Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Første skoledag for sjetteklassingene mine i dag. Er det ikke bra typisk at det da klinker til med årets varmeste dag (omtrent kanskje i alle fall) og ikke det minste motivasjon for ungene til å tenke på lekser – og minimalt med motivasjon for mor til å begynne å legge trekk på nye bøker.

Vi fant på noe helt annet på ettermiddagen vi. Olav var i kjømda fra jobbtur og lovte å handle grillmat på vei hjem. Dermed tok vi en tur til Stavsjøen for en dukkert for to- og firbeinte gutter. Det var akkurat passe i 28°.

Lukas oppdager gleden ved å svømme sammen Tobias og Sondre

...og legger på svøm på egen labb

Tobias lokker med pinne, men en and frister kanskje mer?

Hoi, denne kan jeg fange, jeg kan jo svømme!

Endene var veldig tamme, det er tydelig at de er vant med å få godbiter av folk som er der. Og Lukas hadde nok for kort bånd på seg til at han rakk helt frem. Men likevel – morsomt å se at han har funnet seg til rette i det våte element. Etterpå hadde vi en herlig grillmiddag, og så kom isbilen og sørget for dessert. Vi får nyte sånne sommerettermiddager til fulle mens vi har dem!

Stakkars Lukas er veldig lettlært, han skjønner sammenhenger raskere enn han har godt av tror jeg. Akkurat som Pavlovs hunder lærte seg at lyden av en klokke betydde mat, så tror visst Lukas at en tur til tjønna betyr at han må hjem og dusje. For i dag ville han aldeles ikke ut i vannet, han kikket engstelig på meg og prøvde så vidt å vasse litt før han skyndte seg på land igjen.

Skal – skal ikke....

Det samme skjer når jeg finner frem godbitene også; han mistenker meg alltid for å ha en baktanke og er ytterst forsiktig med å komme for å få dem. Jeg tror jeg må bli rausere med godteri sånn at han ikke synes jeg er bare kjip.

Tilbake til striskjorta og havrelefsa etter ferien – det var full fart fra første stund. Da var det deilig å starte tidlig, og slutte tilsvarende tidlig. Ettermiddagen ble riktig så sommerlig, så vi tok med oss Lukas på tur rundt tjønna (Kinnsettjønna). Han var enda et hakk tøffere i vannkanten i dag, hentet pinne til og med.

Etter hjemkomsten ble det en tur i dusjen. Denne gangen med shampo og balsam igjen, ettersom det er veldig lenge siden forrige helvask. Så nok en gang dufter hunden akasie-honning og har skikkelig masse, fluffy pels!

Stakkars lille vovven, ingen protester men trives absolutt ikke...

Lukas har mye å gjøre nå når vi er hjemme igjen. Han må jo lukte på alt helt på nytt (eller lese hundeavisen, som naboen sier). Det blir ikke så lange turer i varmen og når vi holder på med så mye. Men det blir ganske mange små – jeg tror han setter pris på det også.

I dag gikk vi en av skogsløypene bortenfor huset. Det var akkurat som han sa takk, mamma – det var fint å komme hit igjen!

I morges våknet vi til sol. Det er jammen lenge siden vi har sett den. Jeg benyttet morgenturen med Lukas til å plukke liljekonvallene som står i full blomst rundt hytta. Det blir med en stor, velduftende bukett hjem. I skrivende stund pøser regnet ned igjen, så det var ikke veldig langvarig lysning.

Fantastisk søte og med utrolig nydelig blomsterduft

Lukas har halvbursdag og fyller seks måneder i dag. Gratulerer så masse med dagen, lille sjarmør! Siden han ikke leser blogger så kan jeg røpe at han skal få en ekstra lang og koselig tur i skogen i ettermiddag, og det skal nok vanke litt ekstra godsaker til middags også – et stykke fisk kanskje?

Lukas er seks måneder!

Vi gikk en tur på stien i dag. Stien langs Stavsjøen. Det var tørt og tilløp til sol, så turen ble kjempefin. Fiskekroken havnet i nærmeste furu på første kast, så fiskingen utgikk. Men vann, kaffe og saft til henholdsvis Lukas, meg, Olav og Sondre var godt nok. Lukas fikk trene masse på å finne oss igjen når vi gjemte oss etter tur. Han ble også temmelig frustrert hver gang noen gikk – det var tydelig at han ville ha telling og kontroll på flokken sin.

Sondre og Lukas koser seg ved Stavsjøen

Hunden er helt utslitt etter de to timene i skogen – han har sovet siden. Spørs om han skal våkne til kvelds og holde skikkelig leven?

I dag har det vært én regnskur. Hele dagen. Uten opphold. Dermed ble det også mest innedag, med unntak av en handletur og en bestemor- og farvisitt. Etter middag (lammekoteletter med fløtepoteter, sukkererter, squash og sjalottløk) var det fristende å synke sammen i sofaen. Men jeg visste at om jeg gjorde det kom jeg til å sovne. Og det er jo litt dumt på en lørdagskveld.

Jeg tok i stedet med meg Lukas ut. Vi startet i skogkanten i enden av gata og gikk helt nye veier. I mer enn en time gikk vi i nærområdet – mest i skogen, men også på veier vi ikke har gått før. Det regnet og regnet. Men det var en veldig trivelig tur, dessuten med veldig godt fottøy. Jeg liker å gå tur i regn jeg, og nå har jeg en kompis som blir med meg når som helst!

I dag kjøpte vi sjampo til Lukas. Det hadde jeg nesten ikke trodd ville skje. Jeg har tidligere bare brukt vann når han har blitt dusjet. Men med avleiringer fra diverse festlige møkkadunger i pelsen følte jeg behov for litt mer vaske-vask. Med på kjøpet fulgte også balsam, så det var litt av en luksusbehandling som ventet i dusjen etter turen. Nå sprader Lukas rundt og lukter akasie-honning – no less!

Familien har benket seg for Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest, og her er det vel bare å smile og kose seg gjennom den kvelden. Lykke til og måtte den beste vinne

Lukas har oppdaget skogen vi har rett utenfor døra. Det er nesten like herlig å løpe rundt her som på hytta! Vi har kjøpt en ny langline til ham som både er lenger og glattere enn den forrige – det betyr at den ikke hekter seg så lett fast, og han løper dermed så fritt at han ikke merker båndet i det hele tatt.

En liten rast på toppen – utsikt helt til flyplassen og omtrent to minutter hjemmefra

Det er mye spennende å se på i skogen, men bekjentskap med maurtua var ikke særlig morsomt. Det vil si – først var det veldig interessant, men da maurene beit var det ikke noen stas lenger…

Spennende med maur en liten stund...

Det var nydelig vær i dag, selv om temperaturen ikke var mye å skryte av. Jeg synes det var utrolig gledelig å endelig se små grønne skudd på kvistene – endelig! Da er det håp for våren, tross alt.

Endelig løvsprett!

Lukas med langsnor

Middagstilberedelsene venter, så nå løper vi hjem. God søndag til alle!

En glad valp galopperer hjemover

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet at jeg lengter etter vår, lys og varme. Det blir liksom en del gjentakelse når været er sånn som nå. At det skulle snø digre filler 3. mai, bli hvitt på bil og veranda – det hadde jeg ikke trodd, gitt!

Lukas snuser på alt!

Lukas og jeg har tuslet litt på tur i dag også. Det ser omsider ut som han setter mye mer pris på bar bakke han også, og det er innmari travelt å snuse på alt mulig. Jeg er spent på avslutningen på kurs i morgen kveld. Det er ikke måte på hvor flink han er til alt mulig både hjemme og når vi er i kjente omgivelser. Det blir rene eksamenen i morgen, og jeg håper i alle fall at jeg ikke ødelegger for en flink hund.

I dag var det veie-dag, og nå er Lukas akkurat 7 kilo. Kanskje har vekta hans flatet ut litt og ikke fortsetter å øke like bratt? Jeg prøver å finne ut om han får nok og riktig mat, for noen ganger ser det ut som han nesten sulter ihjel selv om han akkurat har fått mat. Ellers er han i kjempeform, leker og løper som han skal. Den nye favorittplassen er i vinduskarmen i stua, der han kan sitte og følge med på folk som kommer og går.

Men nå er det trening! Volleyball, altså