Adresseavisen skriver stadig om været. I disse dager er det mye snø i byen (og i marka). Jeg skulle ønske jeg var litt mer gangbar og kunne gå lange turer når det er sånn, for det er jo litt fint …
Tag: trondheim
Ei hel halvhelg
Det er utrolig hvor mye man kan putte inn i ei eneste helg altså. Venninnebesøk er et ypperlig utgangspunkt for påfyll av trivsel!
Trine tok turen fra Namsos og hjalp til å tømme unna (og supplere) litt av vinlageret, lage en liten helaften i Hjerterommet og kjøre gjennom en seriøs (og effektiv) handletur i Trondheim sentrum med SHE-shopping som hovemål – alt i løpet av under ett døgn.
Jeg må med skam melde at det er alt for sjelden jeg er i byen. Strålende solskinn og lunsj på Solsiden er ikke hverdagskost. Og det var utrolig kjekt å finne noen små skatter som kan supplere garderoben for en stund. (Jeg kan jo ikke gå rundt i bare strikkaklær heller …)
Disse griselekre bunadstøvlettene måtte jeg bare ha, sammen med en linbukse og litt tilbehør. Gleder meg til å ta dem i bruk!
Level 42 og Jazzfest
I helga var vi på Jazzfest i byen. Med dagspass på lørdag fikk vi med oss hele fire konserter, selv om det var Level 42 som var trekkplasteret for vår del. Veldig artig å se 80-tallsheltene som virkelig svinger mer enn forventet når man har dem på en armlengdes avstand! Ser du meg på bildet? Gitaristen til venstre er brutter’n Nathan King mens han sjøl; Mark King med den karakteristiske stemmen og fabelaktig traktering av bassen står til høyre.
Mark King og trommis Pete Ray Biggin kjørte til tider heftige solo-omganger!
Keyboard og vokal Mike Lindup – også en sangstemme til å kjenne igjen!
Man kunne lett få bakoversveis av denne blåserekka!
Dette var en topp opplevelse, nå venter vi bare på neste stjerneinnrykk i Trondheim.
Solformørkelse i nord
I dag skulle man vært på Svalbard, gitt. Kameraet på Gretebu fanget en ekstra gyllen himmel over Tre Kroner i øyeblikket da sola stakk frem fra måneskyggen igjen. Bildeserien under viser utsikten fra flyplassen i Ny-Ålesund i minuttene før, under og etter solformørkelsen. Snedige greier, sant?
Det var på Svalbard og på Færøyene man kunne se den totale fasen av solformørkelsen i formiddag. Det er månen som skygger for sola når en slik formørkelse forekommer, og i våre områder er det lenge til neste gang – hele 46 år – og jeg tror kanskje at jeg ikke får med meg den. Datoen er 20. april 2061 klokken 02.52. Ettersom den skjer på natta, kan den ikke sees fra Trondheim. Så da så.
Også her i Trondheim kunne vi se en delvis formørkelse (93,4% av solskiva dekket), selv om den spektakulære koronaen ikke dukket opp her, heller ikke det merkelige midt-på-dagen-mørket. Bildet over er faktisk tatt med min svært så enkle mobiltelefon.
Været var spektakulært vakkert og klart på Svalbard, og også her i Trondheim var det nesten skyfritt første del av formørkelsen, så vi fikk med oss fenomenet fra orkesterplass på takterrassen på jobben.
Som den teknologibedriften vi er fikset vi raskt egnet utstyr for å se på sola – et lass med gamle floppydisker var ypperlige til formålet.
På denne nettsiden er det masse informasjon å finne om denne happeningen.
Som en kuriositet kan jeg nevne at måneskyggen denne gangen forlater Jorda ved nordpolen. Og fordi det også er vårjevndøgn 20. mars, inntreffer formørkelsen idet Sola for første gang kommer til syne etter et halvt års vintermørke – et sjeldent og morsomt sammentreff.
Jan-Erik Ovaldsen, astronom ved UiO
Oktoberfest
Vi har hatt vår helt egen oktoberfest denne helgen, med huset fullt og programmet likeså. En slags tjuvstart på Fredrik sin bursdag kan vi kanskje kalle det 🙂
Fredag kom Ida på bestemorbesøk på jobben, det var stor stas! Når det både finnes ei tavle å tegne på og varm sjokolade så må det jo være en bra plass å jobbe.
Lørdagens shoppingtur var også et høydepunkt, i alle fall for dem som fikk alt de pekte på … Ida fikk sjefe i eget kjøretøy og knallrøde støvler ble det fargerike punktum for handleturen. De var jo riktig knæsje også da!
For min del var det supert med en tur i fjæra. Der fikk hundene løpe rundt litt friere enn vanlig.
Småjentene fikk leke i slengtauene, tydeligvis like morsomt uansett alder 😉
Gutta kastet pinner, steiner og ball – og spiste kjeks på rastebenken. Selv om tåka lå tjukk over byen så var det ganske fint i sjøkanten i skumringen.
Lukas i fullt trav mot bølgene, han er nesten like tussete etter sjøen som jeg er.
Vesle Bjørn fikk sitte litt på fanget også, verden er fryktelig stor for en som er så liten …
Kaldt, gitt
Byens løse fugler
Jeg har skjønt at mange irriterer seg over fugler i byen. Det er ofte mange av dem, både duer, ender og måser. Kanskje de tiltrekkes av søppel? Hva med å prøve å holde byen litt renere da? Eller innføre forbud mot å mate duer og ender – jeg regner med de fort venner seg til at folk betyr mat.
Jeg synes ikke fugler i sentrum er plagsomt, tvert i mot – de hører med i bybildet. Endene langs Nidelva er trivelige og duene på Torvet kurrer så godslig. Men kanskje de plager noen, hva vet jeg. En lørdag i Trondheim midt i sommerferien traff vi denne gjengen. Folk på benkene, måser på biltakene. Litt tøffe, synes nå jeg. (Okei, de kunne kanskje sitte på noe annet en bilene til folk da…)
Jeg er litt enig med denne karen, skjønner du…
Gla’ i by’n min
Noen ganger kommer det som en bølge over meg – jeg er trondhjemmer. Noen ganger er jeg så innmari kry av denne byen, selv om jeg også kan irritere meg over ting (sånt som hører hjemme i valgkamp og blant folk som er engasjerte og jobber for endringer, forbedring eller bevaring). Og noen ganger slår det meg hvor glad jeg er for at vi har flyttet hit. At jeg er tilbake. Og når Åge kan lage en sånn kjærlighetserklæring til min by, så kjennes det greit å ha den andre delen av hjertet mitt i hans by, Namsos.