siste soldag. Vi må vel bare si at vi har ladet opp til arbeidslivet for en stund nå. Og glede oss til neste ferie og hyttetur!
I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!
Pappa og bruttern – onkel Knut – satte garn i går kveld, i skikkelig høljregn. I formiddag var det tid for å hale garn og sjekke fangsten. Motoren på River’n har ikke vært aldeles pålitelig, og i dag takket den for seg like før landkjenning. Olav putret ut med Rappen og slepte fiskerne i havn.
Men fangsten var det ikke noe å si på. Det var nemlig plenty makrell og stor, fin sild. Nå gleder vi oss til å smake røkt makrell, det er snadder det!
Været ble ganske så fint etter hvert. Mamma sa hun kom skikkelig i sommerstemning av å se makrellen, det skjønner jeg godt. En kaffekopp i hånda, sol og varme på kaia – det er slike øyeblikk man husker.
