… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det ble sannelig sushikveld i år igjen. Gode kollegaer fra nettavdelingen m/venner samlet seg rundt benker og bord, og vi snekra sammen et glimrende sosialt lag.
Årets dessert var sjokoladekake, den med syndig tjukk krem, som er så populær i heimen. Tror den falt i smak her også.
Og selvsagt hadde vi Kahoot! Selv uten Frode Kahootmaster så gikk det ganske bra, så jeg skal jammen lure meg til å lage flere slike 👍
For tredje gang arrangerte vi sushikveld “hjemme” på jobben i avdelingen min, denne gangen ble vi 18 deltakere.
Tradisjonen tro deltok alle i tilberedelse, bra vi har en effektiv og romslig kjøkkenøy.
Engasjementet var stort, og det samme var fantasi og kreativitet med å lage spennende sauser og smakssammensetninger
Det gikk unna med spisingen, heldigvis var det også denne gangen nok mat så alle ble gode og mette.
Det vanket også masse spennende drikke, både innkjøpt og selvbrygget. Prat og skål gikk livlig rundt bordet.
Årets dessert var Pavlova, alltid en vinner. Det ble muligens satt ny Uninett-fartsrekord i “tomt kakefat” denne kvelden.
Og en feiende festlig Kahoot! avsluttet nok en vellykket sosial aften i Teknobyen. Jeg klarte ikke førsteplassen, og denne sølvmedaljen var bare på prøverunden. Men det er så artig likevel, jeg må bare tåle å tape 😜
Den andre tradisjonelle sushikvelden med gjengen på jobb gikk av stabelen i går kveld.
Gutta var godt konsentret om oppgavene med oppskjæring og mekking av den lekreste nigiri, maki og sashimi, og ulike dip og sauser som skulle fylle bordet og etter hvert sultne mager.
Som vanlig hadde vi rikelig med mat, og både hjemmebryggere og polfarere stilte med ypperlig drikkefølge til måltidet.
Spennende smaksvarianter for de som foretrekker øl. Vi kjøpte også en vin på anbefaling; Kung Fu Girl – jeg synes i alle fall den var veldig god.
Nytt av året var en dugelig dessert, og med tilhørende dessertvin. Overraskelsen var stor da vi ikke fant vinåpner, men med huset fullt av ingeniører løste også det seg på beste måte:
En annen nyhet som bør innlemmes i tradisjonen var en Kahoot som ble gjennomført med stort engasjement – en höjdare! Nå er det bare å glede seg til etterjulsvinteren neste år, for da skal vi gjenta dette 🙂
I dag hadde jeg min første arbeidsdag etter sykmelding for kneproteseoperasjonen. Jippi 😀 Og ettersom jeg ikke kom på noe annet smart, så ble det enkel servering til middag utpå senettermiddagen …
Artig å oppdage at man har nesten alt i huset og kan lage sushi på impuls! I går manglet bare fisken, og den var lett å skaffe på nærbutikken. Det smakte fortreffelig også denne gangen.
… denne gangen gutta på jobben! 
Vi hadde en knallbra etter jobben-seanse i går med selvgjort er velgjort. Atten personer benket seg rundt vår ganske nye kjøkkenøy og tilberedte et glimrende måltid med ferske råvarer. 
Engasjementet var overraskende stort, og jeg tror sannelig omtrent alle var fornøyde (og stappmette) etterpå.
Takk for en super kveld, gutter 🙂
Når det er sushikveld i heimen er det klart alle er invitert …
… noen er litt tidligere ferdig med sin porsjon enn oss andre 
Tjue varmegrader og steiksol i oktober, det er ikke akkurat det jeg normalt forventer av høstferien. I år ble det ikke noen alene på hytta-uke for meg og Lukas, men en litt forlenget helg har vi spandert på oss hele familien.
Lørdagen laget vi sushi og fikk rima av fryseren som var alt for full av is.
Litt fyr i peisen og godt i glasset, og vips! var den dagen gått.
Det er – vemodig nok – tid for å pakke sammen sommeren denne helgen, så søndagens første post på programmet var oppsett av båten.
Vi har brukt den skammelig lite i år, selv om ungdomman fikk leke litt med den i sommer da. Den er fortsatt kjekk å ha, gamle Rappen. Lukas er standhaftig kai-vakt og passer på at alle kommer seg trygt på land igjen.
Litt vedarbeid fikk vi også begynt med, mange trefall og mye rot i skråninga ble saget opp og lempa ned til Solfang.
Greit å få brukt kroppen litt igjen. Og så varmt som det var – kunne like gjerne jobba i bikini!
Denne haugen skal nok gi varme i lang tid.
Søndagsmiddagen var (endelig!) fårikål. Med mat som lager seg selv ble det tid til både maling av verandarekkverk, tur med hunden, ku-safari, fuglefotografering og en stille stund ved den gamle butikken til farfar.
Pappas fuglemater har alltid gjester, dette er en svartmeis som koser seg med kosttilskudd på Utsikten Gjestgiveri.
Frøknan te’n Per har fortsatt gode utebeite-dager. De fulgte nysgjerrig med oss fra jordet nedenfor Kårstua.
Tobias har lekt med trefresing i dag, han fikk skikkelig dreis (haha!) på dette etter hvert. Og Lukas fikk sin egen luksuspinne å leke med. Det har med andre ord vært foill fræs i to dager, og enda har vi to dager ferie – juhu!
Nok en dag der temperaturen nærmet seg tretti grader – går det an å være så heldig?! Noen is gikk med, Lukas er en tulling etter vaniljeis! Det var 22 grader i sjøen, Tobias og jeg badet fra kaia og målte tempen med viteskapelig utstyr. Ingen tok bilder, men badeskoene får være dagens bevis. De er dessuten tydelig slitt etter denne sesongen!
Nå ser det riktignok ut som været skal bli mer normalt fremover, men vi klarer nok å kose oss likevel, for eksempel med god mat. Vi fikk endelig laget sushi igjen, det har vi lengtet etter midt i all grillmaten!
Og så har vi fått storfint besøk av Ida Sofie igjen. Er det noen som kan kosekunsten, så er det henne 🙂
Smådukkene har fått seng å sove i og stelles kjærlig. Alle vi andre får beskjed om å være stille, selvsagt …
Litt lørdagsgodt og moro på TV hører med. Frøkna lovte å pusse tennene fire ganger etter søtsakene!
Vi er veldig glad i sushi hjemme hos oss. I kveld skal vi ha gjester hjemme der vi serverer hjemmelaget sushi etter best effort-metoden. Vi gjør vårt beste, altså. Litt insideinformasjon fra våre erfaringer kommer her.
Sushi skal være like godt å se på som det smaker. Delikat og innbydende presentasjon er et must. Med litt innsats oppnår du raskt store resultater, råvarene er jo så delikate, fargerike og morsomme å plassere på rene fat og flater. Nesten som blomsterdekorasjoner.
Vi er fortsatt mest glad i laks. Vi har forsøkt andre fiskeslag innimellom, men både utseende, smak og konsistens gjør laksen til vinner åkkesom – etter vår smak. Salmalaksen fremstår alltid stabilt god, mens en del andre merker har vært mer variable. Det har hendt at vi har returnert fisk til butikken. Som en variasjon bruker vi crabsticks i maki-rullene noen ganger. Tunfisk tror vi også er verdt et forsøk, men det er skrekkelig kostbart å kjøpe ferskt.
Vi har kjøpt og prøvd mange ulike typer ris. Til slutt endte vi opp med helt ordinær Geisha Grøtris som er meget godt egnet til sushiris – i alle fall slik vi bruker den. Til 500 gram ris bruker jeg 8 dl vann. Risen skal vaskes først, la den ligge i vann 10 minutter, renn av og bytt vann og la den få ti minutter til. Ha risen i kaldt vann i kjelen, tilsett 1/2 ts salt og sett på varmen. Følg med så det ikke brenner seg i bunnen. Risen må koke i 12-15 minutter. Før den er ferdig skal det blandes inn eddik/sukker-blanding. 2 deler eddik blandes med 1 del sukker, til en slik porsjon bruker jeg 8 ss eddik og 4 ss sukker. Løs opp sukkeret i eddiken. Grøtris kan fort bli til ..eh .. grøt, så pass på å ta kjelen av varmen så snart risen er kokt ferdig. Sett den til avkjøling til den er lunken nok til å behandles med fingrene.
Sondre er eksperten vår på disse risballene med fisk oppå. Jeg skjærer fiskebitene, han ruller og danderer. Fisken skal skjæres på tvers av lagene, slik at det blir fine striper i stykkene. Vi har prøvd å bruke en sånn form som man får kjøpt, men verken funksjon, fasong eller størrelse var etter vår smak. Så vi bruker Sondre. Under fiskebiten kan man smøre en klatt wasabi. Hos oss foretrekker alle å krydre selv, så bitene er normalt nokså nøytrale.
Makiruller kan være rene kunstverk, jeg har sett utrolig flotte eksempler. Der er ikke vår kompetanse maksimal, må jeg skynde meg å si. Vi har forsøkt variasjoner med ris utenpå, men det var vanskelig og nokså grisete å få til, så vi holder oss til den enkleste og helt greie måten. Et ark nori legges på bambusmatta og dekkes ca ¾ med ris i et ganske tynt lag. Strimler av fisk eller crabsticks legger vi i en stripe midt på. Ved siden av fisken legger vi grønnsakene, som regel agurk, vårløk eller purreløk, gulrotstrimler eller det vi har lyst på. En stripe wasabipasta smøres tynt langs kanten. Jeg bruker å strø raust med sesamfrø oppå fisken før den rulles. Fukt den borteste enden av norien og rull sammen. Et ark gir vanligvis ca. 8 biter, litt avhengig av tykkelsen, selvsagt.
Sashimi er bare et sushispråk-ord for det vi ville kalle ren fisk. Du kan skjære bitene som du ønsker – lett å spise eller lekkert å legge opp. Vi lager som regel litt tykkere skiver til sashimi enn til nigiri. Det er kjekt å ha noen slike ekstrabiter som kan smaksettes etter ønske underveis i måltidet.
Start med en skål med litt vanlig soyasaus, kikkoman går helt fint. Rør inn litt sukker i sausen. Deretter blander du inn finhakket ingefær, finhakket rød chili og et dryss sesamfrø på toppen. Klem noen dråper lime over til slutt. Denne sausen kan stå sammen sashimi på sushibordet.
For oss er det viktigste tilbehøret syltet ingefær, gari. Det er fantastisk godt og passer veldig godt sammen med de andre smakene på sushibordet. De lærde sier at ingefær skal spises mellom de ulike bitene for å rense smaksløkene og nyte hver enkelt opplevelse. Jeg vet ikke om vi gjør det riktig, men jeg synes i alle fall det smaker fortreffelig med samtidig inntak av ingefær. Syltet ingefær har vi også laget selv noen ganger – utrolig godt, og verdt innsatsen selv om det er litt arbeidskrevende.
En mulighet til å forsyne seg med ekstra wasabi bruker vi selvsagt å ha, i tillegg til helt vanlig pepperrot-pasta som er en litt snillere – men absolutt heftig nok – smaksopplevelse.
Ekstra ris kan være kjekt, har vi litt igjen etter at alle ruller er laget så setter vi frem det i en skål. Vi setter også frem soyasaus uten smakstilsetting som man kan blande og krydre selv med for eksempel sesamfrø underveis i måltidet.
Litt lodderogn (fås i forskjellige farger!) og noen strå gressløk er smekker pynt oppå de ulike bitene, og som smakstilbehør.
Man kan utmerket godt spise sushi med kniv og gaffel. Men etter å ha prøvd noen ganger tror jeg de fleste finner ut at det (merkelig nok) er mer praktisk å bruke spisepinner. Vi har kjøpt utallige engangspinner (som vi vasker og bruker flere ganger likevel) men ønsket oss litt finere pinner etter hvert som sushi har blitt hyppigere festmat hjemme. Siste innkjøp er gjort på nett til en svært overkommelig penge ($3 for fem par).
Jeg liker å dekke bordet litt strengt og rent, alle fat et hvite og hver kuvert får en egen blandeskål til sauser. Det er utrolig mye fint og enkelt utstyr å finne på Ikea, Nille, Europris, Rema og slike steder, så det er ingen grunn til å interiørshoppe seg til fant!
Japansk mat burde kreve japansk drikke, så strengt takk skulle vi slått til med sake til sushi. Sake er laget av ris og er en slags blanding av vin og øl. Jeg har aldri prøvd sake, så jeg kan ikke si noe om hvordan det smaker. Det er likedan med sushi som andre matretter – noen har svært bestemte meninger om hva som skal drikkes til, mens det i virkeligheten blant oss vanlige folk faktisk er helt opp til hver enkelt. Skal man følge anbefalinger og forståsegpåerne, så er hvitvin riktig følge til måltidet. Selv har jeg drukket både rødvin, vann, øl, brus og cider til sushi – helt uten å ta skade av det eller føle måltidet som bortkastet. Men altså; ekspertisen anbefaler hvitvin, nærmere bestemt tysk Riesling.