… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Tobias er en skikkelig kløpper med Rubik’s Cube – det er helt sant altså, og ikke noe jeg bare sier fordi jeg er en stolt mamma. En gang i verden kunne jeg også løse kuben, men Tobias har tatt dette flere skritt videre. For eksempel løser han speed cubes og kuber som denne uten at jeg skjønner bæra av løsningsbeskrivelsene. Siste tilskudd i samlingen rare kuber er Void Cube, som egentlig er ganske ordinær bortsett fra at den har ingenting i midten, hvis du skjønner …
For første gang har vi vært på sushi-restaurant hele gjengen! Vi har alltids prøvd litt, hver for oss og hjemme. Men når vi først var på bytur, så ble det full pakke denne gangen. Og godt var det – så godt at vi helt glemte å ta bilde mens det var noe på fatet.
Dessert og kaffe tok vi i Olavshallen før Ylvis-forestillingen. Det var ikke fritt for utskeielse der heller, gitt …
Ylvis var forøvrig ganske okei, noen høydepunkter vil vi nok huske en stund. Så får vi se oss om etter nye show vi kan besøke, det er faktisk veldig kjekt å ta sånne familieutflukter!
Vi har tjuvstartet på julepepperkakebaksten! Alt for tidlig, selvsagt. Men farmor og gutta greide ikke å dy seg. De er snart oppspist, da. Så det blir sikkert en omgang til 🙂
For et fantastisk fint høstvær det er nå. Vi kan jo ikke la være å utnytte det – søndag, fri og greier. Tobias, Lukas, Olav og jeg tok en tur i marka og opp til Estenstadhytta. Vi var på ingen måte alene i skogen i dag, det var tjukt av folk, hunder, barnevogner og sykler. For et fantastisk privilegium å ha dette rett utenfor stuedøra!
Nå venter husmannskostmiddag – skikkelig hjemmelaga kjøttsuppe! God søndag 🙂
Det er så trivelig å bruke spisestua skikkelig en gang i blant. Vi spiser liksom alltid på kjøkkenet, så med huset fullt av folk er det litt ekstra stas å dekke bordet og samles til et godt måltid. Når både farmor, bestemor og bestefar er hjemme samtidig og vi attpåtil får langveisfarende besøkende, ja da blir det opptil flere runder med langbordsmat.
Bernhard disket opp med sopprisotto – namnam! Og ellers har vi fråtset i alskens god mat i flere dager nå. Her er et knippe spise- og matbilder:
Siste feriedag og nydelig vær!
Vi var superheldige og fikk være med på båttur til Fortet – Utvorda Festning – en tur som gutta har ønsket seg hele sommeren. Det var litt småruskete (les: vind) der ute, men vi fant en fin liten vik der vi grillet og koste oss.
Tobias og Lukas var nærmest bading, men det var nok en smule kaldt i sjøen der også.
Vi ruslet en liten tur opp i festningsverket og kikket på kanoner, bunkerser og ruiner, og ikke minst den flotte utsikten.
På hjemvei fikk vi enda litt mer rufsete sjø, Lukas har virkelig satt sjøbein nå. Olav dorget litt etter blankfisken, men den glimret (haha) med sitt fravær – som vanlig.
Det var en flott heldagstur og en super utnyttelse av sommerferiens siste soldag. Vi må vel bare si at vi har ladet opp til arbeidslivet for en stund nå. Og glede oss til neste ferie og hyttetur!
I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!
Vi har levd nesten som nomader en del dager denne siste ferieuken vår; en tur hjem fra hytta, deretter en svipptur innom Stugudal og Ohajo sammen med farmor – inkludert en ekstra harrytur til Funäsdalen og Sverige.
Turen fortsatte med pitstop i heimen, før vi tok kveldsekspressen (egen bil med Olav ved rattet) til Solfang igjen. Ettersom dette er innspurten på ferien i år, så må vi jo få med oss litt av hvert – nå håper vi på tur ut i havgapet før striskjorta kaller, sånn at vi kan krysse av litt mer vest på reisestatistikken.
Først stakk Olav til sjøs med Rappen, og så stakk Tobias ut med Lille Grå. Og der ble Lukas nesten helt alene igjen på land. Man skulle nok vært litt mer skipshundaktig av seg…
Jeg har ønsket meg ryddig strandlinje nedenfor hytta helt siden vi startet skogrydding og hytteplanlegging i 2007. Denne helgen kom Mathias og Margrete på besøk. Mathias hadde ikke bare med seg pågangsmot og arbeidslyst; han stilte også opp med kjettinger, taljer og alskens lure saker. Fredrik ble ivrig på oppdraget og ble med han også, og etter to dager er det nå svært så tydelige endringer!
Denne svære steinen ble slept ned fra sin tidligere landingsplass. Med kiler og slegge ble den til slutt delt i fire-fem store heller.
Etter slag og slit ble steinhellene halt bortover berget. Der ønsket vi nemlig å få til en gangvei mot holmen som har vært utilgjengelig på floa. Gutta trakk i våtdrakter sånn at de kunne velte stein i sjøen – selv om stein flyter dårlig, så hjelper det mye å flytte dem under vann. Tobias hjalp også til med å bygge vei.
Sondre, Tobias, Fredrik og Mathias har også ryddet en uhorvelig diger mengde tang. Sammen med steinryddingen har dette resultert i en fin liten strandplass der vi nå kan kose oss. Nå kan vi pusle-rydde resten og lage fine sitteplasser, for soling og grilling. Og så fint som det blir å bade der nå! Hvis bare sommeren kunne komme…