Santorini midt i uka

dag2-familiemiddagSlaraffenlivet fortsetter her i det sørlige Egeerhavet. Etter fire hete dager fylt med bading, solkrem, alt for mye god mat og ditto drikke var det fire tomatrøde trøndere som bestemte at det var på tide med litt sightseeing. Alle busser her på øya går til hovedstaden Fira, og derfra igjen i alle mulige retninger. Det er omtrent som om man skulle tatt buss fra Trondheim til Bodø – man måtte liksom innom Oslo først. Vi fant ut at en tur til hovedstaden fikk holde, i alle fall i første omgang.

dag4-utsikt-firaFira er en bitteliten by bygd oppetter klippeveggene. Det kryr av små butikker og kaféer (en del relativt eksklusive og dyre!) – og esler. dag4-eslerEn trapp med maaaange trinn fører ned til havnen. Der går det en kabelbane, og eseltransport. Det var nokså gjennomtrengende lukt rundt eslene og tilsvarende mengder med …eh.. eksos fra dem, så vi valgte å avstå fra rideturen. Vi vandret i stedet helt til toppen av Fira der vi hadde en fantastisk utsikt over hele Kalderaen, og hele vestkysten av Santorini; fra sørvestspissen og opp til Oia helt i nord.

dag4-gutta-firaKlart vi skulle vært der og sett den verdensberømte solnedgangen, men den blå himmelen og utsikten var opplevelse nok i varmen i dag.dag3-olav-bader dag3-klippehoppVarmen ja – i dag har det vært nesten helt vindstille og omtrent ikke dis i horisonten. Temperaturen har vært rundt 35 grader og det merkes når lufta står stille! Vi bader og bader og drikker og drikker. Nattelivet er det heller så som så med, vi er slappe som skurefiller så snart mørket siger på, så det er veldig greit å finne senga i rimelig tid.

dag2-blomsterbukserJeg må vise frem litt av nabolaget her også; er ikke disse blomsterbuksene stilige? Ved spørsmål om hvordan man vanner slike kom svaret øyeblikkelig fra Sondre: Man gir dem buksevann, såklart!

dag2-badefuglVed bassenget er det en liten fugl som stikker innom på ettermiddagen for å bade. Skikkelig tøffing 🙂

dag3-vaktkattOg på vår vei til stranda hilser vi daglig på denne vesle tigeren som har fast vakt i en nisje. Synes han er fin jeg.

Tenke seg til at vi er over halvveis i ferien allerede. Det går litt fort, synes jeg …

Χαιρετίσματα από Σαντορίνη

Det er vel på sin plass å levere en reiserapport også fra solfylte Santorini – man er jo etter hvert vant med å gjøre slikt på tur. En av de store fordelene med hotellet vi bor på nå er at de har wifi her. Men ulempen er (selvsagt) at det er ustabilt som bare rakkern. Og ettersom det til alt overmål er gratis, så nytter det liksom ikke å klage heller. Sydenland, ass…

dag1-middelhavsbadMen vi har det strålende! Vær og temperatur overgår alle forhåndsmeldinger så langt, og badeforholdene er det ingen ting å utsette på. Varmt og godt, lett tilgjengelig både ved hotellet og i det blå Middelhavet – eller Egeerhavet, mer spesifikt.

dag1-familieDe første par dagene er brukt til kjentmannsprøven. Det er ikke en veldig stor øy dette, så vi føler at vi skal få med oss det vesentligste. Kan hende orker vi å bevege oss utenfor nærområdet, tiden og været får vise. Først og fremst er vi på ferie og kobler av fullstendig!

dag1-firfisleEn liten og vettskremt innbygger løp foran oss på veien – dyrelivet ellers ser ut til å bestå av et moderat antall katter og hunder, selv om jeg regner med det er mer mangfoldig enn  som så. dag1-olavI alle fall; so far, so good. En ny rapport kan plutselig dukke opp hvis tid, vær og nettforhold vil 🙂

Det var så godt!

Å være på hytta igjen var sjeleterapi altså. Det kjennes kanskje ekstra godt fordi det har vært så mange helger uten hyttetur denne våren. Denne langhelga fikk vi fylt med omtrent alt tilværelsen på Vikan kan by på. Både bading og grilling, fisketurer (med fangst!) og ei real arbeidsøkt med bygging av nytt blomsterbed (takk til super-Marthias!) sto på menyen.  Alle ungene var samlet og bare det hører jo med til sjeldenhetene. Jeg har strikket ferdig en gave (må nok vente med å vise frem den) og er godt i gang med neste. Jammen var denne turen et velplassert avbrekk fra hverdagen 😀

ida-bader-i-sjoen
Ida var den ivrigste baderen!
mor-og-lukas-bader
Lukas tok også en svømmetur når folkene gikk uti
margrete-bader
Margrete gjorde et krykkestunt i fjæra – en slags bading det også
lukas-badevakt
Lukas er alltid oppmerksom badevakt
grillfest-utsikten
Trivelig grillsamling på Utsikten i varmen
fredrik-mater-lukas
Også her lønner det seg å være til stede, har Lukas funnet ut

Arbeidsjernet Mathias gikk løs på haugen med stein og det gamle blomsterbedet mens jeg og Margrete reiste til byen og kjøpte jord + noen planter. Det gikk rasende fort, og vips ble ønske-blomsterbedet mitt ferdig!

stein-til-bed mathias-arbeidskar mathias-arbeidskar2

olav-med-fisken
Olav med den flotte ørreten på nesten 2 kg!
sondre-fluefisker
Sondre svinger fluestanga (allerede 3 fisk på benken, det ble i alt 13!)

Feiring av nasjonaldag

Sånt kan gjøres på mange måter. I år valgte vi en superduper tur i nærmarka. Det må vel kunne kalles feiring av den norske friheten – å bruke muligheten til å gå hvor vi vil, når vi vil og gjøre det vi vil!

17mai-tommerholtdammen
Veiviser til den idylliske dammen

Med fiskeutstyr, nistepakke og norske flagg ruslet vi opp til Tømmerholtdammen, hele balletten. Sola dukket oppskriftsmessig opp etter hvert, det ble en deilig dag ved vannet.

17mai-lukas-niste
Lukas er spent på hva som er i nistesekken
17mai-lukas-ser-ender
Spennende å se på endene – men noen jakthund er du nok ikke, lille venn…
17mai-ender
Vakre stokkender hadde skikkelig oppvisning foran oss
17mai-niste-i-kopp
Noen hadde med egen niste …
17mai-olav-fisker
Olav forsøker å lokke med seg fisk hjem
17mai-sondre-fisker
Sondre trener også iherdig på flueteknikk
17mai-strikkefeiring
Strikking i vannkanten er ypperlig aktivitet på 17. mai
17mai-tobias-kaster-pinne
Tobias kaster pinne til Lukas
17mai-lukas-loper
På hjemtur igjen – noen litt kjappere enn andre

Konfirmasjon²

foreldre-konfirmanterNå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.

konfirmasjonsdagenSlik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …

dekket-bordMen bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.

konfirmasjon-gjester konfirmasjon-gjester2Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.

lundemo-bunadOlav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.

konfirmantene-spillerKonfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.

konfirmasjonskake
Festkake med bilde av gutta på Fraggleberget 🙂

ida-oa-bunadIda Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!

konfirmasjon-gjester4
Faddere og farmor ved kaffebordet
konfirmasjon-gjester3
Kaffe og kaker og hyggelig prat i sofakroken
onkel-og-ida
Onkel Tobias er svært populær hos Ida Sofie

tobias-2Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma.
sondre-5Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?

Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥

Gamle helter på kloss hold

Vi har vært på konsert med Spyro Gyra på Dokkhuset. Bandet har holdt det gående i hele 40 år, og både Olav og jeg har jevnlig hatt dem på spillelistene våre. Med to musikkinteresserte gutter i huset fant vi ut at dette kunne bli en opplevelse for hele familien. Og det ble det i høyeste grad! Fantastisk gode musikere med en spilleglede og entusiasme utover det normale laget et nydelig show som kalte på både gåsehud, latter og skikkelig la seg rive med-stemning. At vi fikk plasser på første rad gjorde opplevelsen helmaks 🙂

spyrogyra-alle
Tom Schuman (keyboard) håndhilste på oss etter konserten!
spyrogyra-glede
Jay Beckenstein trakterer like godt to saksofoner samtidig! Julio Fenandez på gitar sto ikke i ro et sekund

Bassist Scott Ambush og trommeslager Lee Pearson hadde hver sine fabealktige solo-stunts som overgikk i alle fall alt jeg har opplevd live på så nært hold. Virkelig en artig kveld og opplevelse for hele familien midt i konfirmasjonsforberedelsene.

Utenomstrikk ferdig

Jeg rakk det – med god margin. Nordlandsgenserne til gutta er ferdige, én uke før fotografering. Ganske fornøyd, selv om jeg ser de godt kunne vært enda en anelse større. Uansett er det artig at vi klarte å finne gammelt nok mønster som de atpåtil har lyst å bruke.

nordlandsgensere-ferdig
To ferdige gensere med guttas egenvalgte farger

Jeg fant også historien bak dette mønsteret på nettet, her er den:

I følge Husfliden ble denne kofta opprinnelig strikket i naturhvit og mørk brunsvart saueull, samt litt gult og rødt. Senere dukket den opp som genser i fargene grå, hvit, gult og rødt. Disse strikkeplaggene ble rask populære og som følge av det ble den også strikket til barn, gjerne i gutte- og jentefargene mørk blå og rød som hovedfarge sammen med hvit. Det sies at bordene gjenspeiler den nordnorske kystens ville bølger.

I boken I tråd med tiden gjennom 75 år av Oddgeir Bruaset fortelles det om at knapt noen strikkeoppskrift er solgt i større antall enn Nordlandsjakka og at den ble til under helt spesielle omstendigheter under krigen.

Ei kvinne fra Randaberg, Margit Nedrehagen, var en av de dyktige håndstrikkerne som Husfliden i Stavanger nøt godt av. Hun komponerte flere vakre mønstre, og noen av dem hadde hun solgt til Rauma Ullvarefabrikk. I begynnelsen av krigen ble hun rammet av en alvorlig sjukdom og nokså fort ble hun klar over hvilken veg det ville gå. Hun fant imidlertid trøst i ei sterk gudstro. 

Som de fleste prestene på den tiden la også Steinar Digernes ned sitt embete i protest mot nazistene, men med det mistet han intekten sin. Det han og familien hadde å leve av, var det menigheten i Tuv i Salten kunne gi dem av mat og klær. Da dette kom den troende strikkersken for øre fattet hun mot. Om hun var aldri så sjuk, skulle hun sørge for at presten i Tuv, og resten av familien også, skulle få ei god og varmende kofte i den ellers så kalde og tunge tida. Hun følte seg reint inspirert av oppgaven og strikket koftene i et nytt og prydefult mønster, tilegnet presten og hans hus. Med stor taknemmelighet tok prestefamilien de fire koftene i bruk. Og presten var ikke aleine om å synes jakka var vakker. Den slo an særlig i Nord-Norge.

Fortsatt selges det mønster til denne jakka og genseren, som ei dødssjuk kvinne skapte for over 70 år siden. Hvorvidt Margit Nedrehagen selv fikk kjennskap til at jakka hun hadde laget ble så berømt vites ikke. Hun døde den siste krigsvinteren. 

Strikkepanikk og andre panikker

Jeg nevnte tidligere at det er en smule travelt på strikkefronten, ettersom Sondre og Tobias trenger “gamle” gensere til rollespillet de skal delta på i slutten av mars. Som om ikke det var nok tidspress fikk jeg i dag beskjed om at genserne må være ferdige om 12 dager. Da skal de nemlig fotograferes i kostymene. Så der har du strikkepanikken – jeg er bare såvidt kommet i gang med erme #1 av fire og det er mye montering på disse genserne… Bra det er vinterferie neste uke, jeg får satse på å komme i mål.

Men den andre panikken serru – de skal jo ikke akkurat gå i converse og dongeri sammen med disse genserne – vi trenger å skaffe til veie både bukser (vadmel, ull, lerret?) og sko (beksømsko, fjellstøvler, marsjstøvler?) og jakker (losjakke, lerretsanorakk, ulljakke?) til to. Vi har trålet Fretex og bruktbutikker uten å finne noe så langt. Hodeplagg skal vi alltids skaffe – sixpence eller topplue kanskje. Men er det noen som kan hjelpe oss med noe av det vi mangler? Det haster altså mer enn vi trodde. Vi må ha fullt antrekk til kost & mask om litt over en uke. Håpet er at gutta skal fremstå som ungdommer anno 1943. I tilfelle du har noe; gutta er litt lange, litt tynne og passer sikkert ypperlig inn i klær størrelse 16 år.

onkel-og-pappa
Onkel Knut og pappa i tidsriktige antrekk

Ny utfordring

Tobias og Sondre skal konfirmeres til våren. Som en del av konfirmasjonskurset skal de delta i rollespillet “Jaget av Gestapo” der handlingen foregår i 1943. Der er det et poeng at aktørene er kledd i tidsriktige kostymer, så vi har jaktet litt på både skotøy, hodeplagg, strømper og bukser. Gutta var etter hvert ganske klare på at de ønsket gensere som overdeler. Dermed gikk turen til Husfliden der vi fikk bla i gamle strikkeoppskrifter. Valget falt på Nordlandskofta som så dagens lys første gang i 1940. Og mor strikker som en tulling for å bli ferdig til spilledagen i mars!

nordlandsgenser-prosjekt
To gensere i real herrestørrelse skal være ferdig om kort tid …!

Musikkopplevelser i november

Siden forrige helg har det stort sett gått slag i slag med musikk her i gården. Gutta har nemlig hatt hele to konserter med hver sine ensembler og med tilhørende øvelser innimellom, så det har vært mye kjøring – og høring.

Kulturskolens jubileumskonsert i Olavshallen var flott, Sondre spilte i et fantastisk storband som løftet opplevelsen til store høyder i avslutningsnummeret. En god debut på den store scenen!

storband-olavshallen
Skikkelig trøkk i storsalen i Olavshallen

Senere i uka var det tid for band med en super konsert på Byåsen skole. Sondre, Tobias og André har fortsatt ikke bestemt noe navn på bandet sitt, men de spiller fantastisk godt sammen disse tre – denne gangen med Lethal injection av Joe Robinson.

gutta-band
Tre gode musikere fyller scenen alene!

Som avslutning på denne konserten var det T@KT som viste frem sine talentmusikere. Et forrykende avslutningsshow med dobbelt ensemble der Tobias er yngstemann på laget. De var utrolig flinke, skjønner godt at den gjengen der har det gøy sammen!

takt-ensembler
Mange fremtidige proffmusikere her, tipper jeg!

Artig konsert med stort mangfold på Byåsen. Syns det var litt morsomt å få gutta på veggen underveis:

sondre-pa-veggen
Enslig gitarist på scene og vegg
tobias-pa-veggen
Bassisten på veggen – læreren følger med

Nå må vi antagelig bare vente og glede oss til våren og nye opplevelser med fengende musikk fra ungdommene. Men det er helt sikkert at slike konserter vil ikke jeg gå glipp av i alle fall!