Bursdag er stas, altså. I år var jeg så heldig å få besøk av Ida, i tillegg til at vi fikk sol store deler av dagen. Dermed ble det feiring med både kaker, blomster, uteleik og gaver.
Jeg fikk denne nydelige garnbollen av kjæresten min! Sånn har jeg ønsket meg lenge.
Ida fikk hilse på årets sommergeiter på haugen, det så ut som en hyggelig stund for alle.
Rabarbra er sååå godt 😀 Hvertfall en veldig god unnskyldning for å spise litt sukker.
Jeg fikk en supermorsom bok også – Håll käften, jag räcknar! – og masse nydelige roser både fra ungdommene og Olav. Herlig bursdag ♥
Tag: olav
Hjemme alene-fest
Plutstelig en dag befant vi oss hjemme alene, bare Olav og jeg – og Lukas. Det var den dagen det var sommer, og da passet det skikkelig godt med litt grill, vin & øl på verandaen.
Bursdagsgenser
Olav fikk en genser av meg i 2014. Han har fått flere altså, men denne brukte han faktisk flittig. Og så har han klart å miste den. Søkk vekk. Dermed kastet jeg meg over (samme) garn og pinner og laget maken til bursdagen hans. Så da dukker sikkert den gamle opp …
Gratulerer, gutta mine ♥
Så er det den dagen igjen, tre bursdager på én gang. Denne gangen er det nok aller mest tvillingenes dag, Tobias og Sondre fyller 18 og er dermed plutselig med et svosj blitt myndige.
Og jeg sitter igjen med et forbauset uttrykk i ansiktet og lurer på hvor tiden ble av.
Tobias var ganske tidlig ute på to hjul. Mon tro om det var motorsykkel i tankene allerede den gangen?
Sondre startet sin akademiske karriere i ung alder. Vi må kunne si at det har vært en viss utvikling i både form og innhold gjennom årene.
Og så Olav da, kjæresten min som fikk disse gutta i bursdagspresang for 18 år siden.
Det har blitt litt mindre trøkk på feiringen av hans bursdag disse årene, så det spørs om det må planlegges en prioritert jubileumsfest i nærmeste fremtid.
Love you all ♥
Alene hjemme
Lukas og jeg holder hverandre med selskap når alle gutta har forlatt oss – det vil si; Olav er borte på jobb og tvillingene raser rundt på diverse vennebesøk, trening og sånt som ungdommer driver med. Og hva fyller vi helst tiden med? Tur i skogen såklart, hvertfall når hunden en sjelden gang får bestemme. Og det får han jo – noen ganger …
17. mai 2017
Tradisjonen tro ble det en god tur i marka for Lukas og meg også i år. Værmelderne gjorde sitt ytterste for å forsikre oss om at det skulle være knallfint vær, men Lukas var ikke helt enig i at regnet var så fint …
Men oppe på toppen ble det likevel en tradisjonell hurra-selfie før vi ruslet hjem til en godbit.
Deretter kom faktisk det lovede været og selv om det ikke ble bunader på oss i år, så tok vi en kjapp bytur for å få med oss russetoget – Tobias er jo russ i år og vi syns vi måtte se ham der.
Utrolig mye folk i byen og masse vakre motiver – en fotosjut på Bybrua synes vi det passet å spandere.
Er ikke dette verdens vakreste by …?
Russen kom – og gikk, og ungene fosset ut i gata for å plukke russekort 🙂
Det var veldig få som brukte russelue, litt synd at den tradisjonen er i ferd med å forsvinne. Men lua er hvertfall et minne.
Burmadalen rundt
En veldig fin og passe kort tur med Lukas er runden innover Burmadalen. Når våren endelig festet grepet ble det litt mer luggumt å gå tur.
Turen er ikke lang, bare en 1,8 kilometers runde, med både skog, stier og jorder. Det er dessuten en veldig passe selfie-benk der. Finfint til oss tobeinte som er litt late og kjempegreier for hunden som tror han har vært på villmarksutflukt 🐾
Spyro Gyra – igjen!
Nesten nøyaktig tre år etter og på samme scene for andre gang i historien fikk vi oppleve Spyro Gyra live på Dokkhuset. Også denne gangen var konserten en super opplevelse, og om mulig med enda bedre lyd enn sist.
Vi var heldige med plassene (eller som noen sier; vi var tidlig ute). Det er fantastisk å oppleve sånn musikkglede på skikkelig nært hold. Fullt driv gjennom to samfulle timer, og det forventede ekstranummeret ble til tre! Terningkast sju 👍
Besetningen var den samme som sist, med unntak av trommisen, som nå var byttet ut med Lionel Cordew, her til venstre. Resten er Julio Fernandez, Jay Beckenstein, Scott Ambush og Tom Schuman.
Og mor var selvsagt starstruck så det holdt – tenk å få hilse på selveste Tom Schuman etter konserten! Smask på kinnet fikk jeg også.
Også Julio stilte villig opp til en prat, klem og bilde, han spanderte også plekter på Sondre, for jeg måtte jo nevne for ham at det er en habil gitarist i familien. Det var så kult å få hilse på dem og prate med dem. Bare å glede seg til de kommer neste gang 😍
Variert hytteliv
Den første delen av påska var vanvittig våt, det regnet og regnet og regnet. Ikke at det er så fryktelig uvanlig i disse strøkene, men det var ganske så mistrøstig og endeløst – det var bare så vidt Lukas orket seg utom hytta for å skvette litt.
Ungdommene underholdt seg med spill og godteri, det var riktig så trivelig. Med egen sjåfør kunne de også farte litt rundt omkring innimellom.
Omsider dukket sola frem, og da var det tid for vafler på Utsikten. Med Jägermeister, selvsagt.
Utrolig deilig å få sol og (relativt) vindstille noen dager, både for å få rørt seg litt og for å bli minnet på hvor fint det er rundt oss.
Pappa har fått seg drone, og flyfoto/filming ble gjennomført med stor entusiasme!
Selv om det var fint vær, så var det ganske kaldt …
Ida og jeg måtte selvfølgelig ta årets påsekeselfie på trappa.
Lukas elsker å ligge i en lun solvegg, dette er liksom hans plass på hytta.
Blåveisen løftet omsider litt på hodet også, nedsnødd som den var bare for et par dager siden.
Men så startet det jammen på’n igjen. Med snø. Denne ble liggende til påskeaften, og da dro vi hjem.
Nesten hele kostebinderiet …
… på hyttetur! Sist guttegjengen var på Solfang var det fortsatt sommer, så det er jammen på tide å fylle opp med folk, mat, lyder og aktiviteter. Vi startet hvertfall med friskt mot, så får vi se hvor mange som blir hvor lenge.
For å holde på den største påskeklisjéen – å snakke om påskeværet – så kan jeg i forbifarten bare mumle regn. Mye regn. Så det er ikke det som er trekkplasteret.
Og dagens største overraskelse var et massivt snøfall, så hytta var i vinterskrud da vi ankom.
Det har vært vårligere – og blåveisen var nok like overrasket som oss.
Det varslede regnet har allerede fått has på snøen, så om det ikke er veldig vårvakkert er det hvertfall ikke hvitt lenger nå.