… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nedturen med å reise bort er å etterlate hunden her hjemme. Tro om noen husker å gi ham vann fra glass innimellom? Han får det som plommen i egget sammen bestemor og bestefar, det er jeg ikke i tvil om. Men jeg lurer nå litt på om han kommer til å savne meg. Om han legger merke til at jeg er lenger borte enn en dag på jobb, liksom. Jeg kommer i alle fall til å savne ham, godt å ha med seg bilder å kikke på!
Nå drar vi om bare noen timer. God ferie lille venn, vi sees om en uke!
Om mindre enn en uke skal vi klatre ombord i flyet til Gran Canaria og en etterlengtet ferie til varmere strøk. Klart vi gleder oss, det skulle bare mangle når det er vår første familieflytur. Jeg må innrømme at jeg gleder meg minst like mye til sommer og varme her hjemme også, og mange, lange dager på hytta. Men det blir senere. Nå pakker vi etter alle kunstens regler og håper vi ikke glemmer noe.
Værmelding er så mangt – forskjellen på våre hjemlige yr.no og storm.no er ganske stor. Jeg velger å tro at det blir godt og varmt uansett!
Jeg har også funnet ut at det hersker stor uenighet om hvor hotellet vårt egentlig ligger – ulike turoperatører viser de samme bildene av komplekset, den samme utsikten og det samme navnet. Men kartene viser fullstendig ulik beliggenhet. Hvem skal man tro på her da? Vårt servicekontor bekrefter at vi skal bo nede ved stranden, vi får satse på at det stemmer da.
Et kjapt søk på hotellnavnet gir derimot flere treff på denne beliggenheten. Ta en titt på linkene til Booking.com og TripAdvisor.com og døm selv – dette er da virkelig bilder av det samme hotellet?
Jeg har vært på Svalbard én gang. Det er nå straks sju år siden, og denne tiden på året får meg til å huske denne reisen. Etter at mange dager med jobbing var over hadde vi én fridag før hjemreise. Den brukte vi på en fantastisk heldagstur på snøscooter inn gjennom Adventdalen, til VonPost-breen, over frosset sjø og over fjellformasjoner. Høydepunktet for dagen var utvilsomt synet av tre isbjørner! Først en mor med en unge, deretter en diger hannbjørn som gikk og været etter denne binna. Jeg har ikke lyst å tenke på hvordan det gikk med ungen når hannbjørnen nådde dem igjen…
Jeg fikk oppleve et skikkelig vinter-Svalbard, med stormer og kulde, ned mot 40 minusgrader. Men også gnistrende sol og endeløse, fantastiske formasjoner i naturen. Fjellene der er helt spesielle. Det er byen også, med god varme innendørs. Og værbitte mennesker som må like å leve litt spesielt. Her er noen bildeminner:
Jeg har tenkt mange ganger at det hadde vært fint å besøke Svalbard igjen. Men jeg er ikke så fryktelig glad i å reise. Og jeg har jo vært der. Jeg tror på en måte ikke at en ny tur kan toppe opplevelsen av denne første. Så kanskje jeg lar den bli min eneste.
… til vi reiser på vår aller første tur til Syden. Det er ikke fritt for at gutta gleder seg. De sier at de aldri har vært i Syden, selv om vi hardnakket prøver å påstå at de har vært i Syden. I 2006 kjørte vi nemlig bil helt til Venezia, det var litt av en ferie (som jeg kanskje burde lage et mimre-innlegg om en dag). Men neida, i Syden har de aldri vært, en sånn tur skal nemlig foregå med fly, på rettelig chartervis. Så dermed blir det vår aller første når vi 31. mars klatrer ombord i et fly med en eller annen ukjent logo. Joda, vi gleder oss vi voksne også 🙂
Men jeg mener fortsatt at Venezia kvalifiserer til Syden like godt som noe annet sted. Som bildet viser; været (og varmen) var upåklagelig da vi var der. Dagen før ankomst og dagen etter avreise hadde vi så voldsomt regnvær at det var vanskelig å kjøre bil! Litt flaks skal man ha, og vi får håpe Gran Canaria viser seg fra sin beste side når vi kommer oss dit.
Jeg er så imponert over antall besøk på bloggen min. Jeg hadde aldri trodd at så mange hadde den minste interesse av å lese mine skriblerier, skjønner det vel egentlig heller ikke helt ennå. Og så setter jeg umåtelig stor pris på tilbakemeldingene jeg får, det er kjempekoselig! Vet du hva, det er snart TUSEN kommentarer her – utrolig, men sant. Og ettersom jeg akkurat har vært i Utlandet og hamstret en hel masse godt, så tenkte jeg at en sette pris på-gave er helt på sin plass. Eller to-tre gaver. Den kommentaren som får telleverket på kommentarer på nettsiden min til å runde 1000 blir belønnet med godsaker fra Åre Chokladfabrik. I tilleg skal noen gaver gå til et par spesielt utvalgte besøkende. Noen er svært trofaste, noen har alltid en oppmuntring og noen får meg alltid til å le. Derfor trekker jeg gaver til noen av disse nå fremover. Det er ikke langt igjen. Hvem som blir de heldige skal jeg offentliggjøre så snart de magiske tallene er nådd.
Det vil naturlig nok bli litt mindre aktivitet fra meg en tid fremover. Og hvis jeg ikke får flere tilbakemeldinger heretter, så stopper det jo litt opp 🙂 Da får jeg spise alt snavvelet selv!
Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.
Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.
Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.
Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!
Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.
Vi vil til Syden, vi. Det er vel på tide at vi tar en ferie igjen, sånn utenom turene på hytta. Det er klart at Solfang er paradiset vårt, og det stedet vi alltid vil komme tilbake til. Men én gang må vi ta oss litt sammen og forsyne oss av opplevelser litt utenfor Trøndelag også. Tvillingene har ikke vær med på langtur etter at vi kjørte tur/retur Venezia i 2006. Så da er det vel på tide? Vi får benytte sjansen mens de vil bli med oss også. Turen er bestilt til påskeferien, så det er bare å vente 207 dager! Men da har vi litt tid til å spare til lommepenger, i alle fall! (Ja – avbestillingsforsikring er tegnet, tenk om noen av oss skulle være rygghandicappet og ikke kan dra….)
Gutta har aldri vært i Syden, og alle andre drar jo til stadighet. Det får bli en passende siste før tenåring-ferie. Og så er det litt godt å tenke på sommervarme litt på forskudd til neste vår 😉
I helgen fikk vi komme på besøk til Kometland i Volda. Mammas fetter Knut har jeg skrevet om før, og det var spennende å få komme til observatoriet hans og ta en titt. Nå var det midt på en sommerdag, så særlig mye stjernekikking ble det ikke. Men anlegget er et imponerende stykke arbeid, med masse leketøy som noen hver kunne ønske seg! Det spørs om det kan bli et oppsving i astronomiaktiviteter på Vikan denne høsten.
Lukas har debutert på fast food-sjappe. Vi hadde en stopp på Burger King i Molde på hjemtur fra Møre. De hadde uteplass, men jeg tror Lukas syntes det var litt snaut med servering.
Under slektstreffet sist helg ble det sannsynligvis knipset flere bilder enn i hele levetiden til dem vi alle er etterkommere av. Det er lettere å bare klippe sammen et knippe enn å skrive noe vettugt om alle sammen, så her kommer en presentasjon av en liten del av min fargerike sunnmørsslekt:
