Hvis du trodde et øyeblikk at jeg kjeder meg på tidagers alenehyttetur, så må du tro om igjen. Dagene flyr avgårde og fylles med alt og ingenting. Det er selvfølgelig mye strikking, jeg er superivrig etter å få ferdig noen av alle prosjektene mine. Nå har jeg til og med strikket hull i fingeren igjen, så det må veksles litt på pinnetykkelse en stund …
Et av de nesten faste gjøremålene mine på hytta er egen-frisør-timen. Jeg har forlengst gitt opp de profesjonelle frisørene og tar jevnlig sak(s)en i egne hender.
Med noen dager skikkelig ego-tid er det god tid til litt klipp, farge og nesten-spa. Og sånn ser en eks-blondine på husmorferie ut!
Mangler bare sinkbalja for å komplettere opplevelsen. Jeg må skaffe meg en sånn, altså…! Den passer kanskje en anelse bedre for Ida sitt kveldsbad, men herregud så kult det hadde vært å krype oppi en sånn med gulvet fullt av lys rundt. Kanskje fjeset fullt av leire fra Svalbard også…? *fnis*
Ida har dukket opp igjen og nå blir hun her resten av uka. Da får vi god tid til masse bestemoro, tenker jeg. Nå i kveld har vi lekt litt med klosser – se så flink hun er til å stave navnet sitt!
Lukas trives godt på hytta, ingen tvil om det! Selv om han fortsatt er ei pyse i regnvær, så styrer han tilværelsen helt etter eget forgodtbefinnende; det vil si sjefsplass i sofaen både på Solfang og Utsikten.
Tag: strikking
Sånn går no dagan
Tilværelsen med småhustri’ senhøst ute og deilig varme inne er ikke så verst altså! Med verdens beste lille kompis som selskap.
Søndag kom regnet. Jeg er en sucker for regnvær, men han der kompisen er ikke like begeistret. Dermed må turene våre deles litt opp i lyst og må. Vi blir stort sett enige gjennom heftig kompromissing; jeg må stå opp om morran og Lukas må ut i regnet på ettermiddagen 🙂
Dagene på hytta fylles etter innfallsmetoden, både når det gjelder måltider, søvn og gjøremål.
Lørdag fikk jeg et innfall om å ha rekeaften for én, søndag ble det biffmiddag. 
Skal man først avspasere en bråte med plusstimer så må jo dette være måten å gjøre det på.
Jeg har fått en morsom liten fjernkontroll til speilreflekskameraet mitt, og skal det bli bilder av en hytteturist på aleneferie må man ty til sånt.
Strikketøyet er aldri langt unna, selv om jeg gjerne skulle hatt litt større produksjonsfart akkurat nå – jeg har så mange ideer og planer, men så alt for lite tid …
De knappene jeg kjøpte skal nok få plagg å bo på etter hvert. Men nå har faktisk pappa svingt seg rundt og lett opp sin samling mynter.
Og tenk, han har laget ettøringknapper i fleng til meg! Så de kommende strikkeprosjektene burde helst vært ferdige i går. Jeg er ivrig nå, altså 🙂 Disse knappene er flate og det går helt fint til det jeg skal bruke dem til.
Husmorferie coming up
Tenk at jeg likevel får en uke på hytta – jeg trodde igrunnen den gikk fløyten med en annerledes og fullpakket inngang til høsten. Nå har jeg pakket strikketøy og film-pad, bøker og bakesaker. Dermed er timeplanen omtrent full 🙂
Lukas reiste oppover tidligere i uka sammen med mamma & pappa, for jeg får ikke ha ham med på bussen (tullete regel, igrunnen …). Det skal bli mange turer og late dager for oss toan!
Knapper og minner
Disse knappene var virkelig et funn; mynter som jeg husker så veldig godt fra barndommen skal bli til knallfine høydepunkt på mine seneste strikkeprosjekter. Pappa hadde svære samlinger med kobbermynter etter at de forsvant fra myntrekka, husker jeg.
En skikkelig smarting lager disse knappene og de var virkelig verdt hver krone! Jeg kjøpte dem fra gårdsbutikken til Fat og Fe. Toøringene og femtiøringene er omtrent like store og passer veldig godt som kofteknapper. Skal vise frem ferdig produkt så snart jeg kan!
Jeg kunne nok ønsket meg en litt mindre variant også – noen som har masse ettøringer og litt arbeidslyst? Pappa?
Livets strikketøy
Den høstfargede jakka som strikkes etter oppskriften til Loppa blir antagelig en loppefri utgave. Jeg er litt i tenkeboksen. Men jeg elsker fargene! 
Jeg er ikke religiøs av meg, bare så det er sagt. Men strikke gjør jeg jo. Og dette diktet syns jeg er ganske okei.
Så herved; Livets strikketøy (ukjent opprinnelse):
Loppesirkus
Det har gått ganske kjapt å strikke den første Loppa, jeg mangler bare å gjøre ferdig ett erme og å sy i knappene. Bare.
Men så er jeg litt rar av meg da; før jeg kom helt i mål måtte jeg bare kaste meg over andre-loppa – den som jeg skal strikke i høstfarger.
Ikke at jeg tror den blir ferdig mens det ennå er høst, men fargene er nok litt mer meg.
Og så har jeg kjempelyst å lage én i grønt, én i blått og kanskje en i bare sort og hvitt? Det skulle vel til sammen bli litt av et loppesirkus. Først må jeg kanskje gjøre ferdig de to som er i gang. Den første er forøvrig strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor, den andre i Finull fra Husfliden. Mine to favorittgarn (denne uka, i alle fall!)
Loppa fikser strikkelysten
Endelig har jeg kommet i gang med strikking igjen etter litt tørke siden jeg kom hjem fra Svalbard. Jeg ble litt forundret over at strikkelysten var helt borte de første par ukene …
Jeg fullførte en mariusgenser til en god kollega og venn, og dermed var det bråstopp. Ja, den er temmelig lik den jeg strikket til Olav, bare litt mørkere i blåfargen. Og mottakeren ble glad – heldigvis!
En selvdesignet genser ligger halvferdig i kurven – det er jo den som skal bli selveste Svalbardgenseren min og som er blitt til i arktisk farvann. Men fullføringen av den må vente litt, jeg er ikke så god til å regne & beregne, og mønsteret som skal pryde bærestykket er nokså komplisert og ennå ikke ferdigtegnet. Men det blir etter hvert!
For nå har jeg kommet i gang med Loppa! Nettshopping av Shetland Soft fra Malsen og Mor var det som skulle til, nå gleder jeg meg til strikketid i høstmørket. 
Fargevalget er ganske safe, selv om jeg går laaaangt utenfor min normale komfortsone her.
Denne typen strikk (ovenfra og ned, i tynn og ren ull og med mye mønster) er skikkelig terapi for min strikkesjel, så det blir flere slike, kanskje i de villeste farger! Jeg har allerede bestilt en garnpakke med finull også … Følg med, her kommer mere snaskens snart!
Den hersens klippejobben
Du vet hva jeg mener, sant? Du har strikket rundt og rundt fordi du hater å strikke frem og tilbake. Så skal ermene monteres eller jakka klippes opp i fronten, og bare det å tenke på å dra frem symaskinen fortoner seg som en månereise …
Meeeen – du kan klippe uten å sy! Her skal jeg vise deg hvordan, etter den gode opplæringen jeg fikk av Ann Myhre, aka Pinneguri. Det første og viktigste å merke seg er at dette gjelder for ren ull, ikke superwash, alpakka, mohair, angora osv. som blir for glatt og kan gli ut. Ren ull har kroker i fibrene som naturlig hekter i seg selv, og derfor kan du klippe nesten i vilden sky. Bildene her viser sinnasaujakka som jeg strikket i Cascade Fingering til Trine tidligere i år.
Du bør selvsagt tenke litt på forhånd på hvor det skal klippes. Å forberede en klippekant er lurt. Jeg bruker 7 masker midt foran på en jakke; 1vr-5r-1vr. Hvis du strikker med flere farger så følger bare trådene med (f.eks. annenhver) også over klippekanten. Her er noen eksempler fra prosessen med fanajakka mi som er strikket i Finull fra Husfliden og Kauni effektgarn.
Her ser du den kanten som skal bli til åpning foran på jakka. Jeg velger å bruke en tynnere heklenål enn pinnene jeg strikket med, sånn at heklekanten blir fast og fin. Merk at denne klippekanten kunne vært klipt uten heklekant, heklingen gjør egentlig bare avslutningen penere og har ingen praktisk betydning for å stoppe ulla fra å rakne.
Detaljene om hvor du hekler og hvordan kan jeg vise deg, det er vrient å få fine og tydelige bilder som viser dette godt nok. Men her ser du et eksempel på ferdig heklekant på en prøvelapp:
Denne laget jeg på Pinneguri sin workshop og hun har brukt den som eksempel på metoden (stolt!). Det som vises ekstra godt på denne er hvor tett heklekantene kan lages og hvor lite av strikkede masker som klippes bort.
Her ser du frynser etter klipping, men disse forsvinner på undersiden når kanten legges på vranga og syes fast.
En ting til, forresten; når du har heklet støttekanten så vent med å klippe til du har strikket knappestolpene. Plukk opp langs klippekanten i samme maske hele veien, som regel er det passe å strikke opp masker i tre av fire rader. Ved å strikke stolpene før du klipper spares sårkanten for trekk & strekk helt til alt er ferdig strikket.
Du kan bruke samme klippemetode i ermeåpningene på tradisjonelt strikkede plagg også. Hvis du vet hvor langt ned på bolen ermene vil komme kan du strikke inn klippekant (da får du belegg gratis). Alternativt kan du jukse litt og enten hekle støttekant rett i strikketøyet – det gjorde jeg på fanajakka mi og det gikk helt fint – eller bare klippe!
… med benen i kors
Denne Lisa Ekdahl-sangen har jeg hatt på hjernen i hele dag. Jeg har på ingen måte sittet med benen i kors, men jeg har saktens hatt lyst! Det nydelige været fortsatte også i dag, men med noe heftigere vind og litt mer behersket temperatur. Dermed var arbeidsforholdene midt i blinken for å få ferdig all veden etter gårsdagens store skogrydding.
Det tok noen timer, altså! Men nå står to fulle paller i Grete-høyde vakkert stablet på båtparkeringsplassen.
Vafler i hagen var passe pausesnadder for alle som var i arbeid. Nå må vi skaffe dobbeltjern på hytta altså, det går litt smått med ei og ei plate. 
Lukas synes det går litt smått med serveringen også, enda han sitter SÅ pent. Det vanket vel en og annen smaksprøve …
Har du sett sånn en bustebartepinn! Det er paradis for hunden her på hytta, han styrer selv om han vil være ute eller inne – og han elsker å rote i sagflis og rusk. Vi har gått lang tur i dag også, med løpetur i fjæra og nysgjerrigsnusing langs kuskitjordet.
Jeg har stått, gått, løfta og lempa i hele dag. Litt elendig tv-underholdning kombinert med fullføring av et bestillings-strikkeverk og et bittelite glass rødvin – ja, så ble det litt benen i kors likevel!
Rett i hjertet
Disse sukkersøte plaggene laget jeg i mai for Du Store Alpakka. Jeg var ekstremt spent på om hekleferdighetene mine strakk til, strikking er nok mye mer min greie.
Men oppdraget ble så absolutt tatt godt imot, se bare denne herlige meldingen jeg fikk:
Jeg blir så utrolig kry av sånt 😀 Og selvskryt skal man som kjent høre på, for det kommer fra hjertet! Nå er altså hjerte-oppskriftene ute og jeg kan røpe hemmeligheten. Hvis du får lyst å lage noe av dette så finner du oppskriftene i heftet som heter Maskerader 28.
