Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Nå i kveld oppdaget jeg noe av grunnen til at jeg liker denne årstiden (tross alt). Det blir så vakkert ute når skogen og sjøen er trolsk, de små lyskildene fra hus og hytter blir som gullskatter. Følelser og stemning er vanskelig å fange med kamera, men utsikten fra Knausen mot Solfang ble ikke så verst.

Solfang sett fra Knausen i høstmørket

Det er utrolig tilfredsstillende å tenke på at dette har vi laget selv!

Nå er sjøligge over for i år for Rappen. Olav og pappa foretok årets siste reis på kveldsfloa. Nå gjenstår litt puss og vask, så kommer teltet på plass.

Rappen dyttes på plass for vinteropplag

Første skoledag for sjetteklassingene mine i dag. Er det ikke bra typisk at det da klinker til med årets varmeste dag (omtrent kanskje i alle fall) og ikke det minste motivasjon for ungene til å tenke på lekser – og minimalt med motivasjon for mor til å begynne å legge trekk på nye bøker.

Vi fant på noe helt annet på ettermiddagen vi. Olav var i kjømda fra jobbtur og lovte å handle grillmat på vei hjem. Dermed tok vi en tur til Stavsjøen for en dukkert for to- og firbeinte gutter. Det var akkurat passe i 28°.

Lukas oppdager gleden ved å svømme sammen Tobias og Sondre

...og legger på svøm på egen labb

Tobias lokker med pinne, men en and frister kanskje mer?

Hoi, denne kan jeg fange, jeg kan jo svømme!

Endene var veldig tamme, det er tydelig at de er vant med å få godbiter av folk som er der. Og Lukas hadde nok for kort bånd på seg til at han rakk helt frem. Men likevel – morsomt å se at han har funnet seg til rette i det våte element. Etterpå hadde vi en herlig grillmiddag, og så kom isbilen og sørget for dessert. Vi får nyte sånne sommerettermiddager til fulle mens vi har dem!

Den siste dagen i ferien brukte vi til å male huset. I dag har det vært nydelig varmt vær, så det passet fint å pusle ute. Huset har ropt etter maling lenge. Olav malte sørveggen i fjor, men så stoppet det liksom opp. I dag har resten av veggene fått et strøk og alle karmene på vinduene og dørene i første etasje er malt. Sånt pirkearbeid får jeg gjøre, mens Olav tar seg av klatring i stige.

Olav tar seg av klatringen

Det er mye fikkel med hvitt-rødt-svart rundt vinduene

Jeg fikk også beiset trappa – jeg skal aldri mer bruke treolje; beis er både mer varig, enklere å jobbe med, penere å se på og attpåtil lukter det godt! Det vil vel ikke være riktig å si at trappa ble som ny, men den ble liksom ferdig – etablert på en måte.

Trappa før og etter beising – vekk med det grå, farge på!

Det ble ingen tid til hagearbeid, men nå er vi så godt i siget at det blir vel ei økt nå og da i løpet av uka.

Utsikten fra hytta kan vel kalles litt mer enn havgløtt, og sånn så det ut i morges – før sola og varmen fikk skikkelig tak – havblikk; bare forstyrret av små krusninger i overflaten der måkene lekte i strandkanten. Det går an å drikke morgenkaffen sin her.

Jeg tror Olav har mer lyst på en sjøtur enn snekring...

Både i går og i dag har vi hatt nydelig vær, med et skikkelig sommertordenvær på tidligkvelden. Etter heftig regnskyll skinte det opp igjen, og akkurat nå er den speilblanke sjøen tilbake. Vakkert, veldig vakkert!

Allerede august. Det er helt ubegripelig hvor fort tiden går. Bare én uke igjen av ferien. Eller; jeg har vel egentlig én uke igjen av sykmeldingen min, og således all ferien til gode – den får jeg fordele og nyte utover høsten. Når armen blir bedre kan jeg sikkert også få til å gjøre noe mer nyttig her.

Værmeldingen sa regn-regn-regn i dag (og egentlig resten av uka) men etter et skikkelig skyll skinte det opp igjen og etterpå ble det tørt og fint. Vi (les: Olav) har gravd til pilarer på trappesiden mens jeg lukte masse ugress i hagen igjen.

Litt lei av graving og grisete gårdsplass, men kanskje dette er slutten...?

Ettersom været var meldt så høstlig hadde jeg svinestek på middagsmenyen i dag. Det ble egentlig litt feil med knallsol og svor, men skitt au – det var fryktelig godt! Så nå kan alle som ikke stakk innom i dag angre seg litt! For en stund siden kom regnet for fullt, så det ble en slags klaff på værmeldingen likevel.

Luftgeværskyting fra verandaen

Guttene har mange gjøremål, de skyter på blink med luftgevær, kjører båt, fisker, spiller PS3 – i det hele tatt er de stort sett fullt belagt hver dag. Det skal bli spennende å se om det blir mulig å snu døgnet på plass innen skolestart om bare to uker.

Ting går i sakte tempo her på hytta. Det er uendelig godt å være her. Kanskje ikke like interessant å lese bloggen? Men det kommer hverdager og hverdagslige gjøremål, problemer og milepæler etter dette. Jeg har egentlig ikke så mye annet å berette enn at livet er godt, så da blir det også det bloggen handler om for tiden.

Nå skal resten av verandaen bygges – nytt inngangsparti med trapp og bod. Vi tenker og funderer på hvordan det skal gjøres, og i morgen blir det trolig litt graving til pilarer på fremsiden.

Olav tenker på neste byggetrinn. Se så fin hagen har blitt, forresten!

Lukas spekulerer ikke så mye, han koser seg mest!

I dag tok solværet slutt, men ettersom temperaturen var veldig behagelig holdt vi det gående utendørs likevel. Olav har snekret videre på verandaen, og nå er nesten hele rekkverket på plass. Det begynte å regne etter en stund, vi ble våte til skinnet! Så nå har vi tent i peisen, benket oss foran TVen og kikker ut på den fine verandaen som vi skal kose oss masse med i årene som kommer!

Fortsatt masse nydelig utsikt og en herlig uteplass. Rydde bort flere trær, kanskje?

I dag var det skifte på senga-tid. Siden Lukas har blitt skikkelig og grundig bortskjemt i ferien, og sover i senga sammen oss om natta, synes jeg det var greit å gi ham en omgang i dusjen også. Som vanlig var han ikke særlig begeistret, men protesterte heller ikke noe særlig. Men han har opparbeidet en helt egen teknikk for å tørke seg helt på egen hånd. Teknikken krever to håndklær – ett til å ligge oppå og ett som han ruller seg rundt i. Han er ganske morsom der han kaver rundt i en malvase av frotté.

Pappa kom for å hjelpe Olav med verandabygging i dag. Nå er 1/4 av dekket på plass. Og den aller første serveringen på verandaen ble Jägermeister til snekkerne. Pappa sa takk for skjenken, og vi sier takk for hjelpen!

Skråninga i skogkanten har vært ganske rotete et par år etter både graving, sprenging, ny strømtrasé og vannledning. Det har ligget felte trær og mengder av greiner og kvist der oppe. Søster Merete hintet om at hun trengte ved i dag, og det var nesten bare å peke opp i skogen, så var arbeidsgjengen i gang. Det ble lempet ned tømmer og dratt kvist til den store gullmedalje, til og med Sondre og Tobias jobbet som helter. Kvisthaugen vokste og vokste, og ettersom det ble litt vind utover dagen bestemte vi oss for å brenne det i tønna. Nesten alt ble borte i løpet av kvelden – en liten dunge tar vi kjapt i morgen.

Full fart i skråninga, alt rask skal vekk!

Olav har snekret masse på verandaen, nå er det klart til å legge gulvet – som vi skal hente i morgen. Han sier jeg er en slavedriver, hvis jeg hadde hatt pisk så ville jeg brukt den, sier han. Og Geir påstår at hyttegjengen her egentlig driver en arbeidsleir… Men jeg tror alle trives altså!

Kvelden ble avsluttet med reker og hvitvin på Utsikten, det smakte som alltid aldeles fortreffelig og det er så koselig at vi kan være sammen alle sammen.