… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå har vi inntatt Solfang for årets deilige, lange påskeferie. Med fullt belegg i hele hyttegrenda ligger det an til mange store og små aktiviteter de neste ti dagene. Selv skal jeg antagelig for det meste strikke, gå tur med hunden og drikke vin. God påske 🙂
Jeg er en skikkelig sucker for krim. Film, tv og bøker – bring it on! Nå som påsken nylig er overstått har jeg selvsagt lest en drøss med krimbøker. Men jeg begrenser meg ikke til påska, hånei! Så snart jeg oppdager en ny bok av en av mine favoritter er det shop-shop. Og når jeg oppdager en helt ny (for meg) forfatter der jeg kan fråtse i 3-4 uleste perler, ja da er opptil flere uker reddet.
Mulig jeg er litt treg av meg (uten at noen blir overrasket av akkurat det) men jeg har altså akkurat oppdaget to nye knallbra krimforfattere. Jeg starter med den danske.
Jussi Adler Olsen har skrevet bøker lenge. Men det var hans bøker om etterforskeren Carl Mørck og Avdeling Q som fanget min oppmerksomhet nå i vår. På et blunk hadde jeg lest de tre første; Kvinnen i buret, Fasandreperne og Flaskepost fra P.
Jeg skal overhodet ikke røpe noe fra bøkene, annet enn et kort sitat fra Mørcks assistent Assad, som bringer en fabelaktig dimensjon av humor inn i de ellers tragiske historiene. Mulig du må bli litt kjent med ham for å forstå hvor morsom han er.
“Det er som sand på kamelrygg. Noen ganger det klør i ræva, andre ganger ikke. Spørs hvor tykk hud er”
Og så skal jeg bare si: Topp krim, for de som liker krim. Løp og kjøp, eller løp og lån! Nå går jeg og tripper mens jeg venter på Alfabethuset og Journal 64.
Og så over til svensken. Eller svenskene, må jeg vel si. Lars Kepler er et pseudonym for ekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho (ja, hun måtte jo bli forfatter) Ahndoril som som skriver krim sammen. Jeg så et tv-program med dem og ble litt nysgjerrig.
Og jammen dukket den nyeste boka deres opp som månedens i bokklubben. Her har jeg altså startet i feil ende. Men det gjør antagelig ikke noe – selv om jeg skal lese de tidligere bøkene så snart jeg får dem i hus (Hypnotisøren og Paganinikontrakten). Jeg kan allikevel på det varmeste anbefale Ildvitnet.
En uhyggelig og spennende historie, med en etterforsker – Joona Linna – som (selvsagt) er litt ute å kjøre i sin formelle ansettelse, men som fremstår som usedvanlig sympatisk og naturlig nok eksepsjonelt dyktig. Bi-historien om hans person er også særdeles spennende. Det kan jeg like.
Jeg har forøvrig pløyd gjennom enda et par forfattere tidligere i vinter – Lee Child sine bøker om Reacher var litt mer actionpregede spenningshistorier, sånn James Bond møter Dirty Harry, kanskje. Men spennende og lesbare nok! Rekkefølge ikke veldig vesentlig – jeg leste sju på rappen: Fellen, Slakteren, Gjesten, Haikeren, Livvakten, Ett skudd, Hardt mot hardt.
Til slutt vil jeg nevne forfatteren Carl Hiaasen. Selv om navnet er norskaktig, så er dette en amerikansk forfatter. Han skriver spennende krim med en uovertruffen humor. Jeg leste to (lånte) på engelsk – Basket Case og Skinny Dip. Begge var veldig bra, den siste så midt i blinken for meg som det kan bli. Jeg leste at HBO har planer om å lage tv-serie av Skinny Dip – den gleder jeg meg til!
Nå er det tomt for ved! Her hjemme altså, det holder sikkert noen år på hytta ennå. Men ettersom vinteren valgte å klore seg fast enda en stund og ettersom vi fortsatt har påskeferie, ja så fyrer jeg i peisen mens det ennå er noen kubber igjen. Det skal holde akkurat til det blir hverdag…
I går morges våknet jeg til denne utsikten:
I dag var bildet litt annerledes:
Tenk, så er vi hjemme igjen. Plutselig er en uke ferie bare en bunke nye minner. Vi reiste fra Playa del Ingles i 24 varme, deilige og solfylte grader i morges. Og så landet vi i et lass med nysnø. Jeg må innrømme at det var utrolig godt å komme hjem, snø eller ikke. Nå venter vi på sjela, som mamma bruker å si. Og dette er litt av det vi reiste fra:
Nå blir det hjemmelørdagskveldskos. Flere ferieminner kommer sikkert i morgen. God påske til alle!
Aldeles håpløst å laste opp bilder på denne internettkafeen i Sydenland, og alle “free wi-fi” rundt omkring er ikke så veldig tilgjengelige – derfor blir det bare en tekstlig oppdatering i full fart herfra.
Vi har det veldig fint, i dag er det i meste laget med både sol og varme, så vi har tatt en gatelangs spise- og shoppetur. Vi er solbrent både her og der, har gnagsår både her og der og har såvidt vent oss til å drikke nok!
Opplevelsen med trådløst nett på flyet var morsom, det skal prøves på hjemturen igjen – stay tuned, da kommer de første bildene 🙂
Denne vinteren har absolutt ikke vært like kald som de to foregående, og det er ikke rart en stakkars trønder blir optimist når snøen forsvinner i slutten av februar. Da tåler vi til og med et par ekstra snøfall i mars. Nå har det regnet og regnet og regnet i lange tider, med flom og ras og trøbbel for både folk og fe. Men det begynte å grønnes, faktisk. Og med påske for døra trodde nok mange at nå – NÅ – er våren her! Så våknet vi opp til dette:
Snøen skal visst lave ned hele uka. Selv om meldingene ikke er de beste for Syden, så får vi vel ikke snø i det minste. God påske!
Det ble en fantastisk fin, varm, innholdsrik langfredag, gitt. Vi var bittelitt skuffet da vi våknet og det ikke var helt det lovede solskinnet. Bestefar tok oss med på en etterlengtet sjøtur etter frokost. Det var ikke noen særlig fiskelykke, men en flott liten tur likevel. Til og med Lukas fant seg til rette ombord.
Vel tilbake på land fikk vi besøk av Ida sine oldeforeldre fra Moelv, og hennes tante Marie fra Skogn. Sola var på plass for fullt, og det var skikkelig varmt i solveggen på verandaen. Ida fikk masse gaver og ikke mindre oppmerksomhet. Det var rene paparazzi-tilstander mens alle skulle ha sine bilder under kaffeslabberaset.
Tobias tok saken i egne hender til lunsj – han tente seg bål i fjæra og grillet pølser mens vi andre var bare trege og pratet med besøket.
Mens vi ventet på middag ble det tid til en kosestund for Ida og onkel Sondre. Det er morsomt med masse ståhei, men ganske godt å slappe av litt også.
Jeg har fortsatt et ganske stort prosjekt med å brenne opp den digre rota nede i fjæresteinene. I dag var det veldig passende å fortsette på det, så en stor del av kvelden tilbrakte jeg ved bålet. Nesten som en sommerkveld – varmt, stille og lyst til etter klokka halv ti!
Ida fikk et påskebad på Solfang. Nå er det like før hun har vokst ut av vasken, så vi må nok investere i badebalje om ikke lenge.
I dag er forhåpentligvis siste dag i påskeferien med gråvær, om vi skal tro værmeldingen. Og det er forhåpentligvis også siste dag med omgangssyke, magesjau, farrang, eller hva det nå er som har ridd oss de siste fire dagene. Vi har holdt mest innendørs, selv om det både har blitt trilletur og skog og fjære-tur med Ida og Lukas. En liten bollefest hadde vi også, og det var særdeles populært hos de to minste.
